Stor mangel på digital kompetanse

Det går fram av Samfunnsbedriftenes arbeidslivsundersøkelse som gjennomføres hvert år.

– De siste årene har medlemmene rapportert om en vedvarende kompetansemangel. Det er svært bekymringsverdig, sier assisterende direktør Barbro Noss i Samfunnsbedriftene. 

– Selv om det er en liten bedring fra 2023 til 2024 er det fortsatt 35 prosent som sier at de ikke har den kompetansen de trenger. I tillegg svarer nær halvparten at det er vanskelig å rekruttere riktig type arbeidskraft.

Det er store forskjeller mellom bransjene. Mens vann og avløp (90 prosent) ser ut til å være godt skodd med nødvendig kompetanse, står det verre til med avfall (38,2 prosent) og brann og redning (43,8 prosent).

– I tillegg er det tydelig at bedrifter i Nord-Norge (48,4 prosent har kompetansen de trenger) og Midt-Norge (45 prosent) sliter mer mye enn bedriftene i sør (69,6 prosent) og Sør-Norge (65,4 prosent), sier Noss.

Som tidligere år er det mangel på digital og teknisk kompetanse som er den største utfordringen. Hele 61 prosent mangler digital kompetanse, mens 35,5 prosent mangler teknisk kompetanse.

– Dette er derfor én av hovedsakene våre i innspillene til neste års statsbudsjett. Der går vi inn for flere studieplasser innen IKT, og etterlyser tiltak for å sikre at flest mulig velger tekniske fag, og får hjelp til å fullføre utdannelsen, sier Noss.

Hun forteller at det ikke bare er vanskelig for bedriftene å tiltrekke seg ny kompetanse. De sliter også med å øke kompetansen til dagens arbeidskraft.

– Årets undersøkelse viser også at det er færre ansatte i bedriftene som har deltatt i kompetanseheving de siste årene. Her tror vi en større satsing på bransjeprogrammene kan bidra, og det er også noe vi har spilt inn i budsjettprosessen.

Noss sier at de også har laget et digitalt kurs om praktisk kompetanseutvikling, siden oppgradering av intern kompetanse synes å være vanskelig for mange.

Samfunnsbedriftene har denne gang også undersøkt hvilke grupper det er lettest å øke kompetansen.

– Her ser vi at bedriften mener det er enklest å øke kompetansen til de som allerede har høy utdanning (35,1 prosent), og at det er enklere å øke kompetansen til faglærte (26,3 prosent) enn ufaglærte (18,7 prosent), sier Noss.

På spørsmål om hvilke aldersgrupper som er enkleste å øke kompetansen til, svarer flest bedrifter de mellom 30 og 40 år (41,4 prosent), fulgt av de under 30 år (23 prosent) og de mellom 40 og 50 år (18,4 prosent).

– På begge spørsmålene sier imidlertid en drøy tredel av bedriftene at det ikke er noen forskjell verken på utdanning eller alder, sier Noss.

Barbro Noss er fornøyd med at medlemsbedriftene gir et stort bidrag i bekjempelsen av utenforskap.

– De siste tre årene har mer enn 40 prosent av medlemmene tatt inn noen som står utenfor arbeidslivet. Omtrent like mange av bedriftene sier at de har planer om å ta inn flere. Dette er svært positivt.

Som tidligere, er det lønnstilskudd og ekstern faglig oppfølging som er de viktigste tiltakene for at bedriftene skal ta inn noen som står utenfor arbeidslivet.

Arbeidslivsundersøkelsen omfatter også spørsmål om seniorpolitikk. 52 prosent svarer at de har en personalpolitisk strategi for seniorer, mens 76 prosent svarer at arbeidstakere over 60 år har minst like gode prestasjoner som de øvrige ansatte.

– Vi skulle gjerne sett at flere hadde en strategi for seniorer i arbeidslivet. Vi vet at de utgjør en veldig stor arbeidskraftreserve. Dersom alle dagens yrkesaktive 50-åringer utsetter sin faktiske avgangsalder med ett år betyr det en samfunnsøkonomisk gevinst på mellom 40 og 50 milliarder kroner hvert år. Det vil gi 70.000 ekstra årsverk til norske arbeidsplasser, sier Noss.

Hun forteller at Samfunnsbedriftene jobber mye med å skape bevissthet rundt seniorene som ressurs. Sammen med fagforeningene og Kunnskapssenter for lengre arbeidsliv, har Samfunnsbedriftene etablert et eget digitalt kurs om hvordan bedrifter kan legge til rette for at seniorene står lengre i arbeid.