Søk

Vindkraft er nødvendig for det grønne skiftet

Vindmøller i naturområde med blå himmel.
Fra Midfjellet vindpark. Foto: Jill Johannessen
Publisert:
11. desember 2024

Det grønne skiftet krever en betydelig økning i fornybar kraftproduksjon, og vindkraft på land er en viktig del av løsningen.

Av konserndirektør Runar Lia (Notodden Energi), konsernsjef Audun Grynning (Vidju), daglig leder Bjørg Hvidsten (Midtkraft nett), økonomisjef Margrethe Ross Folkestad (Hurum Energi), daglig leder Birger Høyland (Jæren Everk), administrerende direktør Arne Tillung (Kvam kraftverk), administrerende direktør Per Arne Edvardsen (Sykkylven Energi) og administrerende direktør Gudrun Rollefsen (Hammerfest Energi)
Elektrifisering av transport og industri står sentralt i klima- og energipolitikken, men vi har ikke nok kraft til å møte disse behovene uten å bygge ut mer vindkraft på land. Derfor er det bekymringsverdig at enkelte kommuner fatter prinsippvedtak mot vindkraft.
Vi trenger mer kraft nå. Energimangel gir høyere priser og redusert konkurransekraft i industrien. Mer vindkraft er nødvendig for å sikre en forutsigbar kraftforsyning i framtiden. For å etablere nye grønne næringer og elektrifisere eksisterende industri så raskt som mulig, trenger vi energikilder som ikke er avhengige av tiår med utbygging. Vindkraft er raskeste vei til mer energi.
Vindkraft på land er billig. Det er en av de mest kostnadseffektive formene for fornybar energi, og omtrent like billig som vannkraft. Det har også skjedd en enorm utvikling i vindkraftteknologi de siste årene. Turbinene har blitt større og mer effektive, og kan derfor produsere mer kraft til lavere kostnader.
Vann- og vindkraft sikrer stabil forsyning. Vannkraft gjør at Norge har en unik posisjon. Den kan balansere svingningene i vindkraftproduksjonen, og dermed gi oss en fleksibel og stabil energiforsyning selv ved varierende vindforhold. Vannkraft dekker ikke vårt energibehov alene, men i kombinasjon med vindkraft kommer vi i mål.
Vindkraft kan gjøres skånsomt. Hensynet til naturen må tas på alvor i alle vindkraftprosjekter. Enkelte kommuner nekter vindkraftutbygging på grunn av naturhensyn, men sier samtidig ja til hytteutbygging og andre tiltak som krever store naturressurser. Det er fullt mulig å fase inn vindkraft på en kostnadseffektiv måte som minimerer inngrep i naturen og anerkjenner minoriteters interesser og rettigheter.
Kraft gir økte kommunale inntekter. Inntekter fra vindkraft ha stor betydning for en svekket kommuneøkonomi. Det er estimert at kommunene vil tjene 372 millioner kroner i produksjonsavgift og 300 millioner kroner i eiendomsskatt fra vindkraft i 2024. Disse inntektene styrker lokalsamfunn og sikrer viktige offentlige tjenester, samtidig med bedre energiforsyning.
Kraftoverskudd = lavere strømpriser. Uten nok kraftproduksjon vil vi ikke kunne opprettholde lave og stabile strømpriser. Dermed blir Norge mer avhengig av import fra det internasjonale markedet, og vi blir sårbare for globale svingninger. Vindkraft kan gi oss et varig kraftoverskudd, som sikrer industriens framtid og gir forutsigbare priser for husholdningene.
Vi trenger en nasjonal energiplan. Utbygging, produksjon og forbruk må sees i sammenheng for at vi skal kunne møte energibehovet. Mange rapporter kartlegger behovet, men vi mangler en konkret nasjonal energiplan for hvordan det skal dekkes. En slik plan vil tydeliggjøre nødvendige investeringer og sørge for en langsiktig og bærekraftig utvikling.
Ja til nasjonalt kompetansesenter for vindkraft. Energikommisjonen har foreslått et nasjonalt kompetansesenter for vindkraft, som skal gi kommuner og fylkeskommuner støtte til å ta informerte beslutninger i vindkraftsaker. Et slikt senter kan bygge bro mellom lokale interesser og nasjonale mål. Sverige har med hell etablert 15 regionale kontorer som bistår i spørsmål om kraftutbygging. 
Vindkraft på land er nødvendig for å møte framtidens energibehov, og det er økonomisk gunstig for kommunene. Jo raskere vi handler, desto bedre rustet er vi for den grønne omstillingen.
(Denne kronikken er tidligere publisert i blant annet Nordnorsk debatt.)

Les mer om

Truls Wickholm
Truls Wickholm i halvfigur.
Direktør
970 87 284
Send en e-post

Hold deg oppdatert!

Meld deg på våre nyhetsbrev for å motta siste nytt om politikk, arbeidsliv, juss og møteplasser.
© 2022 Samfunnsbedriftene.
Fakturaadresse
EHF:
Samfunnsbedriftene er registrert i ELMA-registeret med organisasjonsnummer 912868222.
Vi ønsker fortrinnsvis å motta fakturaer i EHF-format.
Dersom dette ikke er mulig, benyttes e-post til følgende adresse: samfb@faktura.poweroffice.net
Besøksadresse
Haakon VIIs gate 9
0161 Oslo
Postadresse
Postboks 1378 Vika
0114 Oslo
Org.nr 912868222
Sosialemedier
Linkedin
Gå til toppen
Personvern