Eierskap til naturresursene, inntekter, arbeidsplasser til egen kommune og tilgang på kunnskap er viktig for å kunne ta en ærlig debatt om vindkraftutbygging.
Les også: Økt aksept for vindkraft gjennom lokalt offentlig eierskap
Rapporten har fått god mottakelse, men Sofie Marhaug i Rødt har valgt å bruke hersketeknikker og drøye påstander for å avfeie rapporten. Det mest graverende er Marhaugs
uttalelser i Nettavisen om at kommunene ikke skal få tilgang på nøytrale kompetansesentre, samt hennes påstander om at kunnskap og fakta ødelegger debatten.
Udemokratisk?
I intervjuet omtaler hun rapportens forslag til å styrke kommunenes posisjon, som et forsøk på å undergrave dagens politikk, og kaller det for udemokratisk.
Det er ganske skremmende når stortingsrepresentanter med makt og innflytelse kaller andres deltakelse i den offentlige debatten for udemokratisk. Det sier mye om et klima som er blitt for hardt, og understreker ett av rapportens hovedpoeng, nemlig at det bør finnes nøytrale kunnskapssenter.
Marhaug ønsker åpenbart at det ikke skal bygges ut vindkraft som kan være med på å skape arbeidsplasser og gi fornuftige strømpriser i det grønne skiftet. Derfor skyter hun ned gode forslag.
Forsvarlig utredning
I kommuneloven er kommunene underlagt en plikt om at saker skal være forsvarlig utredet. Utredningene skal i tillegg gi et faktisk og rettslig grunnlag for å treffe vedtak.
Dette er nettopp fordi politiske beslutninger ikke skal fattes på grunnlag av at man «slår hverandre i hodet med ulike fakta», slik Marhaug beskriver dagens situasjon. Vi trenger et nøytralt faktagrunnlag.
De færreste kommuner har ressurser til å gjøre egne utredninger om vindkraft. Det burde derfor være i demokratiets tjeneste at kommunene får tilgang på slike resurser. Dette mener Marhaug er umyndiggjøring og undergraving av demokratiet.
Redd for anbefalingene
Hvis det er noe som er umyndiggjørende og udemokratisk, så er det ikke å gi kommunene den kunnskapen og kompetansen de trenger for å ta gode politiske avgjørelser på vegne av sine innbyggere – uavhengig av om de lander på et ja eller et nei til vindkraft.
Marhaug er også redd for at rapportens anbefalinger er så gode at flere kommuner skal si ja til vindkraft. I så fall burde jo kommunene selv få til å bestemme dette, uten at Marhaug legger ned veto for kommuner som er uenige med henne. Det poenget understrekes ved at Marhaug ikke vil at vindkraftkommuner skal få like gode betingelser som vannkraftkommuner.
Kommunene er de beste til selv å avgjøre hvordan de vil bruke sine ressurser innenfor gjeldende regelverk. Rapporten fra Thema Consulting peker nettopp på muligheter for hvordan disse ressursene kan ivaretas på best mulig måte. Samtidig har regjeringen vært tydelig på det offentlige skal ha en tydeligere rolle i vindkraft. Her har rapporten flere gode forslag, blant annet en mer aktiv bruk av Kommunalbanken.
Trenger kunnskap
Marhaug mener poenget må være at man kan si nei. Vi mener poenget må være at man vet hva man sier nei til, og hva man kan si ja til.
Under Arendalsuka ble dette sammenlignet med å “date”. Du må ikke gifte deg med alle du sier ja til å møte. Men sier du kategorisk nei, vet du ikke om du går glipp av en perfekt livsledsager.
Vi trenger kunnskap for å gjøre riktige valg. Det som er riktig for noen, er ikke riktig for andre. Folk velger forskjellig, og det vil også norske kommuner gjøre når det kommer til vindkraft, selv med mer kunnskap.
Vi vet at noen kan ha vanskelig for å innse at én løsning ikke passer for alle. Men Sofie Marhaug og Rødt kan da ikke mene at kommunene ikke har rett til god kunnskap, kompetanse og ressurser for å kunne ta det de mener er riktig avgjørelse?