Perspektivmeldingen:

Ønsker samarbeid om omstilling og kompetanse

Mann i halvfigur med illustrasjonsbilder i bakgrunnen.

Kampen om arbeidskraften kommer til å bli hovedutfordringen i tiårene vi har foran oss, mener finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp). Bildet er fra presentasjonen av statsbudsjettet 2024 i Oslo 6. oktober 2023. Foto: Celine Lyse Augdal /Finansdepartementet

Skrevet av:

Steinar Q. Andersen

Publisert:

12. august 2024

I Perspektivmeldingen beskriver regjeringen en tid med færre i yrkesaktiv alder og et økende kraftbehov. – Det er behov for bredt samarbeid for å møte omstillingen, sier Øivind Brevik i Samfunnsbedriftene.

Fredag la regjeringen fram Perspektivmeldingen 2024, som prøver å si noe om hvordan Norge, økonomien og befolkningen vil se ut fram mot 2060. I meldingen går det fram at vi står overfor dramatiske endringer.

– Kampen om arbeidskraften kommer til å bli hovedutfordringen i tiårene vi har foran oss, sa finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) da han redegjorde for meldingen.

I 2060 kommer vi til å leve seks år lengre og være 700.000 flere eldre i forhold til i dag. Det utløser store behov for flere ansatte i helse- og omsorgssektoren.

Selv om finansministeren mener det er mulig å mobilisere arbeidskraft og jobbe smartere ved økt bruk av teknologi, blir det stor konkurranse om folk og kompetanse, tror administrerende direktør Øivind Brevik i Samfunnsbedriftene.

Krever samarbeid

– Hele 150.000 flere må ut i jobb bare innen 2030. Kommunalt eide bedrifter er helt avhengige av at storsamfunnet lykkes med å nå dette målet hvis vi skal klare å levere nødvendige tjenester til innbyggerne som rent vann i springen, god beredskap hos brann- og redningstjenestene, god avfallshåndtering, nok energi – og ikke minst levere på klima og miljømål, sier han.

Brevik mener det er behov for å jobbe bredt for å sikre arbeidskraftbehovet framover.

– Perspektivmeldingen viser med all tydelighet at det blir færre til å løse oppgavene. Vi blir færre i yrkesaktiv alder, og kan neppe belage oss på arbeidsinnvandring. Vi må derfor sørge for at så mange som mulig av de som i dag står utenfor arbeidslivet, og som kan bidra noe, får anledning til det, sier han.

– Å legge til rette for at eldre arbeidstakere blir stående lengre i jobb vil være et annet viktig bidrag. Vi må sikre nok lærlingplasser og sørge for at så mange som mulig fullfører videregående opplæring. Vi må oppfordre arbeidsgivere og arbeidstakere til å bidra til at ufaglærte tar fagbrev.

Brevik mener at flere kommuner må samarbeide forpliktende på langt flere områder enn i dag hvis vi skal få utnyttet arbeidskraftressursene best mulig.

– Det gjelder spesielt på planområdet i kommune, men også vann og avløp, brann og redning osv. Mer samarbeid vil skape større, bedre og mer effektive kompetansemiljøer, og oftest bedre kvalitet og mer trygghet for både innbyggere og næringsliv.

Kraftmangel og behov for omstilling

I perspektivmeldingen beskriver regjeringen en økning i kraftbehovet på 20 prosent fram til 2030.

– Samtidig er det få punkter om hvordan dette skal nås, og lite tyder på at dagens politikk vil få oss dit. Samfunnsbedriftene støtter at det tilrettelegges for økt kraftproduksjon. Vi må ikke havne i en situasjon der innbyggere og bedrifter ikke har tilstrekkelig tilgang på energi, sier Brevik.

Det er også et stort behov for omstilling i dagens arbeidsliv.

– Både grønn omstilling og teknologisk utvikling med digitalisering, automatisering og bruk av kunstig intelligens vil føre til at en rekke av dagens arbeidsoppgaver vil forsvinne og nye komme til. Andre arbeidsoppgaver vil løses på en helt annen måte enn i dag. Nye måter å jobbe på krever annen type kompetanse. Regjeringen må sikre at behovet for kompetanseutvikling gjennom hele arbeidslivet tas på alvor, sier Brevik.

Han sier at også kommunalt eide bedrifter må ta i bruk ny teknologi for å sikre gode og moderne tjenester for både innbyggere og næringsliv.

– Omstillingen vil se forskjellig ut i de ulike bransjene. Mens teknologisk utvikling og robotisering kan løse en del av dagens arbeidsoppgaver i en del bransjer, vil bruk av kunstig intelligens gjøre at arbeidsoppgavene i andre bransjer vil utføres på en helt annen måte enn i dag.

Samfunnsbedriftene og arbeidstakerorganisasjonene vil framover samarbeide om å kartlegge hvordan de ulike bransjene vil bli påvirket av arbeidskraftutfordringen, og hvordan teknologiutviklingen kan bidra til den omstillingen vi må gjennom.

– Slik vil vi også få et bilde av hvilken kompetanseutvikling som vil være nødvendig og hensiktsmessig, sier Brevik.

Mye ugjort på klimaområdet

En av de største utfordringene er behovet for omstilling knyttet til klimaendringer og akselererende naturtap.

– Kommunene, som forvalter over 80 prosent av landets arealer, har en nøkkelrolle i denne omstillingen, sier fagsjef for bærekraft i Samfunnsbedriftene, Jill Johannessen.

– Kommunene skal sikre at vi når både nasjonale og internasjonale mål, samtidig som de må ta hensyn til lokalsamfunnets behov for omstilling og næringsutvikling. Dette skaper et spenningsforhold mellom lokale og nasjonale interesser.

Johannessen mener samfunns- og arealplanlegging må ta hensyn til klimaet, både når det gjelder utslippsreduksjoner og klimatilpasning.

– Vi mener omstillingen vil kreve investeringer og utvidelse av kapasiteten til fornybare energikilder for å møte fremtidens energibehov og redusere klimagassutslippene. Dette vil nødvendigvis kreve areal.

I Samfunnsbedriftenes høringssvar til Naturrisikoutvalget (NOU 2024:2), understrekes behovet for en balansekunst mellom minimalt naturinngrep og det å nå klimamålene.

Les også vårt innspill til Naturrisikoutvalget

– Vi mener at lokalpolitikerne må være villige til å prioritere arealbruk for å sikre kraft og nett som den grønne omstillingen krever. Dette inkluderer også nødvendig infrastruktur for avfallshåndtering, vann og avløp, som krever areal for å oppnå miljøvennlige løsninger og økt gjenbruk av ressurser, sier Johannessen.

Hun legger vekt på at areal er en knapphetsressurs, og at vi derfor må tenke nytt.

– Forventet vekst i godstransport de neste tiårene må i størst mulig grad skje sjøveien. Havnene blir stadig viktigere som knutepunkter for sirkulære varestrømmer og utvikling av ny grønn industri. Selv om utviklingen av havnene vil kreve areal, vil dette kunne spare areal og verdifull natur ved å redusere behovet for utbygging av vei.

Les mer om

Politikk

#perspektivmeldingen

Fakta

Perspektivmeldingen er en stortingsmelding som legges fram av Finansdepartementet hvert fjerde år.

Meldingen presenterer hvilke utfordringer Norge står overfor de neste tiårene, og skisserer hvordan regjeringen planlegger å møte disse utfordringene.

I meldingen for 2024 løfter regjeringen spesielt fram tre hovedutfordringer som de mener blir viktig at vi løser i fellesskap de neste årene:

Kamp om arbeidskraften: Omsorgsoppgavene blir flere, men vi blir ikke flere i yrkesaktiv alder til å utføre dem.
Behov for omstilling: Økte spenninger i verden, klima- og naturendringer og avtagende petroleumsaktivitet fører til endringer og forsterker behovet for å bruke ressursene godt og riktig.
Fortsatt god fordeling: Små forskjeller og stabil tilgang på velferdstjenester i hele landet må bevares i møte med omstillingene og at mange lever lenger.

Pressemelding om Perspektivmeldingen fra Finansdepartementet

Last ned Perspektivmeldingen 2024

Pia Farstad von Hall