Enighet om ny IA-avtale:
– Viktig med mer kunnskap om sykefravær
Partene i arbeidslivet ble i går enige om en ny IA-avtale. Fra venstre: Lise Lyngsnes Randeberg (Akademikerne), Steffen Handal (Unio), Gisle Norheim (Digitaliserings- og forvaltningsdepartemenet, DFD), Steinar Krogstad (LO), Hans Erik Skjæggerud (YS), arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna, Bernt-Gudmund Apeland (Hovedorganisasjonen Virke), Nina Melsom (NHO), arbeidslivsdirektør Tor Arne Gangsø (KS) og Anne-Kari Bratten (Spekter) Foto: Simen Gald / Arbeids- og inkluderingsdepartementet
Skrevet av:
Steinar Q. Andersen
Publisert:
13. februar 2025
– Vi er glade for at det er enighet om en ny IA-avtale, og støtter en bred kunnskapsinnhenting. Vi trenger mer kunnskap om årsakene til sykefravær og frafall, og ikke minst om hvilke tiltak som er virkningsfulle for å få ned fraværet.
Det sier assisterende direktør Barbro Noss i Samfunnsbedriftene.
– Sykefraværet har forandret seg de siste årene, ikke minst etter koronapandemien, og vi har ikke nok kunnskap om hva dette skyldes. Derfor er vi glade for at en bred kunnskapsinnhenting har vært en sentral del av å lande den nye IA-avtalen, sier Noss.
To måneder siden brudd
Selv om det fortsatt er uenighet om sykelønnsordningen, ble det i går enighet om en ny IA-avtale. Det skal gjelde i perioden 2025-2028.
– Vi er enige om en ny avtale for inkluderende arbeidsliv, og at en kraftigere innsats må til for å få ned sykefraværet. Partene har strukket seg langt for å finne en felles enighet, og det er bra. En ny IA-avtale forplikter oss alle. Vi får til mer i fellesskap enn hver for oss, sa arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) på en pressekonferanse etter at partene i arbeidslivet møttes igjen i går.
Da var det gått drøyt to måneder siden de samme partene ga opp å bli enige om en ny IA-avtale som skulle gjelde fra 1. januar.
Enige – og uenige
Mens LO stilte krav om at sykelønnsordningen skulle fredes i fire år, ville ikke NHO gå med på mer enn 18 måneders freding.
– En IA-signatur fra NHO ville innebåret en oppfordring til Stortinget om å frede sykepengeordningen i fire nye år. En slik oppfordring vil vi ikke gi i en tid hvor sykefraværet slår nye rekorder, sa administrerende direktør Ole Erik Almlid i NHO den gangen.
Norge har det høyeste sykefraværet i verden, og fra 2018 til 2023 økte sykefraværet med 17,5 prosent, stikk i strid med formålet i IA-avtalen.
Partene ser fortsatt ulikt på sykepengespørsmålet, men det er enighet om den videre prosessen for hvordan de skal jobbe sammen for å få ned sykefraværet.
Trenger mer kunnskap
I en pressemelding skriver regjeringen at den nye IA-avtalen legger opp til:
- Mer arbeid med arbeidsmiljø for å forebygge sykdom
- Bedre sykefraværsoppfølging av arbeidstakere og mer vekt på pliktene alle har.
- Forsterket innsats på den enkelte arbeidsplass
- Innhenting av mer kunnskap om sykefravær og tiltak som kan forhindre at så mange faller ut av arbeidslivet.
– I avtalen inngår det at partene vil bruke 2025 og 2026 til en bred kunnskapsinnhenting om sykefraværet. Basert på kunnskapen som følge av denne avtalen vil partene bruke 2027 og 2028 til å diskutere behov for justering og iverksetting av eventuelle nye tiltak, skriver regjeringen.
Flere virkemidler fra forrige IA-avtale blir videreført. Det gjelder for eksempel bransjeprogrammene og arbeidsmiljøsatsingen som retter seg mot forebyggende arbeid og gode arbeidsmiljø.
Tydeligere rolle for fastlegen
I den nye IA-avtalen legges det vekt på at man skal intensivere og målrette sykefraværsoppfølgingen.
– Partene mener at det er rom for bedre etterlevelse av forpliktelsene, og at det er behov for tiltak for økt innsats fra alle aktører i sykefraværsoppfølgingen, heter det i avtalen.
I avtalen nevnes det at oppfølgingsressursene i NAV må målrettes bedre, at de må gi mer aktiv veiledning og informasjon om sykefraværsoppfølging, og at også fastlegene skal ha en tydeligere rolle:
– Sykmelders portvaktrolle og arbeid med å gjøre gode vurderinger av den sykmeldtes muligheter for å være helt eller delvis i jobb må styrkes, står det i avtalen.
Fornøyd
Barbro Noss sier at både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden var innstilte på å samarbeide om å få ned sykefraværet – selv uten en ny IA-avtale.
– Det viktigste er jo at alle er enige om at vi må få ned sykefraværet og redusere utenforskapet, og at vi må bruke kreftene på det, i stedet for å sitte på hver vår tue og la være å snakke sammen. Men nå som det foreligger en ny avtale, og det også innebærer en bred kunnskapsinnhenting, tror jeg samarbeidsklimaet blir bedre – til tross for at det fortsatt er uenigheter om sykepenger, sier Noss.
Fakta
Avtalen mellom staten og partene i arbeidslivet om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) har som mål å få ned sykefraværet og redusere frafall fra arbeidslivet.
NHO, KS, Virke, Spekter, LO, YS, Unio og Akademikerne er arbeidslivets parter i avtalen.
IA-Avtalen ble inngått første gang i 2001, og er siden blitt fornyet fire ganger, senest i 2019.
Den siste IA-avtalen gikk ut ved nyttår, og Norge stod uten en gjeldende avtale fordi partene ikke ble enige i forhandlingene før jul.
Målet i den forrige IA-avtalen var å redusere sykefraværet med ti prosent sammenlignet med 2018. I tillegg ønsket partene at frafallet fra arbeidslivet skulle reduseres.
Den nye avtalen som det nå er blitt enighet om, gjelder i perioden 2025-2028.
Avtalen gjelder for alle landets bedrifter, med visse vilkår.
Last ned den nye IA-avtalen
Hold deg oppdatert!
Vi gir deg siste nytt fra skjæringspunktene mellom fag og politikk, og mellom arbeidsliv og jus. Du får relevante og forståelige nyheter rett i innboksen din.
© 2022 Samfunnsbedriftene.
Fakturaadresse
EHF:
Samfunnsbedriftene er registrert i ELMA-registeret med organisasjonsnummer 912868222.
Vi ønsker fortrinnsvis å motta fakturaer i EHF-format.
Dersom dette ikke er mulig, benyttes e-post til følgende adresse: samfb@faktura.poweroffice.net
Besøksadresse
Haakon VIIs gate 9
0161 Oslo
Postadresse
Postboks 1378 Vika
0114 Oslo
Org.nr 912868222