Forslag til kystbudsjett 2025

Sjøtransporten får lite i statsbudsjettet

Alvorlig mann i dress foran stortinget.-

Direktør i Norske Havner Kjell-Olav Gammelsæter foran Stortinget. Foto: Jill Johannessen

Publisert:

7. oktober 2024

Det er små endringer i regjeringens forslag til neste års kystbudsjett, som ble lagt frem den 7. oktober. Men det er positivt at tilskuddsordningen for effektive og miljøvennlige havner videreføres.

– Også ordningen med tilskudd til kommunale fiskerihavneanlegg videreføres på om lag samme nivå. Men dette er ikke et kystbudsjett som vil revolusjonere sjøtransporten sier direktør Kjell-Olav Gammelsæter i Norske Havner.

Neste års kystbudsjett blir mer eller mindre en videreføring fra 2024, kan han slå fast.

– Havnenes rolle for både næringsutvikling og samfunnssikkerhet og beredskap burde tilsi at det var mer fokus på havnenes rolle og hva som skal til for å styrke deres funksjon.

Departementet er riktignok inne på at "Næringsarealer bør utvikles i eller i umiddelbar nærhet til havnene." Men det er ikke lansert tiltak som skal stimulere til utvikling av blå og grønne næringsklynger langs kysten. Det skulle en kunne forvente nå når nærings- og fiskeridepartementet har vært ett i om lag tre år.

Innen samfunnssikkerhet og beredskap er det heller ikke sagt noe om hva havnene kan forvente. Nå er havneberedskapsforskriften på plass, så da er iallfall tiden inne for å se nærmere på havnenes rolle og behov fremover for å styrke samfunnssikkerheten og beredskapen.

– Ingen kan forvente at havnene skal bære kostnadene og ansvaret alene. Det er ikke nok å styrke militære kapasiteter; også den sivile infrastrukturen må styrkes og sikres.

Når det er sagt er det positivt at vedlikeholdsetterslepet langs kysten reduseres. Flere havner og farleder skal forbedres og bygges ut i 2025. Se egen liste.

Fylkesveier

Veiforbindelser til havnene er avgjørende og noe Norske Havner har påpekt jevnt og trutt. Ofte starter eller ender en fylkesvei i en havn. Budsjettet til vedlikehold av fylkesveiene foreslås økt med 481 millioner kroner.

– Dette er ikke bra nok. Mens det settes av hele 10,8 milliarder kroner til vedlikehold av riksveinettet, blir fylkesveinettet avspist med en sum som er lavere enn det som ble lovet gjennom Nasjonal transportplan (NTP), sier Gammelsæter.

En annen endring er at midlene til fylkesveiene ikke lenger blir øremerket. Det gjør at fylkene kan disponere midlene friere, noe som kan bidra til andre prioriteringer.

Avgifter

Det er mange ting som påvirker utviklingen av sjøtransporten. De siste årene har regjeringen redusert blant annet veibruksavgiften for tyngre kjøretøyer, uten at en har redusert tilsvarende på sjøtransporten.

– Det bidrar ikke til å øke godstransport på sjø. Dette er noe vi vil se nærmere på i tiden framover.

Klimapartnerskap

Allerede i regjeringserklæringen tok regjeringen initiativ til det de kaller klimapartnerskap. Tanken er et forpliktende samarbeid mellom regjering og organisasjonene for å redusere klimautslippene.

– Maritim sektor er en av de sektorene som regjeringen har pekt ut, og det har vært samtaler om en avtale over lang tid. Men heller ikke i statsbudsjettet ligger det signaler på hvilke løsninger regjeringen ser for seg, sier Gammelsæter.

Maritim sektor har kommet med sine krav og forventinger for lang tid tilbake, men enda har det ikke kommet noen respons fra regjeringen. Det som trolig skaper utfordringen, er midlene som norske rederier betaler inn til EUs kvoteordning (EU-ETS).

Midlene som kommer inn fra næringen, går nå rett inn i statskassa, mens næringen mener pengene burde gå til å fornye flåten og utvikle ny infrastruktur. Administrerende direktør Knut Arild Hareide i Rederiforbundet kommentere saken slik:

– Dette budsjettet følger ikke opp regjeringens klimamål. Norske rederier betaler nå over en milliard i grønne kvoter, uten at vi ser spor av dette i budsjettet, sier administrerende direktør Knut Arild Hareide i Rederiforbundet.

– Det er en tapt mulighet, særlig fordi regjeringen selv har pekt på maritim næring som et satsingsområde innenfor klima, legger han til.

Fishing for Litter

Ordningen «Fishing for Litter» skal videreføres på samme nivå som i 2024, sier regjeringen, og bevilger 27 millioner til tiltaket.

– Det er positivt at ikke ordningen fjernes helt, men den er på et veldig lavt nivå, sier Gammelsæter.

Norske Havner er også med på et prosjekt sammen med blant annet kompetansebedriften SALT, der vi skal se på en ny versjon av ordningen. Her blir det oppstart 16. oktober. Egen invitasjon er rett rundt hjørnet.

Les mer om

Havn

#statsbudsjett

Utbetringar i farvatnet og fiskerihamnetiltak i 2025

Bognes–Tjeldsundet–Harstad i kommunane Narvik, Lødingen, Tjeldsund og Harstad i Nordland og Troms – planlagt ferdigstilt i 2026
Stamsund- Risøyrenna med gjennomsegling Raftsundet i kommunane Vågan og Hadsel, Nordland – planlagt ferdigstilt i 2025
innsegling Mo i Rana i Rana kommune, Nordland – planlagt ferdigstilt i 2025
innsegling Florø i Kinn kommune, Vestland – planlagt ferdigstilt i 2025
Mehamn fiskerihamn i Gamvik kommune, Finnmark – planlagt ferdigstilt i 2025
Husøy fiskerihamn i Senja kommune, Troms – planlagt ferdigstilt i 2026
Kjøllefjord fiskerihamn i Lebesby kommune, Finnmark – planlagt ferdigstilt i 2026
Regjeringa går også inn for bygging av ytre molo i Vardø hamn i Finnmark. Det skal etter planen gjennomførast ein tilbodskonkurranse i 2025.

Tilskuddsordninger:

Post 60 Tilskudd til fiskerihavneanlegg:
35 millioner kr. (2023)
77.5 millioner kr. (2024)
80.5 millioner kr. (2025)
Post 71 Tilskudd til effektive og miljøvennlige havner:
69 millioner kr. (2023)
124 millioner kr. (2024)
129 millioner kroner (2025)