Vi trenger nasjonal styring av tilrettelagt arbeid

Direktør Anders Anundsen i NAV Vestfold og Telemark har svart på min kronikk om tiltaket Varig tilrettelagt arbeid (VTA), som er aktivitetsplasser for de som har fått innvilget uføretrygd. Han mener vi tar feil når vi skriver at dette tiltaket ikke treffer riktig målgruppe.

Vi ser en økt prioritering av varig tilrettelagt arbeid i ordinære virksomheter (VTA-O), mens det største dokumenterte behovet finnes hos de som tiltaket opprinnelig ble laget for i varig tilrettelagt arbeid i skjermet virksomhet (VTA-S).

Anundsen har helt sikkert rett når han hevder at NAV Vestfold og Telemark har en jevn økning for både VTA-O og VTA-S. Det er det all grunn til å gi ros for. Utfordringen er at hans fylke ser ut til å være unntaket som bekrefter regelen. De fleste rapporter vi mottar, forteller om en skjev fordeling der de mest trengende må vente opptil 10 år (!) på et tilbud.

Det store spørsmålet er hvorfor ikke NAV sentralt legger sterkere føringer på at begge tiltak skal prioriteres ved bevilgning av nye plasser, slik at ikke ventelistene for VTA i skjermede virksomheter øker ytterligere.

I tillegg vil vi utfordre NAV til å se nærmere på hvor godt VTA-O faktisk virker. Tiltaket har per i dag ingen kravspesifikasjon, og så vidt vi vet er det ikke underlagt noen form for rapportering. Vi mener at ideen bak tiltaket er god, og ønsker selvsagt at flest mulig skal få jobbe, også i ordinære virksomheter. Det vil vi jobbe sammen med NAV for å lykkes bedre med.

Samtidig får vi signaler om at en stor andel slutter i VTA-O etter få år, at tiltaksplassene brukes i små brøkstillinger, og at de tiltaksansatte ikke får motivasjonslønn. I tillegg opplever bedrifter så stor slitasje at de sier opp avtalene med NAV. Da kan man jo spørre seg hvor «varig» dette tiltaket egentlig er, og vi mener det er behov for en evaluering av tiltaket slik det fungerer i dag.

Nav har et tiltak som heter varig lønnstilskudd. Vi forstår ikke hvorfor ikke dette skal kunne brukes på VTA-O-målgruppen. Når VTA-O uansett ikke inneholder vesentlige elementer av oppfølging og veiledning, er det bare en byråkratisk betraktning som tilsier at man må være på det ene tiltaket fremfor det andre. Det ville vel være langt bedre for både individ og samfunn om denne målgruppen kunne vært på lønn i stedet for uføretrygd?

NAV vil lykkes bedre med sitt oppdrag dersom de unngår den ensidige prioriteringen av VTA som vi ser i dag. Hvis NAV ønsker å opprettholde VTA-O, bør de i langt større grad benytte arbeidsinkluderingsbedrifter til å følge opp de som jobber i tiltaket. Da tror vi NAV kan lykkes mye bedre også med denne versjonen av VTA.