– Vil sette ny standard for produsentansvar

Man antar at hele 50 prosent av brukte tekstiler havner i restavfallet, noe som i praksis betyr at det går til forbrenning. For å innfri EUs rammedirektiv om avfall må Norge innen 2025 ha en egen innsamlingsordning for tekstilavfall på plass. Mandag kunngjorde klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) startskuddet for et nytt produsentansvar for tekstiler.

– Vi deltar nå i en arbeidsgruppe som er nedsatt for å foreslå en slik produsentansvarsordning, sier direktør Svein Kamfjord i Samfunnsbedriftene Avfall og ressurs. Han forteller at de allerede har hatt sitt første møte.

– Arbeidsgruppen skal utarbeide et kunnskapsgrunnlag for innføring av produsentansvar for tekstiler i Norge, og samtidig foreslå hvordan et slik produsentansvar kan innrettes, sier han.

Produsentansvar innebærer at produsenter og importører har ansvar for sine produkter også når de blir avfall. Det betyr at de skal bære kostnadene for at avfallet blir samlet inn og gjenvunnet i størst mulig grad. Produsentansvaret er et viktig politisk virkemiddel for mer miljøvennlig produktutvikling, og skal sikre effektiv utnyttelse av avfallsressursene. Dette bidrar til en sirkulær økonomi og reduserer klimagassutslipp.

Samfunnsbedriftene Avfall og ressurs har vært en av flere aktører som har spilt inn behovet for en slik ordning på tekstiler.

– Det er fortsatt uklart hva som skal omfattes, men det blir også en del av utredningen. Når EU har signalisert at det kommer et produsentansvar på tekstiler, er det viktig at vi får kartlagt dette på en skikkelig måte i Norge, sier Kamfjord.

Den kommunale avfallsbransjen har ikke vært veldig imponert over myndighetenes arbeid med produsentansvar. Som regel er de på etterskudd med å få på plass regelverk som skal være førende for løsninger i hele verdikjeden for avfall.

– Vi har allerede en rekke ordninger for produsentansvar i Norge. De har vokst organisk over tid og vært vanskelig å få oversikt over. Samtidig treffer de ikke spesielt godt, noe som har gjort at produsenter og importører kan løpe fra ansvaret sitt. I stedet er det kommunene som må ta kostnaden. Sånn skal det ikke være, sier Kamfjord.

– Det er alvorlig, siden slike ordninger regnes som et sentralt virkemiddel i miljøpolitikken. Vi har derfor et håp om at en ny ordning også kan sette en ny standard for hvordan slike ordninger skal utformes og fungere i framtiden. Det er viktig at ordningene faktisk følger prinsippet om at forurenser skal betale.

Samfunnsbedriftene Avfall og ressurs har tidligere spilt inn behovet for en uavhengig tredjepart som henter inn data og statistikk fra samtlige aktører som selger tekstiler i markedet.

– Dette vil være et helt vesentlig virkemiddel for å unngå gratispassasjerer – med alle de utfordringene det bringer med seg – noe vi særlig har opplevd med plast. Vi har også vært klare på at ordningen ikke kan stå for seg selv, men at andre virkemidler må settes inn samtidig i hele verdikjeden. Blant annet for å unngå at vi sorterer ut til et marked som ikke finnes. Uten involvering av en hel verdikjede, mister vi også intensjonen om en sirkulær økonomi, sier Kamfjord.

Den nedsatte arbeidsgruppen skal bidra med en mengde kunnskap og data, men har relativt korte frister.

– Det er helt greit. Vi har vært tydelige overfor Stortinget om at produsentansvar må utredes så raskt som mulig. Hvis ikke ender vi i samme situasjon som med plastemballasje. Der ble ordningens intensjon undergravet av feil kostnadsfordeling, manglende kontroll med aktørene, og manglende myndighetsoppfølging av de som sniker seg unna. Det skal ikke lønne seg å ødelegge planeten vår, sier Kamfjord.