Klimautvalget 2050 lanserer rapport

2050-mål må legges til grunn for alle beslutninger

Utvalgsleder Martin Skancke la fram utvalgets utredning, som ble overrukket den ferske klima- og miljøministeren Andreas Bjelland Eriksen.

Skrevet av:

Jill Johannessen

Publisert:

27. oktober 2023

Utredningen fra Klimautvalget 2050 ble lagt frem av utvalgsleder Martin Skancke fredag. Utvalget slår fast at alle beslutninger som tas i dag, må baseres på at så godt som alle klimagassutslipp må være fjernet for godt innen 2050.

Rapporten tar utgangspunkt i at 90–95 prosent av norske utslipp skal være fjernet i 2050, og kommer med en rekke anbefalinger om hvordan dette målet kan nås. I rapporten anbefaler utvalget hvordan rammene for all politikk bør være for at målene skal nås og at tempoet i omstillingen må økes,

- Å bli et lavutslippssamfunn avhenger av mange små og store beslutninger, i både offentlig og privat sektor. Disse beslutningene må ta utgangspunkt i hvor vi vil være i 2050. Det er ut fra dette perspektivet vi må finne gode løsninger på dagens utfordringer, sier Skancke.

Målet for 2050 innebærer at utslippene må være på kun 2,5–5 millioner tonn CO₂-ekvivalenter, mot dagens rundt 50 millioner tonn. Spørsmålet er ikke hvilke utslipp som skal reduseres, men hvilke små utslipp som gjenstår i 2050. Alt annet må bort, mener utvalget.

Utvalget har utredet konsekvenser og veivalg for de ulike sektorene, samtidig som det også foreslår omfattende endringer i hvordan selve klimapolitikken styres.

Her kan du lese rapporten og pressemelding.

Ressursknapphet og sirkulær økonomi

Omstilling til lavutslippssamfunnet handler om mer enn utslipp. Omstillingen innebærer en bred samfunnsomstilling som må starte nå. Å utsette omstillingen vil kunne føre til en dyrere, bråere og mer krevende omstilling på et senere tidspunkt, mener utvalget.

Utvalget peker på at omstillingen til et lavutslippssamfunn vil kreve ressurser som kraft, arealer, naturressurser og arbeidskraft og kompetanse. Alle disse ressursene er knappe. Derfor må løsningene være ressurseffektive, og ressursbruken i ulike sektorer må avveies mot hverandre. All økonomisk aktivitet må skje innenfor planetens tålegrenser og økonomien må bli mer sirkulær.

- All politikk og alle beslutninger må ta utgangspunkt i at alle ressurser er knappe. Vi må prioritere løsninger som reduserer bruken av knappe ressurser som kraft, areal og mineraler, sier Skancke.

- Vi er glade for at utvalget legger stor vekt på at omstilling handler både om utslippskutt og hvordan vi skal få til å omstille økonomien til å bli er mer sirkulær og fornybar. Det er kun ved en reell og varig omstilling at vi kan utvikle bærekraftige og effektive kommunale tjenester, skape nye grønne arbeidsplasser og tiltrekke oss kompetent arbeidskraft, sier administrerende direktør i Samfunnsbedriftene Øivind Brevik.

Alt henger sammen med alt, sa utvalgsleder Scanke. Derfor må vi ha et utslippsbudsjett hvor alle sektorer inngår, og ressursbruken i ulike sektorer må avveies mot hverandre

Når ikke målene for materialgjenvinning

Klimautvalgets rapport slår fast at Norge ikke kommer til å nå målene om materialgjenvinning med dagens politikk. Det synet deler Samfunnsbedriftene.Rapporten påpeker at Norge og EU operer med ulike definisjoner av avfall, samtidig som Norge følger EU-målene, noe som gir uheldige konsekvenser for kommunale avfallsselskap i deres måloppnåelse.

Til grunn for EUs mål for forberedelse til ombruk og materialgjenvinning er kommunalt avfall, som inkluderer både husholdningsavfall og lignende næringsavfall. I Norge førte en endring av forurensningsloven i 2004 til at man splittet like typer avfall basert på om de kom fra husholdninger eller næringslivet, der kommunene har ansvar for kun husholdningsavfallet.

Dette bidrar til mindre effektiv avfallshåndtering og at vi ligger enda lenger unna materialgjenvinningsmålene for 2025, 2030 og 2035.

- Samfunnsbedriftene har lenge pekt på behovet for å harmonisere definisjoner med EU, sier Svein Kamfjord, direktør i Samfunnsbedriftene Avfall og ressurs.

Utvalget påpeker videre at «det arbeides med virkemidler som skal øke andelen avfall som forberedes til ombruk og materialgjenvinning, men virkemidlene er trolig ikke tilstrekkelige til å nå EU-målene. Det er behov for større endringer for å komme i mål».

-Vi er enig med klimautvalget i at virkemidlene ikke er tilstrekkelige og det må større endringer på plass. Samfunnsbedriftene har gang på gang påpekt at det trengs sterkere lut til for å komme i mål. Myndighetene ser for ensidig på kommuner og deres selskaper som mål for regulering, mens store deler av den øvrige verdikjeden slipper unna. Hva som til slutt blir avfall avgjøres når produktet lages, derfor må hele verdikjeden få krav som totalt gir mindre avfall. Strengere produsentansvarsordninger som stiller forurenseren til ansvar – herunder produsent/importør – er kanskje de viktigste tiltakene å innrette slik de er tenkt fra EUs side, avslutter Kamfjord.

Rapporten kommer til å bli lest med stor interesse og Samfunnsbedriftene Avfall og ressurs vil utarbeide mer detaljerte innspill i høringsprosessen som kommer.

Trenger en nasjonal energiplan

Klimautvalget 2050 foreslår å etablere en nasjonal energiplan for å nå målet om å kutte utslippene med 90-95 prosent innen 2050. Dette er i tråd med Samfunnsbedriftenes innspill i tidligere høringsrunder til Klimautvalget og Energikommisjonen, der vi foreslår at vi trenger en helhetlig energiplan for Norge, som sikrer nok kraft til å møte samfunnets behov.

- Vi er veldig fornøyde med at Klimautvalget peker på behovet for en nasjonal energiplan. Vi tror en nasjonal energiplan vil vise enda tydeligere hvordan energi- og klimapolitikken henger sammen, og at dette vil ansvarliggjøre politikerne på en helhetlig måte, sier Truls Wickholm, direktør i Samfunnsbedriftene Energi.

En slik plan må jevnlig fremmes til Stortinget der gap mellom forventninger og/eller utvikling blir foreslått kompensert i realistiske handlingsplaner som lar seg gjennomføre innen et rimelig tidsperspektiv.

- Samfunnsbedriftene er også veldig fornøyd med at utvalget sier at vi må ha sterke virkemidler for å øke produksjonen av fornybar energi slik at den kan erstatte fossile energibærere. Dette betyr at vi må ha sterkere insentiver for å bygge både mer kraft, men også mer nett raskere enn det vi gjør i dag hvis vi skal lykkes med klimaomstillingen, sier Wickholm.

Kommunene får et lovfestet ansvar for å bidra i omstillingen

Klimaomstillingen frem mot 2050 er så omfattende at også selve det norske styringssystemet må endres, mener utvalget, og endringen må skje raskt. Styringssystemet må baseres på tre hovedpilarer – planlegge, gjennomføre og evaluere.

Utvalget mener at planer og beslutningssystemer må ta utgangspunkt i at Norge skal være et lavutslippssamfunn i 2050 og foreslår derfor at:

Utslippsbudsjettet for 2050 må være utgangspunktet for all planlegging; Stortingsmeldinger, budsjettforslag og lovforslag må vurderes i lys av hvilken betydning beslutningen vil ha på et knapt utslippsbudsjett i 2050.
Alle de viktigste styrings- og politikkdokumentene skal ta utgangspunkt i klimamålene. Det gjelder de årlige budsjettdokumentene, Nasjonal transportplan og Perspektivmeldingen.
Kommunene får et tydelig og lovfestet ansvar for å bidra i omstillingen til et lavutslippssamfunn, og staten må legge til rette for at kommuner kan føre en ambisiøs klimapolitikk.
Nasjonale myndigheter setter klare rammer for kommunenes ansvar i arealpolitikken slik at nasjonale mål for klima og natur blir nådd, dvs. at nedbygging av naturlige arealer begrenses vesentlig.

Å sette en pris på utslipp av klimagasser har vært og bør fortsette å være viktig i norsk klimapolitikk. Men prising fungerer ikke for alle utslipp når så å si alle utslipp skal fjernes for godt. Derfor mener utvalget at man i større grad bør bruke mer sammensatte pakker med virkemidler. Både pedagogiske virkemidler, avgifter, subsidier, påbud og forbud har en rolle å spille for å få til en god omstilling. Slik kan man også få synliggjort at omstillingen handler om samfunnet, ikke om utslippene.