Åpenhetsloven trådte i kraft 1. juli 2022. Loven skal fremme virksomheters respekt for menneskerettigheter og anstendige arbeidsvilkår, i tillegg til å sikre lett informasjonstilgang for utenforstående. Rapporteringsfristen til virksomheter som er omfattet av loven er 30. juni i år.

Hvorvidt virksomheten din er omfattet av åpenhetsloven, beror på om den er ansett som en «større» virksomhet etter definisjonen i åpenhetsloven § 3 a. Herunder at virksomheten omfattes av regnskapsloven § 1-5, eller som på balansedagen overskrider grensene for to av tre følgende vilkår:

Det er viktig å påpeke at «morselskaper skal regnes som større virksomheter dersom vilkårene er oppfylt for mor- og datterselskaper sett som en enhet».

Som nevnt i våre tidligere artikler er vår oppfordring at hver enkelt virksomhet, som muligvis kan være omfattet av de tre overnevnte vilkårene, selv sjekker dette.

I en lengre periode har Samfunnsbedriftene hatt dialog med Barne- og familiedepartementet, hvor vi påpeker at loven er uklar og spesielt komplisert for interkommunale selskaper.

Derfor har Samfunnsbedriftene arbeidet for å få en tydelig avklaring av loven med hensyn til interkommunale virksomheter. Det har vært en omfattende korrespondanse med departementet. 

Siste svarbrev fra Barne- og familiedepartementet

I dette brevet, datert 31. mars 2023, skriver departementet blant annet at:

«Etter IKS-loven § 27 har interkommunale selskaper regnskapsplikt etter regnskapsloven, med mindre det i selskapsavtalen bestemmes at selskapet i stedet skal avgi regnskap etter kommunale regnskapsprinsipper. IKS som har regnskapsplikt etter regnskapsloven jf. IKS-loven § 27 jf. regnskapsloven § 1-2 nr. 12 vil derfor være en «større virksomhet» etter åpenhetsloven § 3 første ledd bokstav a dersom kriteriene som oppstilles i bestemmelsen for øvrig er oppfylt.

Som redegjort for i forarbeidene til åpenhetsloven er det ønskelig at åpenhetslovens pliktsubjekter samsvarer med de virksomhetene som etter regnskapsloven ikke anses som små foretak. Dette vil blant annet bidra til klarhet for virksomhetene som skal vurdere om de omfattes av åpenhetsloven. Ettersom enkelte IKS vil være regnskapspliktige etter regnskapsloven som følge av spesiallovgivning ser departementet ikke særskilte grunner til å unnta disse fra åpenhetslovens plikter. Departementet er imidlertid enig i at dette bør tydeliggjøres nærmere, og viser i den forbindelse til den varslede evalueringen av åpenhetsloven som skal skje etter at loven har virket noe tid.»

Er man usikker på hvorvidt man er omfattet, er det mulig å ta kontakt med Forbrukertilsynet for nærmere veiledning. Forbrukertilsynet skal håndheve åpenhetsloven og drive veiledning til virksomheter. 

Veiledning på Forbrukertilsynets hjemmesider

Advokattjenestene i Samfunnsbedriftene er også behjelpelig ved spørsmål om åpenhetsloven.

Virksomhetene som er omfattet av åpenhetsloven skal etter loven gjennomføre aktsomhetsvurderinger (due diligence) av sine leverandører og forretningsforbindelser. Kort sagt: kartlegge, forebygge og begrense negative konsekvenser for menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.

Virksomheten skal i et eget dokument redegjøre for hvilke konkrete vurderinger og tiltak virksomheten har foretatt seg med hensyn til sine leverandører og forretningsforbindelser.

Denne redegjørelsen skal også oppdateres (årlig) i et eget dokument, som skal ligge lett tilgjengelig for allmennheten (for eksempel på nettsiden til virksomheten). Første rapporteringsfrist for 2023 er 30. juni.

Samfunnsbedriftene følger opp sitt «åpenhetsloven i et nøtteskall» sammen med Forbrukertilsynet den 9. mai. På kurset, som avholdes digitalt, vil vi blant annet gjennomgå:

Introduksjon (kort om loven, hvem er omfattet, aktsomhetsvurderinger og kort om trinn 1, 2 og 3 som vi gikk gjennom sist kurs)

Det vil også bli anledning til å stille spørsmål.

 Teams-lenke blir sendt ut dagen før webinaret

 Kr. 900,- for medlemmer, kr. 1.500,- for ikke-medlemmer

Samfunnsbedriftene følger opp sitt «åpenhetsloven i et nøtteskall» sammen med Forbrukertilsynet den 

. På kurset, som avholdes digitalt, vil vi blant annet gjennomgå:

– Risikoen for å tape omdømme er betydelig

Webinar om åpenhetsloven 

Samfunnsbedriftene har i sine tidligere henvendelser til BFD uttrykt at loven er svært uklar på om interkommunale selskaper er omfattet av åpenhetsloven.

Les om vår tidligere henvendelse til BFD

Den 31. mars svarer departementet i sitt brev til Samfunnsbedriftene at:

«Ettersom enkelte IKS vil være regnskapspliktige etter regnskapsloven som følge av spesiallovgivning ser departementet ikke særskilte grunner til å unnta disse fra åpenhetslovens plikter. 

Departementet er imidlertid enig i at dette bør tydeliggjøres nærmere, og viser i den forbindelse til den varslede evalueringen av åpenhetsloven som skal skje etter at loven har virket noe tid.»

Departementet er enig med Samfunnsbedriftene at det er uklarheter i regelverket som må tydeliggjøres ved evaluering av loven. 

Vi vil derfor følge opp den varslede evalueringen av loven, i tråd med våre tidligere innspill og kommentarer til departementet.

Store IKS er omfattet av åpenhetsloven, bekrefter Barne- og familiedepartementet

Åpenhetsloven trådte i kraft 1. juli 2022. Loven skal fremme virksomheters respekt for menneskerettigheter og anstendige arbeidsvilkår, i tillegg til å sikre lett informasjonstilgang for utenforstående.

Loven er enda et godt steg i retning mot å møte FNs bærekraftsmål nr. 8 om anstendig arbeid - og økonomisk vekst, og mål nr. 12 om ansvarlig forbruk og produksjon.

Samfunnsbedriftene rettet en henvendelse til blant annet Barne- og familiedepartementet for å avklare om interkommunale selskaper (IKS) var omfattet av åpenhetsloven.

I Barne- og familiedepartementets svar, datert 30. juni 2022, bekreftes det at også IKS-er er omfattet av åpenhetslovendersom de anses som «større» virksomheter etter åpenhetsloven.

«Større virksomheter» er definert i åpenhetsloven § 3 a, og gjelder virksomheter som omfattes av regnskapsloven § 1-5, eller som på balansedagen overskrider grensene for to av tre følgende vilkår:

Samfunnsbedriftene har kartlagt at flere av våre medlemsvirksomheter oppfyller to av tre vilkår i åpenhetsloven § 3 bokstav a. Vår oppfordring er imidlertid at hver enkelt virksomhet, som muligvis kan være omfattet av de tre overnevnte vilkårene, selv sjekker dette.

Det er i denne sammenheng også viktig å påpeke at «

morselskaper skal regnes som større virksomheter dersom vilkårene er oppfylt for mor- og datterselskaper sett som en enhet»

Virksomheter som er omfattet av åpenhetsloven er pliktig til å gjennomføre en såkalt «aktsomhetsvurdering». Denne vurderingen er man også pliktig til å publisere/oppdatere innen 30. juni, hvert år fremover. Den første redegjørelsen må derfor offentliggjøres innen juni 2023.

Det er Forbrukertilsynet som har ansvar for kontroll - og håndheving av åpenhetsloven. Forbrukertilsynet har myndighet til å fatte vedtak om forbud, påbud, tvangsmulkt eller overtredelsesgebyr, 

 inngrep mot virksomheten(e) tilsier det.

Forbrukertilsynet har imidlertid gjentatte ganger uttalt at det ikke er noe mål å sanksjonere raskest mulig, men at 

dialog og veiledning vil være deres hovedarbeidsmetode

Samfunnsbedriftene har invitert Forbrukertilsynet til et webinar hvor tema vil være aktsomhetsvurderingen, og hvilke aktive grep virksomheten kan ta for å imøtekomme pliktene i åpenhetsloven.

Bli med oss, sammen med Forbrukertilsynet, og ta enda et steg videre i retningen mot å oppnå FNs bærekraftsmål. 

Tåler du avisoverskrifter om leverandørene dere bruker?

Åpenhetsloven:

Åpenhetsloven stiller krav til at man har oversikt over sine leverandører. Man må ha en dokumentert grunn til å tro at leverandørene driver «skikkelig» ved at at de har anstendige arbeidsvilkår for sine ansatte og at de overholder menneskerettighetene.

For å etterleve loven, må en virksomhet dessuten på en enkel måte kunne gi tilgang til informasjon som viser at leverandørene driver «skikkelig».

Det var den 9. mai i år at Samfunnsbedriftene sendte brev til tre berørte departementer for å få avklart om IKS er omfattet av åpenhetsloven. Dette var nemlig uklart om man så selve lovteksten og forarbeidene i sammenheng.

Den 30. juni mottok vi et svar fra Barne- og familiedepartementet som bekrefter at IKS kan være omfattet av åpenhetsloven.

Barne- og familiedepartementets svarbrev til Samfunnsbedriftene

Barne- og familiedepartementet skriver: «Åpenhetsloven omfatter "større virksomheter".

Med større virksomheter menes virksomheter som omfattes av regnskapsloven § 1-5, eller som på balansedagen overskrider grensene for to av følgende tre vilkår:

gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret: 50 årsverk.»

Her er det verdt å merke seg at man ikke skal se på morselskap isolert. Når man skal vurdere om vilkårene er oppfylt, skal mor- og datterselskap anses som én enhet.

Virksomheter som er omfattet av åpenhetsloven, skal gjøre en såkalt aktsomhetsvurdering av sine leverandører. De må se på hele leverandørkjeden og dokumentere at alle gir arbeidstakerne anstendige arbeidsvilkår.

Det er også et viktig poeng at de aller fleste selskaper må forholde seg til åpenhetsloven på en eller annen måte. Det gjelder uavhengig om selskapet defineres inn i lovens virkeområde eller ei.

Grunnen til det er ganske enkel: De aller fleste virksomheter har et kundeforhold til større selskaper som er omfattet av åpenhetsloven. Og disse større selskapene vil kunne etterspørre dokumentasjon på at man har oversikt over sine leverandører. Det krever at alle har orden i sysakene sine.

Derfor vil åpenhetsloven kunne ha en virkning på relativt store deler av det norske arbeidslivet.

«Store» IKS er omfattet av åpenhetsloven

Åpenhetsloven trådte i kraft 1. juli 2022

«Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold» trådte i kraft 1. juli 2022. Samfunnsbedriftene har tidligere holdt webinar om hva denne loven innebærer.

Formålet med loven er å fremme virksomheters respekt for menneskerettigheter og anstendige arbeidsvilkår, i tillegg til å sikre lett informasjonstilgang for utenforstående. Norge er et av de første landene i Europa som er ute med en slik lov, men tilsvarende lovgivning er under arbeid i EU og flere andre europeiske land.

I Norge vil åpenhetsloven sammen med andre lover (som for eksempel miljøinformasjonsloven, anskaffelsesloven, regnskapsloven, produktloven, likestillings- og diskrimineringsloven samt arbeidsmiljøloven for å nevne noen) supplere og bidra samlet til Norges arbeid med å møte FNs bærekraftsmål nr. 8 om anstendig arbeid - og økonomisk vekst, og mål nr. 12 om ansvarlig forbruk og produksjon.

I en konsekvensutredning utført av KPMG og Oslo Economics med mandat fra Barne- og familiedepartementet ble det identifisert at rundt 8830 virksomheter vil bli direkte omfattet av loven. Det kan også med sikkerhet regnes med at langt flere mindre virksomheter vil bli indirekte omfattet gjennom de kravene som vil bli stilt av større virksomheter.

Åpenhetsloven har et todelt formål: å gi forbrukere, fagforeninger, organisasjoner, media og andre rett til informasjon om virksomheters påvirkning på grunnleggende menneskerettigheter og arbeidsforhold. Dette skal blant annet bidra til at det er anledning til å treffe mer informerte valg, og stille spørsmål om ansvarlighet i næringslivet.

Den andre delen av formålet er å fremme respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendig arbeid i virksomheter og leverandørkjeder. Dette skal gjelde for alle virksomheter som tilbyr tjenester i Norge.

For at disse formålene skal etterleves korrekt, må virksomheter i Norge ha et enda mer bevisst forhold til deres leverandørkjeder og hvordan deres underleverandører operer.

Loven gjelder for «større» norske og utenlandske «virksomheter» som er «hjemmehørende i Norge, og som tilbyr varer og tjenester i eller utenfor Norge».

«Større» virksomheter er definert som virksomheter omfattet av regnskapsloven § 1-5, 

 som på balansedagen overskrider grensene for 

Med «virksomheter» menes selskap, samvirkeforetak, forening, enkeltpersonforetak, stiftelse eller annen sammenslutning, samt offentlig virksomhet som tilbyr varer og tjenester. Både virksomheter som selger forbruksvarer, de som yter innsatsfaktorer til industri eller er leverandør til offentlig sektor er også omfattet av loven. I tillegg fremgår det at morselskapet skal regnes som større virksomhet, dersom vilkårene over er oppfylt for mor- og datterselskaper sett som én enhet. Med denne definisjonen vil flere samfunnsbedrifter være omfattet av loven såfremt de er store nok.

Dersom virksomheten din omfattes av regnskapsloven § 1-5 eller to av de tre alternative vilkårene er oppfylt, så vil virksomheten være forpliktet til å gjennomføre en aktsomhetsvurdering av sin leverandørkjede. Hvordan gjennomfører man en slik aktsomhetsvurdering?

En aktsomhetsvurdering er kort sagt en prosess som skal synliggjøre at din virksomhet har ettergått sin leverandørkjede og dokumentert at leverandørene gir egne arbeidstakere anstendige arbeidsvilkår.

I tillegg skal det dokumenteres at en har vurdert at grunnleggende menneskerettigheter etterleves i virksomhetene. Selve aktsomhetsvurderingen er oppsummert med en rekke momenter som er oppstilt i lovens § 4 (a-f), men det er likevel ikke en uttømmende liste med momenter.

Aktsomhetsvurderingen skal være forholdsmessig, hvilket innebærer at den skal «stå i forhold til virksomhetens størrelse, virksomhetens art, konteksten av virksomheten finner sted innenfor, og alvorlighetsgraden av og sannsynligheten for negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold».

I begrepet aktsomhet ligger det også at virksomheten må forholde seg aktivt til vurderingen. Det betyr at vurderingen skal gjøres «regelmessig». For noen virksomheter (som f.eks. har hyppige endringer i sine leverandørkjeder) kan dette innebære at det krever mer ressurser enn for andre virksomheter.

Etter at aktsomhetsvurderingen er foretatt skal virksomheten sørge for at plikten redegjøres for (dokumenteres). Denne plikten gjennomføres ved at den nedskrevne vurderingen offentliggjøres lett tilgjengelig på virksomhetens nettsider.

 det inngå hvor redegjørelsen er tilgjengeliggjort. Det 

 også inngå i redegjørelsen om samfunnsansvar etter regnskapsloven § 3-3 c. Det er viktig å merke seg at redegjørelsen «skal oppdateres og offentliggjøres innen 30. juni hvert år». Ellers skal den løpende oppdateres ved «vesentlige endringer i virksomhetens risikovurderinger».

Utenforstående har en «rett på informasjon» fra virksomheten. Dette gjelder både generell og særskilt informasjon knyttet til varer eller tjenester som virksomheten tilbyr. Det er nedfelt krav i åpenhetsloven til hvordan slike henvendelser skal besvares fra virksomhetens side. Kravet på informasjon kan likevel avslås dersom ett av vilkårene i § 6 a-d er oppfylt.

Det er Forbrukertilsynet som har fått oppgaven å veilede, kontrollere og håndheve åpenhetsloven. Hvis Forbrukertilsynet finner at den aktuelle virksomheten opptrer i strid med loven, kan Forbrukertilsynet innhente skriftlig bekreftelse på at det som er i strid med loven skal opphøre, eller tilsynet kan fatte vedtak om for eksempel forbud/påbud, tvangsmulkt eller overtredelsesgebyr for brudd på informasjonsforpliktelsene, dette er hjemlet i §§ 11-14 i åpenhetsloven. Slike vedtak kan også rettes mot medvirkere.

Dersom Forbrukertilsynet velger å fatte vedtak og virksomheten som vedtaket er rettet mot ikke er enig i vedtaket, er det anledning til å klage på vedtaket. Den riktige klageinstansen da er Markedsrådet. Markedsrådet og Forbrukertilsynet er altså de to kontroll – og håndhevingsinstansene for åpenhetsloven.

Dersom Forbrukertilsynet eller Markedsrådet velger å fatte vedtak etter at det er gjennomført kontroll, kan dette – som nevnt, gi utslag i form av forbud og påbud, tvangsmulkt eller overtredelsesgebyr. Overtredelsesgebyr er den sterkeste formen for reaksjon. Både selve virksomheten også fysiske personer kan ilegges overtredelsesgebyr.

Ved fastsettelse av overtredelsesgebyret skal det legges vekt på overtredelsens grovhet, omfang og virkninger. Verken loven eller forarbeidene gir noen konkret angivelse om størrelsesintervallet på gebyr, men det er i forarbeidene trukket paralleller til markedsføringsloven og adgangen til sanksjonering.

Det kan indikere at utmåling for gebyrer vil ligge innenfor den samme praksisen som markedsføringsloven hjemler. Det er enda for tidlig å si noe konkret om. Dersom det likevel skulle være tilfellet kan gebyrene komme på flere hundre tusen.

I Samfunnsbedriftene sin medlemsundersøkelse, som vi gjennomførte i 2021, svarte medlemmene våre at en av de viktigste sakene i 2021 var samfunnsansvar og bærekraft. Åpenhetsloven er i denne sammenheng et stødig - og riktig - steg i retningen av å ta et større samfunnsansvar og bidra til bærekraft.

Som en naturlig del av dette ønsker vi at våre medlemmer skal være best mulig rustet og ha grundig kunnskap om hvordan de effektivt kan operasjonalisere og imøtekomme de kravene som trådte i kraft fra 1. juli 2022.

Den 30. mars tilbød vi derfor våre medlemmer kurset «Åpenhetsloven i et nøtteskall» hvor vi tok for oss loven, utdypet litt om aktsomhetsvurderingen og tok imot spørsmål fra deltakerne.

Forbrukertilsynets nye side om åpenhetsloven

Du kan også rette konkrete spørsmål til Forbrukertilsynet 

veileder for aktsomhetsvurderinger for ansvarlig næringsliv

 vil også kunne være til hjelp ved gjennomføringen av aktsomhetsvurderingen.

#åpenhetsloven

– Risikoen for å tape omdømme er betydelig

Store IKS er omfattet av åpenhetsloven, bekrefter Barne- og familiedepartementet

Tåler du avisoverskrifter om leverandørene dere bruker?

«Store» IKS er omfattet av åpenhetsloven

Åpenhetsloven har trådt i kraft – dette må du vite

Les mer om ...

Hold deg oppdatert!