Ombruk er trendy, så hvorfor dør tilbudene?

For et par uker siden sto hundrevis av folk i kø utenfor butikken Fæbrik i Oslobukta. Strengt tatt vet vi ikke hva som rørte seg i alle som var der i mer enn en time for å bytte festklær denne dagen.

Men vi vet at ombruk er trendy.

Ombruk er det motsatte av å sløse. Og sløsing kræsjer med tidsånden. Å bruke ting på nytt, er selve motoren i en sirkulær verden. Likevel ser vi at ombruksløsninger dør – ofte før de kommer i gang.

Nobel Sustainability Trust ga sin bærekraftpris til Mathias Wackernagel. Hans begrep «overshoot» beregner verdens overforbruksdag.

Det er datoen da vi har brukt opp naturresursene som jorden kan gjenskape på ett år. Globalt var det 1. august. For oss i Norge var det 12. april.

Om alle forbrukte like mye som oss, ville vi trengt tre-fire jordkloder.

I disse tider dukker «Black Week»-tilbudene opp overalt og folk strømmer til butikkene. Vårt overforbruk er trolig på sitt verste. Så vi vil heller slå et slag for «Ombruksuka» – som markeres samtidig.

Denne uka samarbeider kommuner, frivillige organisasjoner og bedrifter om et felles mål: Å fremme ombruk og reparasjon i nærmiljøet.

For det er flust av private og frivillige initiativer, som klesbyttingen i Oslobukta. Så vel BUA-nettverket som loppemarkeder, klesbyttedager og ikke minst Finn, er med på å gi ting et lengre liv. Men nå trenger vi en skikkelig grønn u-sving.

I Asker legger kommunen ned ombruksbutikken (bak betalingsmur). Dette skulle være en fødselshjelp til private og ideelle aktører. Kommunestyret ville gjøre det enkelt for innbyggerne å velge brukt.

Men de måtte gi opp. Det ble rett og slett for dyrt.

Samtidig må reparatører legge ned. Det kaster for lite av seg, og det er vanskelig å ansette folk som kan faget.

Når markedet ikke leverer, og kommuneøkonomien er for trang, må staten på banen. Og vi mener at staten må satse på tre ting.

For det første må man fremme vedlikehold og reparasjoner. Ved å redusere eller kompensere moms på reparasjoner og reservedeler, vil det bli mer lønnsomt. Dessuten må reklamasjonsretten utvides, og gebyret på forbrukertvistsaker må fjernes.

For det andre må det bli billigere å velge brukt. Når ombruk taper mot billigbutikker og billig netthandel, blir det kjøp og kast. Så staten må bli tøffere i klypa mot alle som oversvømmer markedet med billigprodukter. Og næringsaktører som satser på ombruk og reparasjon, må få bedre vilkår.

For det tredje må det bli lønnsomt å bruke ting lenge. Lokale gjenvinningsstasjoner flommer over av fullt brukbare ting. Her har vi alle et ansvar. Men staten må jobbe for å endre holdninger. Og staten må gi oss beveggrunner for å bruke tingene våre lenger.

Det er på tide å ta ansvar – som individer, som næringsdrivende og som folkevalgte. Og det er faktisk håp. For unge trendsettere har gjort at ombruk er «in». Vi må bare få bort det som hindrer dem.

Det må bli enklere, billigere og mer lønnsomt å velge brukt.