Med sin tapre motstand mot en militær overmakt, har Ukraina vist oss noe viktig: En befolkning kan tåle mye dersom samfunnstjenestene fungerer.

Det kom klart frem på Samfunnsbedriftenes konferanse om brann- og redningstjenestens rolle i totalberedskap og totalforsvaret som gikk av stabelen i Oslo den 29.–30. oktober.

I utbombede byer er det sivile brann- og redningsfolk som går inn for å berge og sikre folk, bygninger og infrastruktur etter artilleriangrep. Det gir samfunnet motstandskraft. Dessverre blir de da også målskiver.

– Russlands styrker angriper sivilt personell helt bevisst, sa sivilforsvarets sjef Øistein Knudsen. Han siktet til at de ofte venter med å skyte den andre artillerisalven til ukrainske brann- og redningsmannskaper og helsepersonell har gått inn i området som er angrepet.

Vi må altså ta inn over oss at den russiske militærledelsen ikke følger Genève-konvensjonen. Og at de forstår hvor viktige disse tjenestene er for befolkningens stridsmoral.

– Motstandsdyktigheten er avgjørende for å ha et troverdig forsvar. Beskyttelse av sivilbefolkningen styrker vår avskrekkingsevne, sa sjefsforsker Stig Rune Sellevåg ved Forsvarets forskningsinstitutt.

– Det er bortimot lovløst i de okkuperte delene av Ukraina. Det er en systematisk nedbrytning av samfunnet som Russland holder på med.

– Totalforsvaret er grunnleggende i Norges forsvarskonsept. Alle må være i stand til å stå imot. Det gjelder befolkningen, det gjelder kommunene og det gjelder selve demokratiet.

Vi må ikke tro at Russland ikke kan gjøre noe mens Ukrainakrigen foregår. Og truslene er sammensatte. Vi ser sabotasjehendelser i Europa og en sterk økning i faren for terror. Russland kan utnytte denne situasjoner og svekke Europa.

– Fredens friminutt er over. Forsvaret kommer aldri til å kunne ta vare på Norges sikkerhet på egen hånd. Det er totalforsvaret og allierte som kan trygge oss.

Sellevåg pekte på at når totalforsvaret er fragmentert, så er behovet for å samordne desto større. En god håndteringsevne krever en god risikoforståelse.

– Verden vi lever er mindre forutsigbar enn før, sa statssekretær Sigve Bolstad (Sp)i Justisdepartementet. Han viste til krig, rivalisering, etterretningsaktivitet og høy risiko for sabotasje. Noen ønsker å utnytte sårbarheten i demokratiske samfunn.

– I krig må vi prioritere hardt mellom militære og sivile behov. Uten den sivile støtten, kan vi hverken sikre forsyning av kraft, varme, drikkevann og mat eller grunnleggende helsetjenester.

Statssekretæren la vekt på at brann og redning er uvurderlig beredskapsressurs. Det er en styrke at tjenesten er til stede i hele landet og kommunalt organisert.

Fremover må brann og redning kunne gjøre jobben sin og samtidig støtte Forsvaret og alliertes behov. Dette er et lagarbeid. I den kommende risiko- og sårbarhetsanalysen ser regjeringen på hvordan de sivile resursene skal samordnes. 

– Det er en gjensidig avhengighet mellom sivil og militær beredskap. Vi må kjenne til hverandre. Vi må øve sammen. Vi må vite hvem som er hvor, sa sjef Heimevernet Frode Ommundsen.

Han pekte særlig på to utfordringer. For det første vil «alle» i bunn og grunn ha tak i de samme folkene: lærere, sykepleiere, leger og så videre.

– Vi trenger en bevissthet om hvem som gjør hva. Det må ikke komme som noen overraskelse. Da må vi trene og øve sammen. Det er for eksempel ingen god idé at brannfolk er med i Heimevernet.

For det andre er det utfordrende å koordinere frivilligheten i en krise eller krig. Både de frivillige som man vet om, og de som spontant blir det i en krisesituasjon.

– 1+1 må bli litt mer enn 2. Det er det vi jobber for å få til. Da må vi avklare hvem som gjør hva. Vi har én beholdning av folk. Den må vi bruke så godt som mulig.

– Sivilforsvaret vender nå tilbake til røttene. Vi har vært utrustet for fred. Nå skal vi også være rustet for kriser og krig, sa sjef Sivilforsvaret Øistein Knudsen.

For brann og redning betyr det at man må belage seg på å fungere fullt ut også i tilfelle kriser og krig. Derfor er det ingen god idé at brann- og redningspersonell er med i Sivilforsvaret. Da «kannibaliserer» vi.

– For vi kjemper egentlig om de samme folkene. Og vi slipper opp for folk lenge før vi slipper opp for penger i dette landet.

Å rigge om Sivilforsvaret, er ikke gjort over natten, påpekte han. For de skal levere i hele krisespekteret i tillegg til å bli mer geografisk tilpasset.

Brann og redning er førstelinjen i totalforsvaret

Kommunen er grunnpilar for Norges sikkerhet

I løpet av disse to dagene på Radisson Blu Scandinavia Hotel i Oslo, vil du få høre en rekke spennende innledere. 

De som stiller kommer blant annet fra regjeringen (politisk ledelse i Justis- og beredskapsdepartementet samt Kommunal- og distriktsdepartementet), Forsvaret, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Sivilforsvaret, Forsvarets forskningsinstitutt, Statsforvalteren, og ikke minst fra våre egne brannsjefer, som er sterkt engasjert i tematikken.

Brann- og redningstjenesten har en viktig rolle både innenfor totalforsvaret og i totalberedskapen. Målet med de to dagene er å få satt og tjenesten vår inn i en større beredskapsmessig kontekst og ikke minst rydde litt i begrepsbruken, aktør- og rollebildet.

De siste årene har utfordringsbildet har endret seg dramatisk, både innenfor det sikkerhetspolitiske domenet, med en fullskala krig i Ukraina, og gjennom klimaendringer som treffer oss hyppigere og hardere enn vi trodde for bare for noen få år siden.

I tillegg opplever vi stadig større forventninger til kommunenes beredskap, hvor brann- og redningstjenesten er spydspissen både operativt og forebyggende over hele landet.

Begrepene totalforsvar og totalberedskap brukes ofte om hverandre, og vår ambisjon er å klargjøre disse begrepene gjennom innspill fra alle aktørene som er involvert.

Vi har fått en melding til Stortinget om brann og redning, og senere i høst kommer samfunnssikkerhetsmeldingen, som vil adressere utfordringene beskrevet i Totalberedskapskommisjonens rapport fra i fjor høst, hvor både kommunal beredskap og brann- og redningstjenesten ble grundig behandlet. Dette danner bakteppet for konferansen.

Den 29. oktober vil vi drøfte brann- og redningstjenestens rolle og ansvar i totalforsvaret. Politisk ledelse i Justis- og beredskapsdepartementet, sjef HV generalmajor 

 fra Forsvarets forskningsinstitutt vil redegjøre for regjeringens, Forsvarets, Sivilforsvarets og forskningsmiljøenes syn på totalforsvaret.

De vil også diskutere hvilken rolle kommunene og brann- og redningstjenesten har i totalforsvaret, både i kriser og krig.

I tillegg har brann- og redningstjenesten rekruttert mange brannsjefer med bakgrunn fra både Forsvaret og statsforvalterenes beredskapsavdelinger.

 i Tromsø brann og redning og brannsjef 

 i Vestfold Interkommunale Brannvesen IKS vil dele sine erfaringer og gi innspill på hvordan brann- og redningstjenesten kan være en viktig bidragsyter i totalforsvaret. 

Brann- og redningstjenesten er kommunenes viktigste og operative tekniske redningsressurs, med tilstedeværelse i hele landet. Erfaringene fra Ukraina har vist at brann- og redningstjenesten er en sivil redningsressurs som redder liv og verdier, gjenoppretter viktige funksjoner etter militære angrep, og dermed støtter opp om forsvaret i landet.

En utfordring vi ønsker å drøfte, er at mange beredskapsaktører – både sivile og militære – konkurrerer om de samme hodene og hendene lokalt. Spørsmålet er om vi har nok folk til å holde hjulene i gang, også i tilfelle krise og krig.

Den 30. oktober ser vi på brann- og redningstjenesten i et totalberedskapsperspektiv. Dette handler om samfunnets evne til, på en planmessig, forberedt og koordinert måte, å mobilisere sine samlede ressurser for å møte et sammensatt risiko- og trusselbilde.

Der vi dagen før hovedsakelig drøfter kommunenes og brann- og redningstjenestens plass i totalforsvaret, ser vi den 30. oktober primært på den sivile beredskapen i fredstid.

Totalberedskapskommisjonen tegner et utfordrende bilde av lokalberedskapen, hvor kommunene har ansvaret og brann- og redningstjenesten er den viktigste operative og forebyggende beredskapsressursen.

Dette gjelder særlig utenfor byene og tettbygde områder, hvor utfordringene er størst. De siste erfaringene med ekstremvær, særlig uværet «Hans», har satt lokal, regional og nasjonal beredskap på prøve på alle nivåer.

Meldingen til Stortinget om brann og redning er et viktig bakteppe for diskusjonen om brann- og redningstjenestens rolle i totalberedskapen. Denne meldingen kom rett før påske i år.

Vi spør: Er kommunene og brann- og redningstjenesten rigget og organisert på en måte som gjør dem i stand til å løse viktige beredskapsoppgaver i et totalberedskapsperspektiv?

For å svare på dette kommer politisk ledelse i Kommunal- og distriktsdepartementet, styreleder i KS 

 fra DSB og representanter fra FORF (Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum).

For å konkretisere disse utfordringene ytterligere, vil vi bruke erfaringene fra ekstremværet «Hans», og se på de lokale og regionale erfaringene med beredskap og håndtering.

Vi har også invitert statsforvalteren i Oslo og Akershus, Østfold og Buskerud, samt de to brannsjefene som sto midt i disse utfordringene: brannsjef 

 fra Hallingdal brann- og redningstjeneste og brannsjef 

 fra Valdres brann- og redningstjeneste. De skal få dele sine erfaringer og foreslå løsninger for å stå bedre rustet neste gang.

Konferansen tilbys til selvkost, da vi vet at svært mange kommuner og brannvesen står i krevende økonomiske tider med krav til innsparinger. Vi håper likevel at temaene er så viktige at dere vil prioritere å delta.

Vi er også klar over at Kystverkets beredskapskonferanse finner sted på samme tid, men håper at dere har muligheter til å prioritere begge deler gjennom arbeidsdeling internt.

Konferansen finner sted på Radisson Blu Scandinavia Hotel i Oslo. Målgruppen er brann- og redningsledere fra hele Norge.

Den 29. og 30. oktober avholder vi en konferanse om hvilken rolle brann- og redningstjenesten spiller i totalforsvaret og i totalberedskapen.

Brann og redning skal redde liv, helse og verdier i kriser og krig

Del av totalforsvaret og totalberedskapen:  

Ledere i brann og redning rundt omkring i hele landet inviteres til denne viktige samlingen, der vi første dag skal se på tjenestens rolle i totalforsvaret og andre dag skal se på rollen i totalberedskapen.

Med Forsvaret som en naturlig interessent, inviterer vi både forsvarsministeren og forsvarssjefen. Vi inviterer også representanter fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Næringslivets sikkerhetsorganisasjon med flere til å delta og bidra på samlingen. 

Navnene på de ulike bidragsyterne blir lagt ut så snart de er bekreftet.

Utfordringer knyttet til totalforsvar og totalberedskap har blitt aktualisert av rapporter fra Forsvarskommisjonen, Totalberedskapskommisjonen og stortingsmeldingen 

«Nærhet, lokalkunnskap og rask respons i hele landet»

 om fremtidens brann- og redningstjeneste. 

Tematikken er dessverre også aktualisert av Russlands angrep på Ukraina og skadene sivilsamfunnet påføres daglig der.

Den 29. oktober vil vi drøfte utfordringene knyttet til brann- og redningstjenestens rolle i totalforsvaret i hele krisespektret inkludert i kriser og krig. Brann- og redningstjenesten er kommunenes viktigste operative og tekniske redningsressurs som er til stede i hele landet.

Med erfaringene så langt i Ukraina ser at vi at brann og redning er en sivil redningsressurs som understøtter sivilsamfunnets evne til å redde liv og verdier. Ved å bidra til å gjenopprette viktige funksjoner etter militære angrep, understøtter brann og redning også det ukrainske forsvaret av landet i krigen mot Russland.

I tillegg til forsvarsministeren og forsvarssjefen, inviterer vi sjefen for Sivilforsvaret samt et knippe brannsjefer med erfaringer fra både Forsvaret og brann og redning for å gi sitt syn på brann og rednings ansvar og rolle i totalforsvaret.

Den 30. oktober ser vi på brann og redning i et totalberedskapsperspektiv. Dette kan forstås som samfunnets evne til, på en planmessig, forberedt og koordinert måte, å mobilisere dets samlede ressurser for å stå best mulig rustet overfor et sammensatt risiko- og trusselbilde.

Det dreier seg med andre ord både om evne til å forebygge og håndtere hendelser i ulike deler av krisespektret. 

Regjeringens varslede samfunnssikkerhetsmelding foreligger forhåpentligvis på tidspunktet for denne samlingen. Her skal også Totalberedskapskommisjonens anbefalinger kvitteres ut.

Hva er totalberedskap og hva er brann og redning sin rolle og ansvar i et totalberedskapsperspektiv?

Hvordan vil regjeringen sette kommunene i stand til å løse lovpålagte beredskapsoppgaver (Samfunnssikkehetsmeldingen)?

Hvordan forvalter kommunene sitt ansvar for lokal beredskap (sivilbeskyttelsesloven)

Er brann og redning organisert, rustet og forberedt til å håndtere dagens og framtidens utfordringer i et totalberedskapsperspektiv?

Er det nok hender og hoder til å løse alle oppgavene på beredskapsområdet ute i kommunene?

Vi ønsker å invitere kommunalministeren, direktør i DSB, leder i Sivilforsvaret, KS, Sjef HV, representanter for frivillig redningstjeneste, statsforvalteren og ledere i brann og redning for å drøfte disse utfordringene.

Vi kommer tilbake med mer praktisk info og muligheter for påmelding før sommerferien.

#totalforsvaret

Brann og redning er førstelinjen i totalforsvaret

Brann og redning skal redde liv, helse og verdier i kriser og krig

Brann og redning er viktig for Norges sikkerhet

Les mer om ...

Hold deg oppdatert!