Fra 2025 gjelder nye regler for AFP for de som er født i 1963 eller senere og jobber i kommuner og kommunale virksomheter med offentlig tjenestepensjon (hvor AFP er en integrert del). Reglene gjelder derfor alle medlemsbedrifter i Samfunnsbedriftene som har offentlig tjenestepensjon.
Ordningen innebærer at man også i offentlig sektor går bort fra AFP som førtidspensjon, og over til AFP som tilleggsytelse til tjenestepensjon.
De første som har mulighet til å ta ut denne ytelsen er født i januar 1963 – og kan altså ta ut Livsvarig AFP fra januar 2025.
Dette ble bestemt allerede i 2018, da staten, KS og hovedsammenslutningene på arbeidstakersiden inngikk Avtale om tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor av 3. mars 2018. Siden har man arbeidet med å få regelverket for omleggingen på plass.
Ikke alt er på plass
– Lovendringene rundt Livsvarig AFP ble sanksjonert i juni 2024 i Lov om Statens Pensjonskasse. Alle detaljer er fortsatt ikke på plass. Blant annet gjelder det forskrifter til loven, og detaljer om hvordan kostnadene skal fordeles mellom pensjonsordningene, sier assisterende direktør Barbro Noss i Samfunnsbedriftene.
Hun sier at Livsvarig AFP vil medføre økte kostnader, og at det fortsatter uklarheter rundt kostnadene og fordeling av disse.
– Det gjelder også tidspunktet de økte kostnadene kommer. Slik det ser ut nå vil kostnadene komme i 2025, sier Noss.
Informasjon fra KLP
KLP informerte om endringen på denne måten i «Fagnytt» i september:
Planendring AFP livsvarig
Innføringen av AFP livsvarig vil innarbeides som en planendring og vil gi en høyere pensjonskostnad samt en engangseffekt som i henhold til NRS6 skal resultatføres på vedtakstidspunktet. For noen kunder vil dette kunne innebære en vesentlig kostnad.
Vi forventer at detaljene vil komme senere i høst, slik at dette vil kunne inntreffe allerede i år. Effekten vil imidlertid avhenge av beregningsforutsetningene som kommer fra Norsk Regnskapsstiftelse i oktober. Vi vil komme tilbake med nærmere vurderinger rundt konsekvenser av planendringen i løpet av høsten, eller på nyåret 2025.
Beregninger utsatt
– Avklaringene har dratt ut, og KLP informerte i oktober i e-post til kundene som mottar NRS-beregninger om at disse beregningene var utsatt, sier Noss.
I e-posten skriver KLP:
Utsettelsen skyldes at planendring knyttet til ny AFP livsvarig ikke er avklart ennå.
Som vi tidligere har informert om har medlemmer som er født i 1963 og senere mulighet til å ta ut AFP livsvarig. Dette følger av Avtale om tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor av 3. mars 2018. Lovendringene rundt AFP livsvarig ble sanksjonert i juni 2024 i Lov om Statens Pensjonskasse. Fortsatt er ikke alle detaljer på plass. Dette gjelder blant annet forskrifter til loven, og detaljer om hvordan kostnadene skal fordeles mellom pensjonsordningene.
Innføringen av AFP livsvarig vil innarbeides som en planendring og vil gi en høyere pensjonskostnad samt en engangseffekt som i henhold til NRS6 skal resultatføres på vedtakstidspunkt. For noen kunder vil dette kunne innebære en vesentlig kostnad inneværende år.
Vi forventer at detaljene vil komme senere i høst, men vi vet ikke når og det kan trekke ut i tid. Vi vil imidlertid legge ut beregninger til dere så snart nødvendige avklaringene foreligger.
Løfte om kompensasjon
– Og det er omtrent der saken står i dag. Samfunnsbedriftene følger saken nøye, men det har så langt vært umulig å få klarhet i hvor store ekstrakostnader som kan påløpe. Det ser heldigvis ut til at kostnadene ikke kommer i år. Det vil gå ut informasjon fra KLP med det aller første, inkludert beregninger for den enkelte bedrift, sier Barbro Noss
Hun forteller at KS har fått et løfte fra regjeringen om at de vil kompensere kommunenes økte kostnader til Livsvarig AFP i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2025.
– Samfunnsbedriftene vil gjøre det vi kan for at de midlene som kommer til kommunene, også sendes videre til kommunalt eide bedrifter som har offentlig tjenestepensjon, og som dermed følger reglene om ny Livsvarig AFP, sier Noss.
– Vi vet at de pensjonskostnadene som interkommunale selskaper (IKS) og kommunale foretak (KF) melder inn i KOSTRA er med i beregningsgrunnlaget for regjeringens kompensasjon i revidert nasjonalbudsjett.
– Men det er neppe ensbetydende med at kompensasjonen til kommunene automatisk tilfaller IKS og KF. Selv om aksjeselskaper (AS) ikke omfattes av innmelding til KOSTRA – og derfor faller utenfor beregningsgrunnlaget – vil dette medføre kostnader for dem også. Vi kommer derfor til å følge opp dette på vegne av alle medlemsbedrifter som får økte kostnader, sier Noss.