Galt å kutte kommunenes klimaordning

Klimasats gir støtte til kommuner og fylkeskommuner for lokale prosjekter som reduserer klimagassutslipp og bidrar til at Norge kan bli et lavutslippssamfunn. Mer enn 2.000 lokale tiltak over hele landet har mottatt støtte, og ordningen kan vise til gode resultater.

Vi har blant annet fått elektrifisering av bilparker, utslippsfrie anleggsplasser, utslippskutt fra gravearbeid, sirkulære verdikjeder, klimavennlig håndtering av overskuddsmasse, og systematisk arbeid med grønne krav i anbudsprosesser. Et helt konkret eksempel er Sirkula IKS på Hamar, som fikk støtte til å utnytte gass fra avfallsdeponiet til å produsere elektrisitet. Det gir alene en årlig utslippsreduksjon på 147 tonn CO2-ekvivalenter.

I praksis er Klimasats den eneste statlige ordningen for klimatiltak i kommunene. Den ble foreslått kuttet i fjor også, men SV fikk den inn igjen med en pott på 100 millioner kroner, en betydelig reduksjon fra året før. Men selv med redusert bevilgning, har klimatiltakene blomstret ute i kommunene det siste året.

Til forskjell fra støtteordninger gjennom Enova og Nysnø, er Klimasats rettet direkte mot konkrete omstillingsprosjekter i kommuner og fylkeskommuner. Og det er nettopp slike grønne innovasjoner som fører til faktiske utslippskutt og bidrar til en sirkulær økonomi.

Derfor er det direkte smålig å kutte en så liten bevilgning fra statsbudsjettet når den gir så gode resultater. Til sammenligning foreslår regjeringen å bevilge 6,4 milliarder kroner til en CO2-kompensasjonsordning for en håndfull store industrivirksomheter som driver kraftkrevende industri – bare for å hindre at de flagger ut til land med mindre streng klimapolitikk.

Ifølge FNs egne anslag må om lag to tredeler av utslippskuttene skje lokalt og regionalt for at vi skal nå bærekraftmålene. Da mener vi at det er uklokt å fjerne en støtte til lokale og synlige tiltak som kan samle folkelig støtte til den store klimaomstillingen vi må gjennom.

Eksempelets makt skal nemlig ikke undervurderes. Gjennom å realisere store og små klimaprosjekter, kan Klimasats-ordningen skape positive ringvirkninger fra kommune til kommune. Erfaring viser at det er lettere å få gjennom klimatiltak i kommunestyrer når det er en statlig pott å hente penger fra. Det hjelper også at nabokommunen kan smykke seg med vellykkede klimaprosjekter.

Vi vet at det diskuteres en rekke gode tiltak for å kutte klimagassutslipp i norske kommuner og kommunale selskaper. Men når kommuneøkonomien blir strammere, kan mange av tiltakene tape i kampen mot andre lovpålagte oppgaver som helse, omsorg og utdanning. Det er uheldig, siden det aldri har vært viktigere å samle støtte til den grønne omstillingen vi skal gjennom. Samfunnsbedriftene står derfor skulder ved skulder med KS i kravet om at Klimasats-ordningen ikke bare må tas inn i statsbudsjettet igjen, men også styrkes.