Pensjonsforliket:

Staten øker aldersgrensene – kommunene kommer etter

Pensjonsforliket i Stortinget innebærer blant annet at aldersgrensen i staten økes til 72 år. Foto: Jill Johannessen

Skrevet av:

Publisert:

5. mars 2024

Et bredt pensjonsforlik i Stortinget øker den øvre aldersgrensen i staten til 72 år. Endringen gjelder ikke kommunesektoren, men mest sannsynlig følger de etter.

I forrige uke fikk regjeringspartiene med seg Høyre, SV, Venstre, KrF og MDG i et pensjonsforlik som øker pensjonsalderen fra 70 til 72 år i staten. Dermed harmoniseres dette med aldersgrensen i privat sektor.

– Endringene gjelder ikke automatisk for kommuner eller kommunale bedrifter, siden det er arbeidslivets parter som lager reglene for kommunene. Her er det fortsatt 70 år som gjelder, men det er sannsynlig at det blir tilsvarende endringer også i kommunal sektor, sier assisterende direktør Barbro Noss i Samfunnsbedriftene.

Økning i nedre grense

En annen viktig endring som antagelig vil berøre flere enn økningen i den øvre aldersgrensen, er den gradvise økningen i den nedre aldersgrensen.

– Dette er altså det tidspunktet når man tidligst kan ta ut pensjon, og den er i dag på 62 år. For årskullene fra og med 1964 vil den nedre aldersgrensen øke med to tredeler av økningen i forventet levealder, sier Noss.

Hun er fornøyd med at et bredt flertall står bak pensjonsforliket.

– Det er bra med et tverrpolitisk forlik som sikrer at pensjonssystemet holder seg over tid – siden pensjon i sin natur er en langsiktig sak, sier Noss.

– Endringene som gjøres blant annet for alderspensjon for uføre og sikring av minstepensjon er kostnadskrevende, men det er viktig for tilliten til systemet at justeringen skjer – og at det sikrer en alderspensjon å leve av også for disse gruppene, sier hun.

De viktigste endringene

En kort oversikt av de viktigste endringene i pensjonsforliket:

Aldersgrensene i pensjonssystemet økes gradvis i takt med at vi lever lenger. Dette gjelder fra og med 1964-kullet, og økningen tilsvarer ca. én måned pr årskull. Laveste alder for uttak av pensjon vil øke med denne takten.

Forbedringer som styrker den sosiale profilen i systemet: Alderspensjon for tidligere uføre skal skjermes med rundt 2/3 av levealdersjusteringen. Uføres videre skjerming skal speile de yrkesaktives avgangsmønster. Det skal etableres en overgangsordning for uføre født i 1954-1962.
Utgangsnivået for minsteytelsen skal reguleres med lønnsveksten. Løpende pensjoner reguleres med snitt av pris- og lønnsvekst.

Pensjonssystemet skal evalueres hvert tiende år.

Ny grense for individuell pensjonssparing (IPS): Årlig sparebeløp øker fra 15.000 kroner til 25.000 kroner fra og med 2026.

Det skal etableres en sliterordning som blir utformet med utgangspunkt i sliterordningen i privat sektor. Årlig tillegg i pensjon på 0,25 G for de som går av fem år før normert pensjonsalder*, og trappes ned ved senere avgangsalder. Partene skal involveres i utformingen av sliterordningen. (*Normert pensjonsalder er den alderen som gir rett til utbetaling av varig alderspensjon fra folketrygden. I dag er normert pensjonsalder 67 år, men for personer født f.eks. i 1972 vil den normerte pensjonsalderen være 68 år.)

Last ned pensjonsforliket