Partene er enige om en ny livsvarig AFP for arbeidstakere født 1963 og senere, skriver KS på sine nettsider. 

Reglene gjelder også alle medlemsbedrifter i Samfunnsbedriftene som har offentlig tjenestepensjon.

De nye tariffbestemmelsene i SGS 2020 Pensjonsordninger, om ny livsvarig AFP, fremgår av 

. Dette er en oppfølging av Pensjonsavtalen av 3. mars 2018 om reform av offentlig pensjon, og bygger i stor grad på lov og forskrifter om livsvarig pensjon i staten.

- Vi er glade for at partene har kommet til denne enigheten, og at arbeidstakere som er født i 1963 nå er omfattet av tariffbestemmelser om en ny livsvarig AFP, uttaler avdelingsdirektør Hege Mygland i KS.

Les også: Varsel om høyere kostnad for offentlig AFP

Livsvarig AFP i offentlig sektor er en livsvarig pensjon som kan tas ut etter fylte 62 år.

Den kan tas ut samtidig med jobb uten at AFP reduseres, og kommer i tillegg til alderspensjon fra Folketrygden og tjenestepensjon.

Livsvarig AFP kan imidlertid påvirke hvor tidlig du kan ta ut alderspensjon fra Folketrygden.Man tjener opp til livsvarig AFP til og med det kalenderåret man fyller 61 år.

Hvis man venter med å ta ut livsvarig AFP, øker den årlige utbetalingen. Det er på grunn av årlig oppregulering og fordi utbetalingen fordeles på færre år (levealdersjustering).

Man kan jobbe så mye man vil samtidig som man tar ut livsvarig AFP, uten at pensjonen blir redusert.Livsvarig AFP gjelder fra 2025.

Mer om Livsvarig AFP hos Statens pensjonskasse

Enighet om tariffavtale om AFP

Livsvarig AFP:

Fra 2025 gjelder nye regler for AFP for de som er født i 1963 eller senere og jobber i kommuner og kommunale virksomheter med offentlig tjenestepensjon (hvor AFP er en integrert del). Reglene gjelder derfor alle medlemsbedrifter i Samfunnsbedriftene som har offentlig tjenestepensjon.

Ordningen innebærer at man også i offentlig sektor går bort fra AFP som førtidspensjon, og over til AFP som tilleggsytelse til tjenestepensjon. 

De første som har mulighet til å ta ut denne ytelsen er født i januar 1963 – og kan altså ta ut Livsvarig AFP fra januar 2025.

Dette ble bestemt allerede i 2018, da staten, KS og hovedsammenslutningene på arbeidstakersiden inngikk Avtale om tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor av 3. mars 2018. Siden har man arbeidet med å få regelverket for omleggingen på plass.

– Lovendringene rundt Livsvarig AFP ble sanksjonert i juni 2024 i Lov om Statens Pensjonskasse. Alle detaljer er fortsatt ikke på plass. Blant annet gjelder det forskrifter til loven, og detaljer om hvordan kostnadene skal fordeles mellom pensjonsordningene, sier assisterende direktør Barbro Noss i Samfunnsbedriftene.

Hun sier at Livsvarig AFP vil medføre økte kostnader, og at det fortsatter uklarheter rundt kostnadene og fordeling av disse. 

– Det gjelder også tidspunktet de økte kostnadene kommer. Slik det ser ut nå vil kostnadene komme i 2025, sier Noss.

KLP informerte om endringen på denne måten i «Fagnytt» i september:

Innføringen av AFP livsvarig vil innarbeides som en planendring og vil gi en høyere pensjonskostnad samt en engangseffekt som i henhold til NRS6 skal resultatføres på vedtakstidspunktet. For noen kunder vil dette kunne innebære en vesentlig kostnad.

Vi forventer at detaljene vil komme senere i høst, slik at dette vil kunne inntreffe allerede i år. Effekten vil imidlertid avhenge av beregningsforutsetningene som kommer fra Norsk Regnskapsstiftelse i oktober. Vi vil komme tilbake med nærmere vurderinger rundt konsekvenser av planendringen i løpet av høsten, eller på nyåret 2025.

– Avklaringene har dratt ut, og KLP informerte i oktober i e-post til kundene som mottar NRS-beregninger om at disse beregningene var utsatt, sier Noss.

Utsettelsen skyldes at planendring knyttet til ny AFP livsvarig ikke er avklart ennå.

Som vi tidligere har informert om har medlemmer som er født i 1963 og senere mulighet til å ta ut AFP livsvarig. Dette følger av Avtale om tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor av 3. mars 2018. Lovendringene rundt AFP livsvarig ble sanksjonert i juni 2024 i Lov om Statens Pensjonskasse. Fortsatt er ikke alle detaljer på plass. Dette gjelder blant annet forskrifter til loven, og detaljer om hvordan kostnadene skal fordeles mellom pensjonsordningene.

Innføringen av AFP livsvarig vil innarbeides som en planendring og vil gi en høyere pensjonskostnad samt en engangseffekt som i henhold til NRS6 skal resultatføres på vedtakstidspunkt. For noen kunder vil dette kunne innebære en vesentlig kostnad inneværende år.

Vi forventer at detaljene vil komme senere i høst, men vi vet ikke når og det kan trekke ut i tid. Vi vil imidlertid legge ut beregninger til dere så snart nødvendige avklaringene foreligger.

– Og det er omtrent der saken står i dag. Samfunnsbedriftene følger saken nøye, men det har så langt vært umulig å få klarhet i hvor store ekstrakostnader som kan påløpe. Det ser heldigvis ut til at kostnadene ikke kommer i år. Det vil gå ut informasjon fra KLP med det aller første, inkludert beregninger for den enkelte bedrift, sier Barbro Noss

Hun forteller at KS har fått et løfte fra regjeringen om at de vil kompensere kommunenes økte kostnader til Livsvarig AFP i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2025.

– Samfunnsbedriftene vil gjøre det vi kan for at de midlene som kommer til kommunene, også sendes videre til kommunalt eide bedrifter som har offentlig tjenestepensjon, og som dermed følger reglene om ny Livsvarig AFP, sier Noss.

– Vi vet at de pensjonskostnadene som interkommunale selskaper (IKS) og kommunale foretak (KF) melder inn i KOSTRA er med i beregningsgrunnlaget for regjeringens kompensasjon i revidert nasjonalbudsjett. 

– Men det er neppe ensbetydende med at kompensasjonen til kommunene automatisk tilfaller IKS og KF. Selv om aksjeselskaper (AS) ikke omfattes av innmelding til KOSTRA – og derfor faller utenfor beregningsgrunnlaget – vil dette medføre kostnader for dem også. Vi kommer derfor til å følge opp dette på vegne av alle medlemsbedrifter som får økte kostnader, sier Noss.

Den kan tas ut samtidig med jobb uten at AFP reduseres, og kommer i tillegg til alderspensjon fra Folketrygden og tjenestepensjon.Livsvarig AFP kan imidlertid påvirke hvor tidlig du kan ta ut alderspensjon fra Folketrygden.

Man tjener opp til livsvarig AFP til og med det kalenderåret man fyller 61 år.

Man kan jobbe så mye man vil samtidig som man tar ut livsvarig AFP, uten at pensjonen blir redusert.

Varsel om høyere kostnad for offentlig AFP

Livsvarig AFP gjelder fra 2025:

I forrige uke fikk regjeringspartiene med seg Høyre, SV, Venstre, KrF og MDG i et pensjonsforlik som øker pensjonsalderen fra 70 til 72 år i staten. Dermed harmoniseres dette med aldersgrensen i privat sektor.

– Endringene gjelder ikke automatisk for kommuner eller kommunale bedrifter, siden det er arbeidslivets parter som lager reglene for kommunene. Her er det fortsatt 70 år som gjelder, men det er sannsynlig at det blir tilsvarende endringer også i kommunal sektor, sier assisterende direktør Barbro Noss i Samfunnsbedriftene.

En annen viktig endring som antagelig vil berøre flere enn økningen i den øvre aldersgrensen, er den gradvise økningen i den nedre aldersgrensen.

– Dette er altså det tidspunktet når man tidligst kan ta ut pensjon, og den er i dag på 62 år. For årskullene fra og med 1964 vil den nedre aldersgrensen øke med to tredeler av økningen i forventet levealder, sier Noss.

Hun er fornøyd med at et bredt flertall står bak pensjonsforliket.

– Det er bra med et tverrpolitisk forlik som sikrer at pensjonssystemet holder seg over tid – siden pensjon i sin natur er en langsiktig sak, sier Noss.

– Endringene som gjøres blant annet for alderspensjon for uføre og sikring av minstepensjon er kostnadskrevende, men det er viktig for tilliten til systemet at justeringen skjer – og at det sikrer en alderspensjon å leve av også for disse gruppene, sier hun.

En kort oversikt av de viktigste endringene i pensjonsforliket:

Aldersgrensene i pensjonssystemet økes gradvis i takt med at vi lever lenger. Dette gjelder fra og med 1964-kullet, og økningen tilsvarer ca. én måned pr årskull. Laveste alder for uttak av pensjon vil øke med denne takten.

Forbedringer som styrker den sosiale profilen i systemet: Alderspensjon for tidligere uføre skal skjermes med rundt 2/3 av levealdersjusteringen. Uføres videre skjerming skal speile de yrkesaktives avgangsmønster. Det skal etableres en overgangsordning for uføre født i 1954-1962.
Utgangsnivået for minsteytelsen skal reguleres med lønnsveksten. Løpende pensjoner reguleres med snitt av pris- og lønnsvekst.

Pensjonssystemet skal evalueres hvert tiende år.

Ny grense for individuell pensjonssparing (IPS): Årlig sparebeløp øker fra 15.000 kroner til 25.000 kroner fra og med 2026.

Det skal etableres en sliterordning som blir utformet med utgangspunkt i sliterordningen i privat sektor. Årlig tillegg i pensjon på 0,25 G for de som går av fem år før normert pensjonsalder*, og trappes ned ved senere avgangsalder. Partene skal involveres i utformingen av sliterordningen. (*Normert pensjonsalder er den alderen som gir rett til utbetaling av varig alderspensjon fra folketrygden. I dag er normert pensjonsalder 67 år, men for personer født f.eks. i 1972 vil den normerte pensjonsalderen være 68 år.)

Pensjonsavtale mellom AP, H, SP, SV, V, KrF og MDG

Staten øker aldersgrensene – kommunene kommer etter

Pensjonsforliket:

Den nye satsen gjelder både pensjonister med medlemskap i Statens pensjonskasse og i andre offentlige pensjonsordninger.

Ved revisjon av SGS 2020 ble partene enige om at det kan gis et tillegg til pensjonistlønnsatsen dersom det er utfordringer med å rekruttere. Dette er tatt inn i Del I § 3-2.

For stillinger med garantilønn kan den samlede kompensasjonen være inntil 93 prosent av garantilønn ved 16 års ansiennitet, per 1. januar.

For stillinger som ikke har garantilønn (unormerte stillinger) kan samlet kompensasjon være inntil 93 prosent av garantilønn for stillinger med krav om 3-årig U/H-utdanning ved 16 års ansiennitet. 

For en pensjonist som jobber i en stilling med dagarbeidstid med ukentlig arbeidstid for full stilling på 37,5 timer, blir høyeste mulige tillegg kr. 26 per time.

Det er arbeidsgiver som vurderer om det er rekrutteringsutfordringer som gir grunnlag for tillegg i pensjonistlønnen. Dette gjøres i forbindelse med den enkelte tilsettingen. Det er også arbeidsgiver som vurderer nivået av eventuelt tillegg.

Oversikt over høyeste mulige kronetillegg per time etter stillingsgruppe og ukentlig timetall:

Uketimetall 40 og 42 omfatter mannskaper i brann- og redningstjenesten, se særavtalen 

Uketimetall 33,6 og 35,5 viser til stillinger med turnus/skiftordninger etter HTA kap. 1 punkt 4.2.2 eller 4.2.3.

Kronetillegget skal ikke justeres etter endringer av garantilønnsatsene i løpet av kalenderåret. Eventuelle endringer legges til grunn for justeringer av tilleggssatsene ved neste årsskifte.

Særavtale SGS 2020 Pensjonsordninger gjelder for alle av Samfunnsbedriftenes medlemsbedrifter som følger Hovedtariffavtalen.

Avtalen er gyldig for perioden 1.1.2024 til 31.12.2025.

Ny sats for pensjonistlønn

Særavtale om pensjonsordninger: SGS 2020 Pensjonsordninger

Det var den 18. desember at KS, LO Kommune, YS Kommune, Unio og Akademikerne kommune kom til enighet om særavtalen om pensjon.

Særavtalen, som går under navnet SGS 2020 Pensjonsordninger, vil gjelde for perioden 1. januar 2024 – 31. desember 2025.

– Dette er en mulighet for bedrifter som har utfordringer med å fylle behovet for arbeidskraft. 

– Kanskje kan pensjonister med arbeidsevne og kompetanse bidra. Her åpnes det for å kunne gi en lønn som gjør det mer attraktivt for dem å jobbe.

– Vi mener at det er et skritt i riktig retning at man nå skal kunne tilby et tillegg til pensjonistlønnssatsen. 

Partene har også avtalt enkelte tilpasninger som følge av ny gjenlevendepensjon i folketrygden. 

I tillegg er det avtalt at toleransebeløp for AFP til arbeidstakere født 1962 og tidligere, skal reguleres med grunnbeløpet.

Partene venter at det vil være behov for endringer i avtaleperioden. Det vil blant annet komme som følge av ny AFP for arbeidstakere født 1963 og senere, og ved et eventuelt nytt forlik om pensjonsreform.

Det er derfor ført opp i protokollen at slike endringer kan avtales i perioden.

I januar vil også et B-rundskriv om endringene i SGS 2020 bli tilgjengelig. 

Den nye avtalen vil gjelde fra 1. januar 2024 – 31. desember 2025.

SGS 2020 er kommunesektorens tariffavtale om pensjon.

Avtalen gjelder Samfunnsbedriftenes medlemmer som følger Hovedtariffavtalen.

Alle som er berørt vil motta et B-rundskriv om endringene.

Offentlig tjenestepensjon – partene har justert særavtalen

SGS 2020 Pensjonsordninger

Det skriver assisterende direktør Barbro Noss i Samfunnsbedriftene i en høringsuttalelse til Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

16. juni i fjor leverte Pensjonsutvalget sin evaluering av pensjonsreformen fra 2011. Der foreslår de blant annet at aldersgrensene i pensjonssystemet bør økes, at minsteytelsene i pensjonssystemet bør reguleres i takt med lønnsveksten, og at uføre delvis bør skjermes for virkningen av levealdersjustering.

– Det viktigste forslaget fra Pensjonsutvalget er å øke aldersgrensene i systemet. Dette foreslås gjort gradvis fra og med 1964-kullet i takt med økningen i levealderen, sier Noss.

– Utvalget foreslår at både den nedre aldersgrensen for uttak av pensjon på 62 år og den øvre aldersgrensen for opptjening av pensjonsrettigheter på 75 år økes i takt med den normerte pensjonsalderen.

Noss mener at man bør vurderes å heve den nedre aldersgrensen for uttak av pensjon raskere enn de andre aldersgrensene.

– Dette kan gjøres over en tiårsperiode. Det vil redusere avstanden til normert pensjoneringsalder og styrke den økonomiske bærekraften i pensjonssystemet. At folk står lengre i arbeid vil, er også sosial bærekraft fordi det gir høyere pensjoner ved uttak.

– Hvis vi ikke hever den nedre aldersgrensen for uttak av pensjon i takt – eller raskere – enn den generelle pensjonsalderen, vil det bli for lite pensjon for den enkelte. Da må jo pengene fordeles over flere år. For å sikre velferdsstaten trenger vi også at flere står lenger i arbeid, sier Noss.

Det har kommet noe motstand mot å heve den nedre grensen for uttak av pensjon. Det skyldes først og fremst et ønske om først å få på plass en ordning for «sliterne».

– Det er en utfordring. Det økonomiske løftet blir høyere dersom vi venter med å regulere noen aldersgrenser på et senere tidspunkt. Samtidig er det ingen felles etablert enighet om hvem som skal defineres som «slitere». Det kan være arbeidstakere i mange yrkesgrupper, men neppe alle arbeidstakere i ett yrke. Vi kan ikke vente med å gjennomføre andre helt nødvendige samfunnsendringer kun fordi regjeringen ikke er ferdig med å diskutere fremtidens pensjon, sier Noss.

Hun legger vekt på at vår største utfordring framover er mangel på arbeidskraft.

– Da må vi også se på hvordan vi kan få arbeidstakere til å stå lengre i jobb. Det er viktigere enn å lage ordninger som i praksis betaler folk ut av arbeidslivet. Vi er nødt til å snu pyramiden. Hvis vi bruker litt mer av penger på utdanning og kompetanse tidligere i yrkeslivet, ville flere kunne bygge mer og bredere kompetanse slik at de kan stå lengre i arbeid, enten hos samme arbeidsgiver eller hos en ny arbeidsgiver, sier Noss.

Hun mener arbeidstakerne må være villige til å bruke tid og energi på kompetanseutvikling, og at arbeidsgiverne må ta sin del ved å gi ansatte fri til å delta på kurs og dekke kostnader til opplæring som kommer bedriften til gode.

– Men også staten må bidra med midler til en kompetansepott. Det vil gi arbeidstakere en ny sjanse, heller enn at vi må avskrive arbeidstakere som ikke lengre kan utføre den jobben de er ansatt i.

#pensjon

Enighet om tariffavtale om AFP

Varsel om høyere kostnad for offentlig AFP

Staten øker aldersgrensene – kommunene kommer etter

Ny sats for pensjonistlønn

Offentlig tjenestepensjon – partene har justert særavtalen

– Må heve aldersgrense for uttak av pensjon

Les mer om ...

Hold deg oppdatert!