I går ble det brudd i forhandlingene om ny avtale om et mer inkluderende arbeidsliv, også kjent som IA-avtalen. Avtalen ble første gang inngått i 2001 mellom staten og partene i arbeidslivet. Målet er å få ned sykefraværet og redusere frafall fra arbeidslivet.

– I dag konstaterer jeg at vi ikke kommer i mål. Vi kommer ikke til å klare å bli enige om en forlengelse av dagens IA-avtale. Det synes jeg er skuffende. Jeg hadde et stort ønske om at vi skulle få til dette, sa arbeidsminister Tonje Brenna (AP) på en pressekonferanse etter krisemøtet i går.

 som ble sendt ut etter møtet, sier hun at hun i det lengste hadde en tro på at partene var villige til å strekke seg for å komme fram til en enighet.

– At partene i arbeidslivet ikke er blitt enige om en ny IA-avtale betyr på ingen måte at jobben for å få ned sykefraværet stopper opp, sier Brenna.

Administrerende direktør Øivind Brevik i Samfunnsbedriftene sier at det ikke vil gi noen umiddelbare konsekvenser når arbeidslivet fra nyttår står uten en IA-avtale.

– Selv om IA-avtalen ikke videreføres, vil dagens sykepengeordning fortsette. Arbeidstakerne i våre medlemsbedrifter vil fortsatt ha full lønn under sykdom i inntil ett år. Dette gjelder alle arbeidstakere som følger tariffavtalene i statlig og kommunal sektor, sier Brevik.

Han mener at det er beklagelig at partene ikke kom fram til enighet om en ny IA-avtale, men ønsker å tone ned dramatikken.

– Dette hindrer oss ikke i å vedlikeholde og utvikle tiltak for å redusere sykefraværet. Det er fortsatt god dialog mellom partene. Samtidig kan vi benytte denne muligheten til mer kunnskapsinnhenting om hvordan sykelønnsordningen påvirker sykefraværet.

Norge har det høyeste sykefraværet i verden, og fra 2018 til 2023 økte sykefraværet med 17,5 prosent, stikk i strid med formålet i IA-avtalen.

På gårsdagens krisemøte var partene enige om de fleste punktene i en ny IA-avtale, men det ble steile fronter om sykelønnsordningen, hvor arbeidsgiversiden ikke var villige til å frede ordningen for endringer i fire år.

– En IA-signatur fra NHO ville innebåret en oppfordring til Stortinget om å frede sykepengeordningen i fire nye år. En slik oppfordring vil vi ikke gi i en tid hvor sykefraværet slår nye rekorder, sier administrerende direktør Ole Erik Almlid i NHO.

 sier han at NHO vil fortsette å jobbe for lavere sykefravær, selv uten en fornyet IA-avtale.

Nestleder Steinar Krogstad i LO omtaler bruddet i forhandlingene om IA-avtalen som et tilbakeskritt for norsk arbeidsliv 

 som ble sendt ut etter forhandlingsbruddet.

Det er imidlertid ulike oppfatninger på arbeidstakersiden om hvorfor forhandlingene ikke førte fram. 

 beskylder Akademikerne LO for å snakke usant når de hevder at det bare er arbeidsgiverne som har skylda for bruddet.

– LO hevder at de forsvarer sykelønnsordningen, men i realiteten setter de den i spill. Det at vi ikke har en IA-avtale rammer først og fremst arbeidstakerne, sier leder Lise Lyngsnes Randeberg i Akademikerne.

KS gikk i går sammen med NHO, Virke og Spekter om 

 hvor de sier at de ikke vil binde opp en framtidig regjering med en fredning av sykelønnsordningen.

– Arbeidsgiverorganisasjonene mener en slik fire års fredning er uansvarlig i en tid hvor Norge har verdens høyeste sykefravær og hvor vi ikke har nok kunnskap om hvordan innretningen av sykepengeordningen kan bidra til å redusere sykefraværet, heter det i uttalelsen.

, sier arbeidslivsdirektør Tor Arne Gangsø i KS at det er viktig for KS og kommunesektoren å fortsette å samarbeide med arbeidstakernes organisasjoner om godt arbeidsmiljø og lavt sykefravær – både lokalt i kommunene og sentralt.

– Det er ingenting i veien for at partene i arbeidslivet og regjeringen kan samarbeide om gode tiltak, også uten den typen IA-avtale vi har hatt fram til nå, sier Gangsø.

KS har i forhandlingene tatt til orde for en grundig utredning av sykelønnsordningen, for å få mer kunnskap om hvordan den virker på sykefraværet. Eventuelle endringer i ordningen må bygge på ny kunnskap og bidra til at sykefraværet faktisk går ned.

I politisk kvarter på NRK Radio torsdag morgen, åpnet også arbeidsminister Tonje Brenna for å skaffe mer kunnskap om hvordan sykelønnsordningen har fungert.

Et praktisk virkemiddel i IA-arbeidet har vært utvidet bruk av egenmelding.

– Samfunnsbedriftenes medlemmer kan videreføre de ordningene de har selv om partene i arbeidslivet ikke har blitt enige om videreføring av IA-avtalen, sier Øivind Brevik.

Folketrygdloven gir en generell rett til å bruke egenmelding for opptil tre kalenderdager om gangen. Men loven åpner også for at arbeidsgivere kan gi rett til å bruke egenmelding utover disse tre dagene innenfor arbeidsgiverperioden på 16 dager. Dette forutsetter at arbeidsgiveren drøfter saken med de tillitsvalgte før det gis en utvidet rett til å bruke egenmelding. Dette er regulert i folketrygdloven § 8-24.

– Så lenge arbeidsgiver følger disse retningslinjene og sørger for å ha dialog med de tillitsvalgte, er det fortsatt handlingsrom til å tillate utvidet bruk av egenmeldinger i henhold til folketrygdloven. Det er altså ikke nødvendig med en IA-avtale for å ha en ordning med utvidet bruk av egenmelding, sier Brevik.

Avtalen mellom staten og partene i arbeidslivet om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) har som mål å få ned sykefraværet og redusere frafall fra arbeidslivet.

NHO, KS, Virke, Spekter, LO, YS og Akademikerne er arbeidslivets parter i avtalen.

IA-Avtalen ble inngått første gang i 2001, og er siden blitt fornyet fire ganger, senest i 2019.

Målet med IA-avtalen er å redusere sykefraværet med ti prosent sammenlignet med 2018. I tillegg ønsker partene at frafallet fra arbeidslivet skal reduseres.

Avtalen gjelder for alle landets bedrifter, med visse vilkår.

Dette betyr bruddet i IA-forhandlingene for din bedrift

Ingen IA-avtale fra nyttår:

Egenmelding gjelder ved fravær fra jobben ved egen sykdom og kan brukes fire ganger i løpet av en periode på 12 måneder. Reglene om egenmelding står i 

.

Folketrygdlovens bestemmelse er en minimumsordning, og alle virksomheter kan bruke en utvidet rett til egenmelding i inntil hele arbeidsgiverperioden.

I den nye IA-avtalen anbefales virksomheter som i dag har utvidet egenmelding å fortsette med det. Virksomheter som i dag ikke har utvidet egenmelding, anbefales å vurdere å innføre en slik ordning.

Bakgrunnen for dette er at partene i avtalen mener at ordningen med utvidet egenmelding har vært et godt og hensiktsmessig virkemiddel for å fremme dialog på arbeidsplassen og avlaste helsevesenet med oppfølgingen av korttidssykefravær.

Ordningen i den gamle IA-avtalen ga rett til åtte egenmeldingsdager i løpet av en arbeidsgiverperiode på 16 dager, og 24 egenmeldingsdager i løpet av en periode på 12 måneder. Partene i den nye IA-avtalen har foreslått at det i folketrygdloven hjemles en plikt for arbeidsgiver til å drøfte utvidet rett til egenmelding med de tillitsvalgte.

Inntil dette skjer, anbefales det at arbeidsgiver drøfter innføring av utvidet egenmelding med de tillitsvalgte. Drøfting innebærer at ved uenighet er det arbeidsgiver som bestemmer.

For energibedriftene er rett til bruk av egenmelding inntil åtte dager om gangen i arbeidsgiverperioden tariffestet (§ 8-2.3.1 i begge energiavtalene).

Plikten til systematisk oppfølgning av sykefraværet er lovfestet i 

. Som et ledd i denne oppfølgingen anbefaler KS Bedrift at det utarbeides en sykefraværsrutine som også inkluderer bruk av egenmelding og at den gjøres kjent og er tilgjengelig for alle ansatte.

Hensikten med rutinen er å sikre at oppfølgingen under sykefravær er i tråd med lover og regler. Rutinen skal bidra til at ledere og ansatte føler seg trygge i oppfølgingsfasen og at den ansatte kommer raskest mulig tilbake i arbeid og aktivitet.

Det finnes ingen trylleformel som løser all sykefraværsproblematikk. Det kan være flere innsatsfaktorer som har betydning.

KS Bedrift anbefaler at det jobbes systematisk i bedriften for å finne de faktorene som er viktige og som gir effekt i forhold til å skape et arbeidsmiljø med lavt sykefravær, for eksempel kompetansemobilisering (bruk av eksisterende kompetanse), mestringsorientert ledelse og mestringsklima (Linda Lai og 

Utvidet egenmeldingsordning – hva gjelder?

IA-avtalen 2019 - 2022:

Arbeidet med å skape et inkluderende arbeidsliv skjer i den enkelte virksomhet. Arbeidsplassen er hovedarenaen for IA-arbeidet. En viktig forutsetning for å lykkes, er godt partssamarbeid.

For å få bistand og støtte til arbeidet med IA-avtalens mål og innsatsområder på den enkelte arbeidsplass, kan virksomheter inngå samarbeid med 

NAVs bistand og kompetanse vil være et sentralt virkemiddel for virksomhetens IA-arbeidet. Det skal være en dokumentert dialog mellom partene i virksomheten, det vil si både ledelse, tillitsvalgte og verneombud, før NAV Arbeidslivssenter yter bistand.

Nedenfor finner du hovedpunktene i den nye IA-avtalen:


Partene er enige om to nasjonale målsettinger:

sykefraværet skal reduseres med 10 prosent sammenlignet med årsgjennomsnittet for 2018

frafallet fra arbeidslivet skal reduseres. Innsatsområdene er 

Hele arbeidslivet får tilgang på arbeidslivssentrenes ressurser. NAV Arbeidslivssenter og den enkelte virksomhet får også større handlingsrom til selv å bestemme hvordan de vil samarbeide.

Målrette innsatsen mot bransjer og sektorer som har potensial for å redusere sykefravær og frafall gjennom bransjeprogrammer.

Etablere en ny arbeidsmiljøsatsing med vekt på kunnskapsutvikling, formidling og veivisning i forebyggende arbeidsmiljøarbeid. En nettportal på Arbeidstilsynets nettsider skal formidle kunnskap og kompetanse om effektivt forebyggende arbeidsmiljøarbeid.

Forsøk med kompetansetiltak for langtidssykemeldte som på grunn av sykdom eller skade ikke kan komme tilbake til sin tidligere arbeidsgiver.

Virksomheter som i dag har utvidet egenmelding kan og bør fortsette med det. I avtalen oppfordres virksomheter som i dag ikke har utvidet egenmelding til å vurdere dette. Det blir også foreslått at det innføres en plikt for arbeidsgiver til å drøfte utvidet rett til egenmelding med de tillitsvalgte. Det innebærer at flere arbeidstakere enn i dag kan få mulighet til utvidet egenmelding.

Regjeringen vil ikke foreslå endringer i sykelønnsordningen i avtaleperioden, med mindre partene blir enige om noe annet. Det presiseres i avtalen at partene likevel kan diskutere problemstillinger knyttet til sykelønn.

Den nye IA-avtalen - her er hovedpunktene

Inkluderende arbeidsliv:

Det overordnede målet for IA-samarbeidet er å bedre arbeidsmiljøet, styrke jobbnærværet, forebygge og redusere sykefravær og hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet.

IA-avtalen består av en sentral og en lokal del. Den sentrale delen setter tre mål: å redusere sykefraværet, øke andelen med redusert arbeidsevne i arbeidslivet og å øke yrkesaktivitet for eldre arbeidstakere. 

For å få bistand og støtte til arbeidet med IA-avtalens mål og innsatsområder på den enkelte arbeidsplass, kan virksomheter inngå samarbeid med sitt 

#IA-avtalen

Dette betyr bruddet i IA-forhandlingene for din bedrift

Utvidet egenmeldingsordning – hva gjelder?

Den nye IA-avtalen - her er hovedpunktene

Hva er inkluderende arbeidsliv?

Les mer om ...

Hold deg oppdatert!