Frykter varig kompetansemangel

Samfunnsbedriftene har gjennomført sin årlige arbeidslivsundersøkelse blant medlemmene. Den bekrefter at mange har store utfordringer med å skaffe seg nødvendig kompetanse.

– Andelen som sier at de mangler nødvendig kompetanse går riktignok noe ned fra 40,1 til 36,4 prosent, men det er fortsatt dramatisk høyt, sier assisterende direktør Barbro Noss i Samfunnsbedriftene.

– Det virker heller ikke som om bedriftene ser for seg en snarlig løsning. Det er nemlig like mange som sier at de forventer å mangle den samme kompetansen også om tre år. Dette kan bli en varig kompetansemangel, sier Noss.

Som tidligere år er det teknisk og digital kompetanse som er den største mangelvaren. Det gjelder både på kort og litt lengre sikt.

– 44 prosent av de kommunalt eide bedriftene synes samtidig at det er vanskelig å rekruttere riktig type arbeidskraft. Det er spesielt ansatte med høyere teknisk utdannelse og faglært arbeidskraft som er vanskelig å rekruttere.

Noss forteller at det heller ikke er så enkelt å skaffe seg nødvendig kompetanse gjennom opplæring av eksisterende arbeidskraft.

– 37,1 prosent, altså mer enn hvert tredje selskap, mener det er vanskelig å øke kompetansen til dagens arbeidskraft. Det er først og fremst tidspress og økonomi som skaper utfordringene, sier hun.

Arbeidslivsundersøkelsen viser likevel at det er mange prosjekter for kompetanseheving i bedriftene.

– De fleste er svært aktive og i hvert fjerde selskap har over halvparten av de ansatte deltatt i kompetanseheving det siste året, sier Noss.

Barbro Noss er spesielt fornøyd med at medlemsbedriftene viser stort samfunnsansvar.

– Over halvparten ønsker å tilby ufaglærte å ta fagbrev. Samtidig har nær halvparten av dem tatt inn noen som står utenfor arbeidslivet – og det bare det siste året. Det viser at kommunalt eide bedrifter gjør en viktig jobb med å få flere ut i arbeid.

I arbeidslivsundersøkelsen er selskapene også spurt om hva som skal til for at de skal ta inn flere som står utenfor arbeidslivet.

– Her svarer de fleste lønnstilskudd, men mange legger også vekt på hvor viktig det er med ekstern faglig oppfølging fra NAV og andre aktører. I tillegg er det et stort behov for mer informasjon om de ulike ordningene, sier Noss.

Samfunnsbedriftene har innledet et samarbeid med Senter for seniorpolitikk for å finne ut hvordan man skal få flere seniorer til å stå lenger i arbeidslivet. NAV varslet i 2022 at norske virksomheter mangler 70.000 arbeidstakere.

– Beregninger viser at dersom alle dagens yrkesaktive 50-åringer utsetter sin faktiske avgangsalder med ett år, betyr det en samfunnsøkonomisk gevinst på mellom 40 og 50 milliarder kroner hvert år. Det vil skaffe oss de samme 70.000 ekstra årsverkene som vi mangler, sier Noss.

I arbeidslivsundersøkelsen sier hele 74 prosent av selskapene at de ønsker at ansatte fortsetter å arbeide fram til øvre aldersgrense. Like mange sier seg svært eller ganske enig i at arbeidstakere over 60 år har minst like gode prestasjoner som yngre arbeidstakere.

– Dette er et veldig godt utgangspunkt for å skape arbeidsmiljø som vil få seniorene til å bli. Samtidig har vi en jobb å gjøre. Det er fortsatt rundt halvparten av selskapene som ikke har en strategi på hvordan de skal beholde og videreutvikle senior arbeidstakere. Det er viktig at eldre arbeidstakere både får tilbud om og deltar i kompetanseutviklingstiltak, og sørger for å holde seg oppdatert, sier Noss.