Dette betyr bruddet i IA-forhandlingene for din bedrift

I går ble det brudd i forhandlingene om ny avtale om et mer inkluderende arbeidsliv, også kjent som IA-avtalen. Avtalen ble første gang inngått i 2001 mellom staten og partene i arbeidslivet. Målet er å få ned sykefraværet og redusere frafall fra arbeidslivet.

– I dag konstaterer jeg at vi ikke kommer i mål. Vi kommer ikke til å klare å bli enige om en forlengelse av dagens IA-avtale. Det synes jeg er skuffende. Jeg hadde et stort ønske om at vi skulle få til dette, sa arbeidsminister Tonje Brenna (AP) på en pressekonferanse etter krisemøtet i går.

I en pressemelding som ble sendt ut etter møtet, sier hun at hun i det lengste hadde en tro på at partene var villige til å strekke seg for å komme fram til en enighet.

– At partene i arbeidslivet ikke er blitt enige om en ny IA-avtale betyr på ingen måte at jobben for å få ned sykefraværet stopper opp, sier Brenna.

Administrerende direktør Øivind Brevik i Samfunnsbedriftene sier at det ikke vil gi noen umiddelbare konsekvenser når arbeidslivet fra nyttår står uten en IA-avtale.

– Selv om IA-avtalen ikke videreføres, vil dagens sykepengeordning fortsette. Arbeidstakerne i våre medlemsbedrifter vil fortsatt ha full lønn under sykdom i inntil ett år. Dette gjelder alle arbeidstakere som følger tariffavtalene i statlig og kommunal sektor, sier Brevik.

Han mener at det er beklagelig at partene ikke kom fram til enighet om en ny IA-avtale, men ønsker å tone ned dramatikken.

– Dette hindrer oss ikke i å vedlikeholde og utvikle tiltak for å redusere sykefraværet. Det er fortsatt god dialog mellom partene. Samtidig kan vi benytte denne muligheten til mer kunnskapsinnhenting om hvordan sykelønnsordningen påvirker sykefraværet.

Norge har det høyeste sykefraværet i verden, og fra 2018 til 2023 økte sykefraværet med 17,5 prosent, stikk i strid med formålet i IA-avtalen.

På gårsdagens krisemøte var partene enige om de fleste punktene i en ny IA-avtale, men det ble steile fronter om sykelønnsordningen, hvor arbeidsgiversiden ikke var villige til å frede ordningen for endringer i fire år.

– En IA-signatur fra NHO ville innebåret en oppfordring til Stortinget om å frede sykepengeordningen i fire nye år. En slik oppfordring vil vi ikke gi i en tid hvor sykefraværet slår nye rekorder, sier administrerende direktør Ole Erik Almlid i NHO.

I en pressemelding sier han at NHO vil fortsette å jobbe for lavere sykefravær, selv uten en fornyet IA-avtale.

Nestleder Steinar Krogstad i LO omtaler bruddet i forhandlingene om IA-avtalen som et tilbakeskritt for norsk arbeidsliv i en pressemelding som ble sendt ut etter forhandlingsbruddet.

Det er imidlertid ulike oppfatninger på arbeidstakersiden om hvorfor forhandlingene ikke førte fram. I en pressemelding beskylder Akademikerne LO for å snakke usant når de hevder at det bare er arbeidsgiverne som har skylda for bruddet.

– LO hevder at de forsvarer sykelønnsordningen, men i realiteten setter de den i spill. Det at vi ikke har en IA-avtale rammer først og fremst arbeidstakerne, sier leder Lise Lyngsnes Randeberg i Akademikerne.

KS gikk i går sammen med NHO, Virke og Spekter om en felles uttalelse hvor de sier at de ikke vil binde opp en framtidig regjering med en fredning av sykelønnsordningen.

– Arbeidsgiverorganisasjonene mener en slik fire års fredning er uansvarlig i en tid hvor Norge har verdens høyeste sykefravær og hvor vi ikke har nok kunnskap om hvordan innretningen av sykepengeordningen kan bidra til å redusere sykefraværet, heter det i uttalelsen.

I en artikkel på egne nettsider, sier arbeidslivsdirektør Tor Arne Gangsø i KS at det er viktig for KS og kommunesektoren å fortsette å samarbeide med arbeidstakernes organisasjoner om godt arbeidsmiljø og lavt sykefravær – både lokalt i kommunene og sentralt.

– Det er ingenting i veien for at partene i arbeidslivet og regjeringen kan samarbeide om gode tiltak, også uten den typen IA-avtale vi har hatt fram til nå, sier Gangsø.

KS har i forhandlingene tatt til orde for en grundig utredning av sykelønnsordningen, for å få mer kunnskap om hvordan den virker på sykefraværet. Eventuelle endringer i ordningen må bygge på ny kunnskap og bidra til at sykefraværet faktisk går ned.

I politisk kvarter på NRK Radio torsdag morgen, åpnet også arbeidsminister Tonje Brenna for å skaffe mer kunnskap om hvordan sykelønnsordningen har fungert.

Et praktisk virkemiddel i IA-arbeidet har vært utvidet bruk av egenmelding.

– Samfunnsbedriftenes medlemmer kan videreføre de ordningene de har selv om partene i arbeidslivet ikke har blitt enige om videreføring av IA-avtalen, sier Øivind Brevik.

Folketrygdloven gir en generell rett til å bruke egenmelding for opptil tre kalenderdager om gangen. Men loven åpner også for at arbeidsgivere kan gi rett til å bruke egenmelding utover disse tre dagene innenfor arbeidsgiverperioden på 16 dager. Dette forutsetter at arbeidsgiveren drøfter saken med de tillitsvalgte før det gis en utvidet rett til å bruke egenmelding. Dette er regulert i folketrygdloven § 8-24.

– Så lenge arbeidsgiver følger disse retningslinjene og sørger for å ha dialog med de tillitsvalgte, er det fortsatt handlingsrom til å tillate utvidet bruk av egenmeldinger i henhold til folketrygdloven. Det er altså ikke nødvendig med en IA-avtale for å ha en ordning med utvidet bruk av egenmelding, sier Brevik.