Prioritering av knappe ressurser: Nøkkelen til natur- og klimakrisen

Naturrisikoutvalgets rapport NOU:2 I samspill med naturen – naturrisiko for næringer, sektorer og samfunn i Norge, er opptatt av at offentlig sektor må jobbe mer aktivt med naturrisiko. Både staten og kommunene har ansvar for virksomheter og aktiviteter som kan ha stor betydning for naturrisiko. Kommunen har mange roller; som arealplanlegger, samfunnsutvikler og eier av selskaper, med flere.

Utvalget påpeker med rette at «flere oppgaver som tidligere var organisert innenfor kommunen som rettssubjekt, er nå skilt ut i kommunalt eide selskaper». Dette gjelder særlig innenfor tekniske tjenester, som avfallshåndtering, vann- og avløp, havnevirksomhet, kollektivtransport og energiproduksjon, men også friluftsråd og parker, som på ulike måter påvirker eller blir påvirket av tap av natur.

Utvalget har satt følgende overskrifter for sine anbefalinger rettet mot stat og kommune:

• Kunnskapsgrunnlaget må bedres
• Kapasitet og kompetanse må heves
• Naturrisiko må inn i aktuelle beslutningsprosesser
• Staten og kommunene må følge opp arbeidet med naturrisiko i selskaper de eier
• Myndighetene må følge opp gjeldende krav til vurdering og rapportering.

I vårt høringssvar fokuser vi på forhold som berører de kommunalt eide virksomhetene og deres eiere. Vi kommenterer på noen av utvalgets vurderinger av naturrisiko på nasjonalt nivå og forholdet mellom kommune og stat, som kan bidra til å identifisere viktige målkonflikter i samfunnet. En av de største utfordringene politikerne, både lokalt og nasjonalt, står ovenfor er å prioritere mellom knappe ressurser. Samfunnsbedriftene mener at politikerne må finne en balansegang som fremmer grønn mobilitet, sirkulær økonomi, og oppnåelse av klimamålene.

For å møte fremtidens energibehov og samtidig redusere klimagassutslippene, må vi investere i og utvide kapasiteten til fornybare energikilder som vind- og solkraft. Energikommisjonen har pekt på at det er behov for 40 TWh i økt kraftproduksjon innen 2030, og dette vil kreve areal. Samtidig er energiselskapene eksponert for naturrelatert overgangsrisiko, knyttet til endringer i rammebetingelser ved utbygging av fornybar energi og nett, som kan hindre Norge i å ta grepene som trengs for å bli et lavutslippssamfunn. Vi vil derfor understreke viktigheten av å balansere mellom minst mulig naturinngrep og samtidig legge til rette for at vi skal nå klimamålene. Da må politikerne være villige til å prioritere arealbruk for å sikre kraft og nett som den grønne omstillingen krever.

For å oppnå en bærekraftig fremtid må vi også bevege oss bort fra den tradisjonelle lineære økonomien, der vi bruker og kaster ressurser, til en sirkulær økonomi, der vi gjenbruker og resirkulerer materialer. Avfallssektoren vil derfor ha behov for å bygge ut ny infrastruktur for blant annet biogass, ettersortering, gjenvinning av avfallsressurser, deponier for trygg og sikker lagring av miljøgifter og annet som ikke kan gjenvinnes og som må fjernes fra kretsløpet knyttet til den sirkulære økonomien. Ved å prioritere slike anlegg kan vi redusere behovet for nye råvarer, kutte utslipp og skape nye arbeidsplasser i grønne næringer.

Vann- og avløpssektoren vil også kreve både store areal og oppgraderinger fremover for å sikre rent drikkevann, rene fjorder og for å få til økt gjenbruk av ressurser og en vridning mot mer sirkulær økonomi.

Transportsektoren er en av de største kildene til klimagassutslipp og arealbruk. Erkjennelsen av at areal er en knapphetsressurs, gir oss et nytt blikk på viktigheten av sjøfart og at forventet vekst i godstransporten de neste tiårene må i størst mulig grad skje sjøveien. Havnene er, og vil bli, enda viktigere knutepunkter mellom sjø og vei, mellom vareeiere og forbrukere, for sirkulære varestrømmer og ikke minst for utvikling av ny grønn industri i nærheten av havnene. Utvikling av havnene vil kreve areal, men samtidig vil det spare areal og verdifull natur ved at behovet for å bygge ut veiene kan bli vesentlig redusert.

Vi understreker viktigheten av interkommunalt samarbeid for å få til bærekraftige løsninger der energi, areal og kompetanse er knappe ressurser. Vi er derfor glade for at utvalget trekker frem interkommunalt samarbeid som et viktig verktøy i kampen for å redusere naturtap. Vi mener at interkommunalt samarbeid er avgjørende for å tilby innbyggerne effektive tjenester og samtidig håndtere klima- og naturkrisen.

Samfunnsbedriftene støtter utvalgets forslag om klare føringer fra staten og bedre veiledning til kommuner om hvordan vi kan bruke våre knappe ressurser mest effektivt. Vi oppfordrer til at samfunnskritisk infrastruktur for kraftproduksjon, avfallshåndtering, vann- og avløp, og grønn mobilitet prioriteres i planretningslinjer, og at eierstrategier for kommunalt eide selskaper inkluderer naturrisiko. Vi påpeker også behovet for bedre eierstyring og opplæring for folkevalgte.

Utvalget legger vekt på at naturrisiko innlemmes i styrings- og rapporteringssystemer. De påpeker at rapporteringskrav bør samles i én årsrapport for å redusere byrden på selskaper.

På nasjonalt nivå støtter vi en integrert tilnærming til naturrisiko i viktige planer og etterlyser en nasjonal klima- og energiplan for å sikre fornybar energi uten unødvendig naturinngrep. Kommunene må utvikle en helhetlig strategi, som balanserer behovene for areal til ulike formål på en bærekraftig måte. Dette krever politisk vilje og samarbeid på tvers av sektorer og forvaltningsnivå. Regjeringen må sette klare mål og retningslinjer, samtidig som politikere lokalt må engasjere lokalsamfunn og næringsliv.

Les hele vårt høringssvar her: