Åpenhetsloven har trådt i kraft – dette må du vite

«Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold» trådte i kraft 1. juli 2022. Samfunnsbedriftene har tidligere holdt webinar om hva denne loven innebærer.

Formålet med loven er å fremme virksomheters respekt for menneskerettigheter og anstendige arbeidsvilkår, i tillegg til å sikre lett informasjonstilgang for utenforstående. Norge er et av de første landene i Europa som er ute med en slik lov, men tilsvarende lovgivning er under arbeid i EU og flere andre europeiske land.

I Norge vil åpenhetsloven sammen med andre lover (som for eksempel miljøinformasjonsloven, anskaffelsesloven, regnskapsloven, produktloven, likestillings- og diskrimineringsloven samt arbeidsmiljøloven for å nevne noen) supplere og bidra samlet til Norges arbeid med å møte FNs bærekraftsmål nr. 8 om anstendig arbeid - og økonomisk vekst, og mål nr. 12 om ansvarlig forbruk og produksjon.

I en konsekvensutredning utført av KPMG og Oslo Economics med mandat fra Barne- og familiedepartementet ble det identifisert at rundt 8830 virksomheter vil bli direkte omfattet av loven. Det kan også med sikkerhet regnes med at langt flere mindre virksomheter vil bli indirekte omfattet gjennom de kravene som vil bli stilt av større virksomheter.

Åpenhetsloven har et todelt formål: å gi forbrukere, fagforeninger, organisasjoner, media og andre rett til informasjon om virksomheters påvirkning på grunnleggende menneskerettigheter og arbeidsforhold. Dette skal blant annet bidra til at det er anledning til å treffe mer informerte valg, og stille spørsmål om ansvarlighet i næringslivet.

Den andre delen av formålet er å fremme respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendig arbeid i virksomheter og leverandørkjeder. Dette skal gjelde for alle virksomheter som tilbyr tjenester i Norge.

For at disse formålene skal etterleves korrekt, må virksomheter i Norge ha et enda mer bevisst forhold til deres leverandørkjeder og hvordan deres underleverandører operer.

Loven gjelder for «større» norske og utenlandske «virksomheter» som er «hjemmehørende i Norge, og som tilbyr varer og tjenester i eller utenfor Norge».

«Større» virksomheter er definert som virksomheter omfattet av regnskapsloven § 1-5, eller som på balansedagen overskrider grensene for to av tre følgende vilkår:

Med «virksomheter» menes selskap, samvirkeforetak, forening, enkeltpersonforetak, stiftelse eller annen sammenslutning, samt offentlig virksomhet som tilbyr varer og tjenester. Både virksomheter som selger forbruksvarer, de som yter innsatsfaktorer til industri eller er leverandør til offentlig sektor er også omfattet av loven. I tillegg fremgår det at morselskapet skal regnes som større virksomhet, dersom vilkårene over er oppfylt for mor- og datterselskaper sett som én enhet. Med denne definisjonen vil flere samfunnsbedrifter være omfattet av loven såfremt de er store nok.

Dersom virksomheten din omfattes av regnskapsloven § 1-5 eller to av de tre alternative vilkårene er oppfylt, så vil virksomheten være forpliktet til å gjennomføre en aktsomhetsvurdering av sin leverandørkjede. Hvordan gjennomfører man en slik aktsomhetsvurdering?

En aktsomhetsvurdering er kort sagt en prosess som skal synliggjøre at din virksomhet har ettergått sin leverandørkjede og dokumentert at leverandørene gir egne arbeidstakere anstendige arbeidsvilkår.

I tillegg skal det dokumenteres at en har vurdert at grunnleggende menneskerettigheter etterleves i virksomhetene. Selve aktsomhetsvurderingen er oppsummert med en rekke momenter som er oppstilt i lovens § 4 (a-f), men det er likevel ikke en uttømmende liste med momenter.

Aktsomhetsvurderingen skal være forholdsmessig, hvilket innebærer at den skal «stå i forhold til virksomhetens størrelse, virksomhetens art, konteksten av virksomheten finner sted innenfor, og alvorlighetsgraden av og sannsynligheten for negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold».

I begrepet aktsomhet ligger det også at virksomheten må forholde seg aktivt til vurderingen. Det betyr at vurderingen skal gjøres «regelmessig». For noen virksomheter (som f.eks. har hyppige endringer i sine leverandørkjeder) kan dette innebære at det krever mer ressurser enn for andre virksomheter.

Etter at aktsomhetsvurderingen er foretatt skal virksomheten sørge for at plikten redegjøres for (dokumenteres). Denne plikten gjennomføres ved at den nedskrevne vurderingen offentliggjøres lett tilgjengelig på virksomhetens nettsider.

I årsberetningen til virksomheten skal det inngå hvor redegjørelsen er tilgjengeliggjort. Det kan også inngå i redegjørelsen om samfunnsansvar etter regnskapsloven § 3-3 c. Det er viktig å merke seg at redegjørelsen «skal oppdateres og offentliggjøres innen 30. juni hvert år». Ellers skal den løpende oppdateres ved «vesentlige endringer i virksomhetens risikovurderinger».

Utenforstående har en «rett på informasjon» fra virksomheten. Dette gjelder både generell og særskilt informasjon knyttet til varer eller tjenester som virksomheten tilbyr. Det er nedfelt krav i åpenhetsloven til hvordan slike henvendelser skal besvares fra virksomhetens side. Kravet på informasjon kan likevel avslås dersom ett av vilkårene i § 6 a-d er oppfylt.

Det er Forbrukertilsynet som har fått oppgaven å veilede, kontrollere og håndheve åpenhetsloven. Hvis Forbrukertilsynet finner at den aktuelle virksomheten opptrer i strid med loven, kan Forbrukertilsynet innhente skriftlig bekreftelse på at det som er i strid med loven skal opphøre, eller tilsynet kan fatte vedtak om for eksempel forbud/påbud, tvangsmulkt eller overtredelsesgebyr for brudd på informasjonsforpliktelsene, dette er hjemlet i §§ 11-14 i åpenhetsloven. Slike vedtak kan også rettes mot medvirkere.

Dersom Forbrukertilsynet velger å fatte vedtak og virksomheten som vedtaket er rettet mot ikke er enig i vedtaket, er det anledning til å klage på vedtaket. Den riktige klageinstansen da er Markedsrådet. Markedsrådet og Forbrukertilsynet er altså de to kontroll – og håndhevingsinstansene for åpenhetsloven.

Dersom Forbrukertilsynet eller Markedsrådet velger å fatte vedtak etter at det er gjennomført kontroll, kan dette – som nevnt, gi utslag i form av forbud og påbud, tvangsmulkt eller overtredelsesgebyr. Overtredelsesgebyr er den sterkeste formen for reaksjon. Både selve virksomheten også fysiske personer kan ilegges overtredelsesgebyr.

Ved fastsettelse av overtredelsesgebyret skal det legges vekt på overtredelsens grovhet, omfang og virkninger. Verken loven eller forarbeidene gir noen konkret angivelse om størrelsesintervallet på gebyr, men det er i forarbeidene trukket paralleller til markedsføringsloven og adgangen til sanksjonering.

Det kan indikere at utmåling for gebyrer vil ligge innenfor den samme praksisen som markedsføringsloven hjemler. Det er enda for tidlig å si noe konkret om. Dersom det likevel skulle være tilfellet kan gebyrene komme på flere hundre tusen.

I Samfunnsbedriftene sin medlemsundersøkelse, som vi gjennomførte i 2021, svarte medlemmene våre at en av de viktigste sakene i 2021 var samfunnsansvar og bærekraft. Åpenhetsloven er i denne sammenheng et stødig - og riktig - steg i retningen av å ta et større samfunnsansvar og bidra til bærekraft.

Som en naturlig del av dette ønsker vi at våre medlemmer skal være best mulig rustet og ha grundig kunnskap om hvordan de effektivt kan operasjonalisere og imøtekomme de kravene som trådte i kraft fra 1. juli 2022.

Den 30. mars tilbød vi derfor våre medlemmer kurset «Åpenhetsloven i et nøtteskall» hvor vi tok for oss loven, utdypet litt om aktsomhetsvurderingen og tok imot spørsmål fra deltakerne.