Senior i speilet, junior i hodet

Det sier administrerende direktør Øivind Brevik i Samfunnsbedriftene. Tirsdag inviterte han til debatt under Arendalsuka om seniorer i arbeidslivet sammen med direktør Kari Østerud ved Senter for seniorpolitikk.

– Vi blir flere eldre og færre yngre. Arbeidsstyrken skrumper inn og det blir flere som står utenfor arbeidslivet. Samtidig sier bedrifter i både privat og offentlig sektor at det er vanskeligere å få tak i folk, ikke minst folk med riktig kompetanse. Det er her seniorene i arbeidslivet kan bidra, sier Østerud.

– Yrkesaktive seniorer i arbeidslivet er samfunnsøkonomisk svært lønnsomme. Hvis vi klarer å øke faktisk avgangsalder med bare ett år, representerer det en samfunnsøkonomisk gevinst på mellom 40 og 50 milliarder kroner, sier Østerud.

Hun lurer på om vi har en holdningsutfordring med eldre arbeidstakere.

– Mange ledere foretrekker å bruke de yngre kreftene når de skal implementere nye løsninger. Da blir kompetansen fort skjevt fordelt, sier Østerud.

– Det er ingen tvil om at erfaringskompetansen til seniorene ikke verdsettes nok. Men her er det store individuelle forskjeller, sier Øivind Brevik.

– Men dette skyldes også manglende kompetanse om problemstillingen blant ledere. Mange av dem har ikke erfaring med hvordan man skal ha en dialog og gjøre tilpasninger for seniorene. Noen vil spørre «når skal du gå av med pensjon» mens spørsmålet kanskje burde vært «hvordan kan vi gjøre tilpasninger slik at vi kan beholde deg lengst mulig?», sier Brevik.

– Vi trenger en slags positiv «dulting», og må sikre at kompetanseheving når alle i bedriften. Man trenger den samme kompetansen enten man er 29 eller 59 år.

Brevik sier at det ikke bare betyr mye for bedriften som får beholde viktig kompetanse og arbeidskraft lenger, men at det også kan bety mye for den enkelte senior å stå lenger i arbeidslivet.

– Og det er her ledere trenger kompetanse i dialogen med seniorene. Men dette er vanskelig, og ikke alle ledere klarer å vurdere hvem man skal gjøre tilpasninger for. Jeg merker det jo på meg selv. Noen ganger ser jeg en senior i speilet, mens jeg hører en junior inne i hodet, sier Brevik.

I debatten deltok også Grimstad-ordfører Beate Skretting (H) og nestleder Helene Skeibrok i Fagforbundet.

– Jeg tror vi må bli mer bevisste på å lage fleksible løsninger – enten det er snakk om å gjøre det mindre fysisk tungt eller gi seniorene nye faglige utfordringer. Her må kommunene og og arbeidslivsorganisasjonene jobbe tettere sammen. Vi må bli mer bevisste på en likebehandling av alle arbeidstakere, sier Skretting.

Helene Skeibrok tror det er behov for noen grunnleggende kollektive avtaler, men at det må være individuelle løsninger på toppen av dette.

– Dette handler ikke bare om formell kompetanse, men også om erfaringskompetanse. Vi har jobbet mye med kompetanseplaner, og det er noe vi egentlig trenger innen alle aldersgrupper, sier Skeibrok.

– Jeg tror ikke kommuner og andre arbeidsplasser har råd til å drive aldersdiskriminering. Mange lokalpolitikere kan imidlertid glemme at de også er arbeidsgivere. De trenger både en god kultur for å gjøre tilpasninger for eldre arbeidstakere og samtidig en tydelig plan for å jobbe med saken, sier Skeibrok og legger til:

– Utfordringen er kanskje at alle er så skjønt enige om flere tiltak for seniorene, at man ikke får gjort noe som helst. Faren med konsensus er jo at det kan gjøre mange passive.