– Velg aktører som har tillatelse fra kommunen!

Innen 2035 skal 65 prosent av husholdnings- og lignende avfall materialgjenvinnes. Kommunene har ansvar for at det ambisiøse målet nås.

I dag blir ca. 10 prosent av husholdningsavfallet hentet direkte fra husholdningene av private aktører gjennom containerløsninger, sekk eller lignende. Når avfallet blir hentet av aktører som ikke har fått tillatelse til det av kommunen, kan det havne på avveier.

- Vi forstår innbyggere som ønsker henting av ulikt avfall hjemme, sier Kamfjord. - Container er jo en tjeneste mange ønsker, og mange steder tilbyr det kommunale avfallsselskapet ulike typer henteordninger. Der det ikke er en henteløsning kan private aktører være et alternativ. Men innbyggere som ønsker et tilbud utover renovasjonen fra kommunen bør velge aktører som har samtykke fra kommunen. Dette er en sikkerhet for at avfallet håndteres av seriøse aktører på en miljøvennlig måte.

Forurensningsloven er tydelig: "Ingen har lov til å samle inn husholdningsavfall uten kommunens samtykke", står det i § 30.

Velger man aktører uten slikt samtykke, åpner dette for at avfallet kan havne på avveie. Renovasjonsgebyrene kan øke, og vi risikerer mindre materialgjenvinning.

Gjennom å gi samtykke til andre som ønsker å samle inn husholdningsavfall, kan kommunen stille nødvendige vilkår for å sikre at de når sine mål. Samtykke blir dermed et viktig verktøy for å nå gjenvinningsmålene, og sikre sirkulærøkonomisk samfunnsutvikling.

Nye og innovative tjenester dukker opp, også innenfor avfallsområdet. Disse aktørene har ikke alle like god kunnskap om miljøkrav og det er behov for å sikre at alle aktører følger vilkårene som kommunen setter for avfallet de har ansvar for.

Husholdningsavfall er kommunenes ansvar. Det er tydelig formulert i forurensningsloven § 30. Samtidig utfyller mange av de seriøse private avfallsaktørene mange kommuners tjenestetilbud til innbyggerne. Miljødirektoratet anslår at de fire største private avfallsselskapene håndterer mellom 70-80 prosent av grovavfallet fra husholdningene.

Utfordringen er at dette avfallet i hovedsak registreres som næringsavfall, og faller derfor utenfor kravet om rapportering. I verste fall vet man ikke hvordan avfallet håndteres eller hvor det havner.

Husholdningsavfall er en verdifull ressurs, og salg av dette avfallet bidrar til å holde renovasjonsgebyrene nede. Dersom avfallet kommer på avveier kan det i verste fall føre til at kommunene må øke gebyrene. – Først betaler innbyggeren for tjenesten det er å få hentet avfallet, og i neste omgang betaler de i form av økte gebyrer, sier Kamfjord. - Det er ingen økonomisk opptur!

For å forenkle søknadsprosessen for næringslivet har Samfunnsbedriftene, sammen med BIR, Avfall Sør, Trondheim og Oslo kommuner tatt initiativ til å etablere en felles elektronisk søknadsportal. Denne håper vi å kunne rulle ut i flere kommuner i løpet av året.