EUs 2030-mål for plastemballasje

Plastmål krever tunge investeringer

Plastkverning hos SHMIL. Foto: Jill Johannessen

Publisert:

30. september 2022

EU kan nå målet om å materialgjenvinne det meste av plastemballasjen innen 2030. Men da må det investeres tungt i hele verdikjeden. Totalt 20 milliarder euro, anslås det i en fersk rapport.

EU har mål om å bli verdensledende innen sirkulærøkonomi. Men det spøker for resultatene på materialgjenvinning av plastemballasje.

I tillegg til dårlig innsats, står både manglende systemer og manglende infrastruktur i veien for å nå målet om 55 prosent materialgjenvinning innen 2030. Det går frem av den ferske rapporten fra KPMG og Minderoo Foundation.

Og det haster med å redusere avhengigheten av jomfruelig plast. Europa må gjøre om plast til en verdifull ressurs.

Dette må Europa gjøre

Ifølge rapportens forfattere må Europa ta i bruk nye strategier og det siste innen teknologi gjennom hele verdikjeden. Det innebærer blant annet å:

Øke utsorteringen av plast fra restavfallet
Innføre lovpålagte krav til resirkulert innhold i nye produkter
Designe for gjenvinning for å øke mengden gjenvinnbar plast
Klargjøre hvordan produsentansvarsordninger kan sørge for en kostnadsdekning, deriblant for investeringer i infrastruktur for utsortering, materialgjenvinning (kjemisk og mekanisk).

Finansiering må på plass i Norge

- Forslagene i rapporten understøtter det vi mener må til for å skape en slagkraftig sirkulærøkonomi. Det må bli enklere for innbyggere og næringsliv å velge klima- og miljøvennlig, sier Svein Kamfjord, direktør i Samfunnsbedriftene Avfall og ressurs.

- Her vil vi særlig løfte fram betydningen av et rettferdig organisert produsentansvar. For å utvikle gode systemer, er produsentene og importørene nødt å ta sitt økonomiske ansvar.

- Kommunal avfallshåndtering er avgjørende for at avfallsressurser sendes tilbake til ny produksjon. Da må vi også få tilgang til finansiering av nødvendig infrastruktur som utsorteringsanlegg.

Behovet for investeringer er stort

Kravene til materialgjenvinning og økt utsortering vil, i kombinasjon med høyere kostnader, gi et investeringsbehov på opp mot 2,2 milliarder kroner hvert år fram mot 2035. Det går frem av Menon Economics' beregninger.

Samfunnsbedriftene Avfall og ressurs har ved flere anledninger gjort politikerne oppmerksomme på de økonomiske konsekvensene, som nå også øker med stadig utvidede krav til utsortering for ombruk og materialgjenvinning.

Dette vil vi på nytt ta opp igjen i forbindelse med behandlingen av årets budsjett. Investeringene er ganske enkelt en forutsetning for å nå målene.