Skal jobbe med bærekraftrapportering

– Kraftselskapene må gå foran som et godt eksempel

Ung kvinne med langt, brunt hår står til høyre for skiltet til Voss Energi

Anna Hjelmevoll skal jobbe med Voss Energi sin bærekraftsrapportering. Foto: Marte Ramsøy / Voss Energi

Skrevet av:

Publisert:

29. februar 2024

– Det er kanskje ikke alle som tenker at det er nødvendig å ha bærekraftrapportering, men dette er viktig for oss, sier Anna Hjelmevoll i Voss Energi, som ligger i forkant av lovpålagte kravene som kommer.

Anna har fått oppgaven med å forberede og gjennomføre kraftselskapets bærekraftrapportering. Vi har derfor tatt oss en prat med henne for å forstå litt mer om hva rapporteringen har å si for kommunalt eide selskap.

Hva er egentlig bærekraftrapportering? Hvilke rammeverk og standarder skal gjelder for rapportering på bærekraft? Det er noe av det Voss Energi må finne svarene på før kravene blir gjeldende for de fra 2025. Selskapet jobber derfor nå med kompetanseheving for å være klar når startskuddet går.

Viktig at kraftselskapene jobber med bærekraft

Anna svarer engasjert på spørsmål om hvorfor kraftselskapene skal jobbe med bærekraft og bærekraftrapportering.

– Det er viktig at store selskap går foran som et godt eksempel på bærekraft, både når det kommer til miljø og bærekraftig drift. Voss Energi er jo et lokalt selskap med sterk lokal tilknytning, i likhet med mange andre kraftselskap. Det gjør det jo ekstra viktig å gå foran og være åpen om de tingene man gjør.

– Du skal jobbe med bærekraftrapporteringa hos Voss Energi. Hva betyr egentlig det?

– Jobben min nå er å finne ut hva bærekraftrapporteringen betyr for Voss Energi, og hva vi skal rapportere. Det vil si at jeg skal jobbe både med revisorer og analytikere for å få innspill til hva som er viktig å fokusere på, sier Anna.

– Det blir spennende å se når vi skal i gang med alt. Voss Energi er jo et konsern med flere ulike selskap som driver med mange forskjellige ting, som kraftproduksjon, bredbånd og fjernvarme. Disse bransjene vil trigge ulike ting i rapporteringen. Nå handler det om å finne ut hva vi skal rapportere på, fortsetter hun.

Bilde av en oppdemmet elv og et kraftverk med foss og laksetrapp.

Palmafossen Kraftverk fikk Samfunnsbedriftenes Bærekraftspris for 2024. Foto: Voss Energi/Sverre Hjørnevik

I front på bærekraft

Voss Energi har ikke bare egen ansvarlig for bærkraftsrapportering. De vant også Samfunnsbedriftenes Bærekraftspris for 2024, som du kan lese mer om, her;

Voss Energi vant Samfunnsbedriftenes Bærekraftspris for 2024

Unngår «skjegget i postkassa»

Anna deltok på Samfunnsbedriftenes kurs om bærekraftrapportering for å få mer informasjon om både hva det er, og hvilke krav som vil gjelde de ulike bransjene.

– Hvordan tar Voss Energi i bruk tiden frem mot 2025, for å være forberedt?

– Kravet er gjeldende fra 2025, og første rapport skal inn i 2026, det gir Voss Energi tid til å forberede seg og få en god struktur på plass. Det handler om å gjøre et godt forarbeid med informasjonen som skal med, slik at mye står klart i forkant. Da slipper vi å stå der med «skjegget i postkassa» i 2026, forteller Anna.

Det var selskapets revisor som signaliserte at kravene fra 2025 også vil gjelde for Voss Energi. Da tok ledelsen grep og ansatte Anna. Hun får det som trengs av kurs og opplæring. Selv forteller hun at det er et stort fokus på utvikling i hele organisasjonen.

Nettopp dette mener også direktør for Samfunnsbedriftene Energi, Truls Wickholm at flere bør gjøre.

Kan lære av Voss Energi

– Det er kjempeviktig at våre medlemmer er bevisste på hva som kommer av rapporteringskrav og når de blir omfattet av regelverket. Voss Energi ønsker å være i forkant og her tror jeg mange kan lære av dem, sier Wickholm.

Voss Energi prøver å bruke intern kompetanse så godt det lar seg gjøre, og legger til rette for kursing slik at det er mulig.

– Jeg skal for eksempel også delta på Samfunnsbedriftenes kurs i bærekraftrapportering i mars, forteller Anna. Dette blir da hennes andre kurs på området i løpet av kort tid.

Må utnytte egen kompetanse bedre

Anna ble ansatt for et år siden for å jobbe med kundehenvendelser, og nå har hun også ansvaret for bærekraftsrapporteringen. En observant sjef så at det lå mer potensiale i henne.

– At jeg skal jobbe med dette bunner egentlig i at jeg har en relevant utdanning og at det ligger en ubrukt ressurs i meg som ansatt i Voss Energi.

– Da må jeg jo spørre hva du synes om Samfunnsbedriftenes kurs om bærekraftrapportering?

Her trekker Anna frem relevansen av å lære av medlemmer i fra de andre bransjene i Samfunnsbedriftene

– Det var veldig bra! Det har vært gode gruppediskusjoner og veldig lærerikt å høre hvordan ulike bransjer angriper dette. Renovasjonsbransjen for eksempel, har jo helt andre ting de må fokusere på.

Bilde av en oppdemmet elv, men en laksetrapp i forkant med vann som renner gjennom.

Den nye laksetrappa som Voss Energi vant Samfunnsbedriftenes Bærekraftspris for. Foto: Voss Energi/Sverre Hjørnevik

Utfordrende å begrense seg

– Hvilke utfordringer står de kommunalt eide bedriftene i Norge overfor når det kommer til bærekraftrapportering?

– Å begrense seg. Slik jeg har forstått det, kan du kan rapportere i det uendelige. Ulike bedrifter vil ha ulike krav, men ta for eksempel CO2-utslipp, hvordan skal man finne ut hvor mye utslipp man faktisk har? Hvilken aktivitet tar man med og ikke? Så en del av arbeidet er definitivt også å finne ut av hvordan man finner ut av det.

Andre utfordringer Anna nevner, er underleverandører som ikke følger åpenhetsloven.

– Dersom man har underleverandører som ikke følger åpenhetsloven kan det være utfordrende å finne ut av hvordan arbeidsforholdene der er.

– Dere er jo langt ifra de eneste som skal i gang med denne rapporteringa fra 2025 – hva vil du tipse Samfunnsbedriftenes medlemmer om?

– Kom i gang! Bare start, du må begynne en plass. Det er mye å komme seg gjennom, og alle dokumenter fra EU kan virke uoverkommelige, men man må komme i gang.

Kurs i bærekraftrapportering for samfunnsbedrifter

Samfunnsbedriftene arrangerer jevnlig kurs om bærekraftrapportering for samfunnsbedrifter. Neste runde går digitalt, 12. mars 2024. Les mer i faktaboksen til høyre.

Om bærekraftsrapportering

Bærekraftsrapporteringen kommer med innføringen av Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD) i EU, som setter standard for hvordan selskaper skal kommunisere sitt arbeid med bærekraft frem mot 2030 og 2050. Dette innebærer at selskaper må rapportere mer detaljert og presist om sin bærekraftsstrategi, planer, mål og resultater.

Kort sagt handler bærekraftsrapportering om å gjennomføre analyser og rapportere på selskapets miljøpåvirkning og sosiale og økonomiske forhold. Det er viktig å innlemme kravene i virksomhetens styringssystemer for å sikre ansvarlig praksis og transparent kommunikasjon. Dette vil bidra til å adressere både risiko og muligheter knyttet til bærekraft.

CSRD bygger på prinsippet om at for å kunne vurdere og sammenligne selskaper, trenger aktører i finansmarked og andre interessenter både informasjon om hvilken påvirkning selskapers virksomhet har på bærekraftsforhold og hvordan det påvirker selskapers mulighet til langsiktig verdiskaping.

Det er krevende, men formålet er å bidra til konkurransefortrinn, lavere kostnader, bedre omdømme og merkevare, samt styrket bedriftsprofil, I tillegg er det viktig å vurdere risiko og muligheter knyttet til klimaeffekter og ha en god styringsprofil med klare beslutningsveier. Kravene innføres trinnvis.

Les mer: NOU 23: Bærekraftsrapportering

Les mer om

Energi

#bærekraft

#bærekraftsrapportering

#Energi

Kurs om bærekraftsrapportering

Når og hvor: 12. mars 2024, digitalt. Påmeldingsfrist 10. mars

Kurset gir innføring i viktige prinsipper for rapportering, med utgangspunkt i standarden Global Reporting Initiative og kravene fra EU. Kurset består av forelesninger og gruppearbeid/erfaringsutveksling blant deltakerne.

Dette ser vi nærmere på:

Nåværende og forventede fremtidige krav fra myndigheter og EU – hva er relevant for samfunnsbedrifter?
Oversikt over verktøy, metoder for rapportering av samfunnsansvar (klimaregnskap og åpenhetsloven), sertifiseringer, retningslinjer og standarder – hva er relevant for samfunnsbedrifter?
Bærekraftsrapporten steg for steg

Kurset passer for: Daglige ledere, bærekraftsansvarlige, fagledere innen HMS, juridisk, miljø, HR, kommunikasjon/marked.

Les mer her.

Tina Melfjord