Statsbudsjettet 2024:

Vi må ha et offensivt budsjett for arbeidsinkludering

Med den nødvendige treningen kan de som står utenfor arbeidsmarkedet tilsammen utgjøre en betydelig arbeidskraftreserve. Foto: Unsplash+/Getty Images

Skrevet av:

Rune Kvarme

Publisert:

9. oktober 2023

Utenforskapet vokser samtidig som mange bransjer skriker etter arbeidskraft. Samfunnsbedriftene etterlyser et statsbudsjett som satser offensivt på å tette dette gapet.

Det er allerede mangel på arbeidskraft i Norge, og analyser fra Statistisk sentralbyrå og NAV peker mot voksende mangel på arbeidskraft i årene som kommer. Samtidig står en voksende andel av befolkningen helt utenfor arbeidslivet.

238 millioner til flere arbeidsmarkedstiltak er positivt, men hvis det ikke følger styringssignaler med disse pengene, er vi redd de kan gå til feil innsats.

Nå når arbeidsmarkedet går godt, må det også gis føringer i statsbudsjettet om å bruke pengene til å inkludere de med redusert arbeidsevne.

VTA må bli en rettighet

500 nye plasser i Varig tilrettelagte arbeid (VTA) er etter myndighetenes egne beregninger kun nok til å dekke drøyt en fjerdedel av den årlige tilveksten av mennesker som har behov for tilbudet.

Selv om det er et skritt i positiv retning, så er det overhodet ikke nok. Samfunnsbedriftene mener at VTA må være en rettighet for målgruppen.

205 millioner til oppfølging av unge som står utenfor arbeid og utdanning er bra. Ungdomsgarantien er viktig, men det er avgjørende at den virker. Arbeidsinkluderingsbransjen har kompetanse og relevante innspill til å utvikle denne innsatsen, og bør inviteres til dialog.

Vil ha faglig oppfølgning

Regjeringen varsler regelendringer for å styrke oppfølgingen i varig tilrettelagt arbeid i ordinært arbeidsliv. Vi mener behovet er utredet i en slik grad at nye ordninger kan igangsettes tidligere enn i 2025, som regjeringen varsler.

Samfunnsbedriftene organiserer kommunalt eide selskaper i bransjer som avfall og ressurs, havner, energi, brann og redning, og vann og avløp.

I vår arbeidslivsundersøkelse etterlyser Samfunnsbedriftenes medlemmer ekstern faglig oppfølging for lettere å kunne ta inn personer som står utenfor arbeidslivet.

For å utnytte et arbeidsmarked med stor etterspørsel etter arbeidskraft, er det viktig å starte innsatsen raskt. Vi mener Norges 320 arbeidsinkluderingsbedrifter har den nødvendige kompetanse og er best skikket til å følge opp varig tilrettelagt arbeid i ordinære virksomheter.

Kraftsamling mot utenforskap

Statsbudsjettet gir en unik mulighet til å redusere utenforskapet med dagens gode arbeidsmarked. Vi vet det tar 5-10 år før vi kan forvente en god effekt av den innsatsen som settes i gang nå.

Derfor hadde vi forventet at statsbudsjettet satset mer på de som står lengst unna arbeidslivet. Det er nå vi bør ha en kraftsamling for arbeidsinkludering!

Våre klare råd er:

Gi styringssignaler på oppjustering av AFT-tiltaket, og gjør det tilgjengelig i alle kommuner som har arbeidsinkluderingsbedrifter.
Endre VTA-tiltaket fra rammebevilgning til overslagsbevilgning, slik at det blir en rettighet for målgruppen.
Inkluder arbeidsinkluderingsbedriftene i dialogen rundt ungdomsgarantien, la alle gode krefter sammen finne de riktige virkemidlene.

Mange av de som står utenfor, har både en evne til, og et ønske om å jobbe. Det vil de også ha stor nytte av. Vi har verken tid eller råd til å la dem stå utenfor arbeidslivet!