Alt om statsbudsjettet 2025

Samfunnsbedriftene deltar i de ulike komiteenes høringer om statsbudsjettet i perioden 10. - 24. oktober. Her legger vi ut video fra høringene og skriftlige innspill vi har sendt til komiteene.

– For området arbeidsinkludering er dette en bra opptrapping, men budsjettet er fortsatt for lite detaljert, sier Rune Kvarme, som er fagsjef for arbeidsinkludering i Samfunnsbedriftene.

Statsbudsjettet legger til rette for en økning i arbeidsmarkedstiltakene på inntil 770 millioner kroner, 500 nye arbeidsplasser i VTA (varig tilrettelagt arbeid) og 75 millioner kroner til NAV.

– Dette er bra, og det trengs! Vi har ikke råd til å gå glipp av arbeidskraften fra de som per i dag står utenfor arbeidslivet, sier Kvarme.

Han er imidlertid litt tvilende til om det holder å bare øke postene i budsjettet.

– Mer penger er vel og bra, men kanskje er det også behov for å legge kabalen på nytt, og se på hvordan pengene blir brukt? I så måte er det bekymringsfullt at forslaget til statsbudsjett er så lite detaljert, at det ikke initierer flere nye tanker, og ikke minst at det sier svært lite om hvordan NAV skal prioritere bruken av pengene, sier Kvarme.

Han sier at Samfunnsbedriftene forventer at statsbudsjettet følges av klare prioriteringer i forhold til de som står lengst unna arbeidsdeltakelse.

– Man må sørge for at tiltaksarrangørene får tid og muligheter til å følge opp sine arbeidssøkere også etter formidling til ordinært arbeid i AFT. Denne oppfølgingen må utføres av de veilederne arbeidssøkerne og næringslivet har tillit til og kjenner.

– Man må også sørge for at fordelingen av nye tiltaksplasser i VTA sørger for å prioritere de som trenger den tetteste oppfølgingen (VTA-S), og ikke bidrar til den målgruppeforskyvningen vi ser i dagens bruk av VTA-O. Varig tilrettelagt arbeid i skjermede bedrifter og varig tilrettelagt arbeid i ordinære bedrifter bør følges opp av kvalifiserte arbeidsledere og veiledere. Disse finner vi i de forhåndsgodkjente tiltaksarrangørene.

– Og sist, men ikke minst: Det må settes av mer midler til å forske på VTA, Arbeidsforberedende trening (AFT) og hvordan vi kan få til mere lokalt samarbeid mellom NAV, kommuner, fylkeskommuner og arbeidsinkluderingsbedriftene. Vi trenger mere tverretatlig samarbeid, og vi trenger en forskningsbasert modernisering av tiltakene for de som trenger mest bistand, sier Rune Kvarme.

– 1.000 nye studieplasser til fagskolene er bra. 100 nye studieplasser til IKT er bra, men trolig langt fra nok. Det er et skrikende behov for flere IKT-kyndige både blant Samfunnsbedriftenes medlemmer og i norsk arbeidsliv for øvrig, sier assisterende direktør Barbro Noss i Samfunnsbedriftene.

– De nye bransjeprogrammene lanseres her – det ene har vi visst om – videreføring av industri og byggfag for tre nye år ble avklart i forbindelse med frontfagsoppgjøret. I tillegg er det to nye: Helse- og omsorgstjenesten og solkraftbransjen. Avfall og gjenvinning utfases etter tre år uten at det etableres noe nytt for sirkulærøkonomi, som det lå inne et forslag om, sier Noss.

Ellers settes det av 628 millioner kroner til en ny låneordning – kompetanselånet – for de som vil kombinere arbeid med kortere utdanningstilbud og trenger å kompensere inntektsbortfall en periode.

– Vi mener dette er et riktig grep for å få til livslang læring, og som vil være særlig viktig for de som ønsker å utvikle kompetansen sin i en retning dagens arbeidsgiver ikke ser behov for, sier Noss.

Frikortgrensen er foreslått justert opp fra 70.000 til 100.000 kroner, pendlerfradraget økes, og maksimalt fradrag for fagforeningskontingent økes med 250 kroner til 8.250 kroner.

Det bevilges 19 millioner kroner til et senter som skal forske på yrkesfag, 52 millioner kroner til gründersatsing, og beløpsgrensen for lønnsopplysningsplikt øker fra 1.000 til 2.000 kroner. Samtidig økes grensen for betaling av trygdeavgift.

Det blir 690 millioner kroner mer til jobbtiltak, hvorav 500 millioner kroner mer til arbeidsmarkedstiltak for å få flere inn i arbeidslivet (som vi har kommentert under "Arbeidsinkludering"), 30 millioner kroner til et ungdomsprogram med aktivitetsplikt og inntektssikring. Det blir også 68 millioner kroner til Jobbsjansen for å få flere innvandrerkvinner i jobb, 17 millioner til lavterskeltilbud for unge med sammensatte problemer, og 75 millioner til NAV for å styrke arbeidsrettet oppfølging.

Les våre kommentarer til regjeringens forslag til statsbudsjett her:

I forslag til statsbudsjett for 2025 er det lite konkrete forslag til tiltak og bevilgninger på brann- og redningsområdet.

– I regjeringens forslag får primærkommunene en økning på 5,15 milliarder kroner i frie midler. Kommunene har mange kostnadshull å dekke, så det er uvisst hvor mye av dette som til som til slutt ender hos brann- og redningstjenesten, sier direktør Øistein Gjølberg Karlsen i Samfunnsbedriftene Brann og redning.

– En ekstrabevilgning på 37 millioner kroner til Norges brannskole, primært til nye studenthybler på skolens område i Tjeldsund, er kjærkomment og viktig. I tillegg vil levetiden for dagens Nødnett bli forlenget fra 2026 til 2031 i påvente av neste generasjon Nødnett, sier Karlsen.

Det foreslås bevilget 40 millioner kroner på neste års budsjett for å foreta nødvendige investeringer i dagens nett. Dette vil også komme brann- og redningstjenesten til gode.

Les våre kommentarer til regjeringens forslag til statsbudsjett her:

Regjeringen foreslår å videreføre strømstøtten for husholdninger, og varsler samtidig varslet at fastprisavtalene for strøm til næringslivet skal bestå.

I tillegg bevilges nærmere 900 millioner kroner til energieffektivisering i boliger.

Kystbudsjettet mer eller mindre videreføres fra 2024.

– Dette er ikke et kystbudsjett som vil revolusjonere sjøtransporten. Det er små endringer i regjeringens forslag til kystbudsjett for 2025, sier direktør Kjell-Olav Gammelsæter i Norske Havner.

– Det er positivt at tilskuddsordningen for effektive og miljøvennlige havner videreføres. Det samme gjelder ordningen med tilskudd til kommunale fiskerihavneanlegg, som videreføres på om lag samme nivå.

Gammelsæter mener havnenes viktige rolle for næringsutvikling, samfunnssikkerhet og beredskap burde tilsi at det var mer fokus på hva som skal til for å styrke deres funksjon.

– Departementet skriver riktignok at "næringsarealer bør utvikles i eller i umiddelbar nærhet til havnene", men det er ikke lansert tiltak som skal stimulere til utvikling av blå og grønne næringsklynger langs kysten, sier Gammelsæter.

Innen samfunnssikkerhet og beredskap er det heller ikke sagt noe om hva havnene kan forvente.

– Nå er havneberedskapsforskriften på plass, og da er tiden i alle fall inne for å se nærmere på havnenes rolle og behov fremover for en styrket samfunnssikkerhet og beredskap.

– Man kan ikke forvent at havnene skal bære kostnadene og ansvaret alene. Det er ikke nok å styrke militære kapasiteter, også den sivile infrastrukturen må styrkes og sikres.

Budsjettet til vedlikehold av fylkesveiene foreslås økt med 481 millioner kroner. – Dette er ikke bra nok. Mens det settes av hele 10,8 milliarder kroner til vedlikehold av riksveinettet, blir fylkesveinettet avspist med en sum som er lavere enn det som ble lovet gjennom Nasjonal transportplan (NTP). Dårlige fylkesveier skaper store utfordringer for sjøtransporten, siden halvparten av havnene lider under svak veitilknytning, sier direktør Kjell-Olav Gammelsæter i Norske Havner. Les mer om utfordringene til havnene her.

Forslaget til statsbudsjett for 2025 innebærer at Klimasats videreføres med 8,1 millioner kroner til nye tilsagn. Dette er en reduksjon på hele 112 millioner fra saldert budsjett for 2024.

– Klimasatsordningen er den enestes statlige ordningen der kommuner og kommunalt eide virksomheter kan søke tilskudd til klimatiltak og omstilling til lavutslippssamfunnet, sier sier Jill Johannessen som er fagsjef for bærekraft i Samfunnsbedriftene.

– I praksis betyr dette at kommunene og deres bedrifter vil gjennomføre færre klimaprosjekter, som vil gi mindre reduksjon av klimagassutslipp og veien mot lavutslippssamfunnet blir enda brattere, sier hun.

Tilskuddsordningen ble opprettet i 2016, men de siste tre årene har ordningen blitt en salderingspost for regjeringen. De siste to årene har budsjettforhandlinger med SV sørget for at ordningen kom inn igjen, og i fjor lå den på 120 millioner kroner.

– Det er uforståelig at regjeringen år etter år vil kutte denne ordningen ettersom vi vet at kommunene spiller en nøkkelrolle for å få til varig grønn omstilling i Norge, sier Johannessen.

For å bedre tilstanden i Oslofjorden har regjeringen foreslått å styrke Miljødirektoratet og statsforvalterne slik at kommunene skal få god veiledning og saksbehandlingen av nye tillatelser skal gå raskere.

I 2023 etablerte regjeringen en tilskuddsordning til planlegging og prosjektering av nitrogenfjerning ved avløpsrenseanlegg. I 2024 er totalbeløpet for ordningen 52,4 millioner kroner. Av disse er 32 millioner kroner tildelt allerede, og Miljødirektoratet har prioritert prosjekter som gir raskest mulig reduksjon av nitrogentilførselene til Oslofjorden og prosjekter hvor midlene kommer flere kommuner til gode.

Regjeringen følger opp tiltaksplanen for Oslofjorden og har særlig fokus på de største utfordringene: Avløp, jordbruk og fiskeri. Derfor viderefører regjeringen tilskuddsordningen for kommunenes planlegging og prosjektering av nitrogenfjerning ved avløpsrenseanlegg i Oslofjordens nedbørsfelt med en bevilgning på 22 millioner kroner, slik at den totale rammen for ordningen er på 28 millioner kroner i 2025.

– Regjeringen viser ingen vilje til å følge opp enstemmige vedtak i Stortinget som tydelig ber om en styrking av produksjonen og bruken av biogass i det norske markedet, sier direktør for samfunnskontakt Pia Svarstad von Hall, som også er daglig leder i Biogass Norge.

– Det foreligger ingen forslag i budsjettet som styrker rammevilkårene til industrielle biogassanlegg. Det er svært skuffende at regjeringen ikke vil ta klimakutt ved bruk av biogass. Det er enkelt å ta klimakutt ved økt biogassproduksjon, men dette lar altså regjeringen være å gjøre.

von Hall mener at det er positivt at regjeringen viderefører støtteordninger knyttet til gårdsbiogassanlegg.

– Men det skaper ingen større endringer for biogassmarkedet og styrker heller ikke muligheten for å levere mer husdyrgjødsel til biogassproduksjon.

Enova får utvidet sine økonomiske rammer med 8,1 milliarder kroner, men det legges ikke føringer på hvordan disse midlene skal disponeres.

– For biogassprodusenter ville det være bedre å få en økonomisk ramme hos Bionova til industrielle biogassanlegg. Da ville det bli mulig å få vurdert klimaeffekten av hele verdikjeden til et biogassanlegg ved tildeling av støtte, i dag er ikke dette mulig fordi Envoa kun premierer innovasjon. Biogass Norge mener det er på tide å tenke nytt for å ta ut klimaeffekten biogass representerer, sier von Hall.

Det blir 100 millioner kroner ekstra til naturvern, mens regjeringen vil gi 154 millioner kroner mer i kompensasjon for CO2-avgifter til fiskebåter.

Regjeringen vil styrke krisesentertilbudet og foreslår å bevilge 10 millioner kroner til etablering av en tilskuddsordning for oppgradering av krisesenterbygg.

– Kvinner, menn og barn som er utsatt for vold i nære relasjoner, skal få et bedre krisesentertilbud. Det er for mange voldsutsette som ikke får et botilbud på krisesenter fordi byggene ikke er egnet – for eksempel de som trenger skjerming eller universell utforming, sier barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp).

– Dette synes vi er positivt. Krisesentrene er et av de viktigste tilbudene for de som er mest sårbare, sier direktør for samfunnskontakt Pia Farstad von Hall i Samfunnsbedriftene.

Regjeringen vil redusere merverdiavgiften på vann- og avløpsgebyret fra 25 til 15 prosent. En bolig på 120 m2 vil i gjennomsnitt få en avgiftslettelse på over 1 000 kroner årlig som følge av dette tiltaket, som skal gjelde fra 1. mai neste år. Les mer