Valg21: Alle vil ha mer kommunesamarbeid

Hele partifloraen på Stortinget fra Rødt til Fremskrittspartiet synes nemlig at interkommunalt samarbeid er en god løsning. Partiene er imidlertid noe uenige om hva som er den beste organiseringen av kommunale tjenester.

Høyre og Fremskrittspartiet er opptatt av at små kommuner med lavt folketall fortsatt bør slå seg sammen for å skape større enheter.

– Det er viktig at kommunene blir store nok til å håndtere primæroppgavene. Kommuneøkonomien er styrket og historisk god etter åtte år med blå regjering. Dette gir kommunene gode muligheter til å styrke tjenestene til innbyggerne, skriver Fremskrittspartiet og fortsetter:

– For de kommunene som har svakest økonomi og som ikke fant noen å slå seg sammen med, så er interkommunalt samarbeid en god løsning.

Høyre støtter Frp og sier at kommunesammenslåingene har gitt større fagmiljøer som gir bedre grunnlag for å rekruttere fagpersoner og gi bedre tjenester til innbyggerne.

– Det er opp til kommunene hvordan de organiseres på best mulig måte, og det er fortsatt mange kommuner som har utfordringer med å rekruttere kompetansen de trenger. Da kan interkommunalt samarbeid være aktuelt.

Både Venstre og KrF støtter opp om kommunereformen de har vært med på, og vil holde fast ved gulrøtter som kan få flere kommuner til å slå seg sammen frivillig. Ingen av dem vil pålegge kommunene å samarbeide, men mener det er all grunn til å oppfordre til mer interkommunalt samarbeid.

– Det er definitivt en løsning dersom kommunene ikke kan levere gode nok tjenester og heller ikke finner det hensiktsmessig å slå seg sammen med naboer, mener KrF.

Senterpartiet og Arbeiderpartiet legger størst vekt på at man må styrke kommunenes økonomi slik at de blir i stand til å levere tjenestene de skal.

– Dette vil sikre velferd, vekst og bosetting i hele landet. Vi holder fast på prinsippet om generalistkommuner, og mener det skal være opp til den enkelte kommune hvordan man sikrer sine innbyggere gode velferdstjenester, skriver Arbeiderpartiet.

Det gir gjenklang hos MDG, SV og Rødt. Sistnevnte mener oppgaver som krever stor grad av samordning bør løses gjennom interkommunalt samarbeid. SV legger på sin side til:

– Vi er positive til mer samarbeid så lenge dette skjer på måter som sikrer åpenhet og demokratisk styring.

Som eneste parti trekker MDG frem miljøaspektet ved interkommunale samarbeid.

– Vi oppfordrer kommuner til å samarbeide, der de vurderer at det er naturlig, om best mulig tjenestetilbud ut fra hensynet til miljø, klima og innbyggere. Vi vil også arbeide for å sikre at regionnivået blir et sterkt folkevalgt nivå, med større ansvar for arealforvaltning, transport og næringsutvikling, skriver MDG.

– Vi skal også bidra til å bygge lokale fagmiljøer, inkubatorer og næringsklynger i distriktene med utgangspunkt i lokale behov og muligheter, og styrke støtten og finansieringen til dette gjennom Siva og Innovasjon Norge. På denne måten styrkes tilbudet om lovpålagte tjenester i kommuner i hele Norge.

Direktør for samfunnskontakt Anna Ljunggren i Samfunnsbedriftene er fornøyd med at det er stor enighet om interkommunalt samarbeid.

– Vi ser jo at partiene har noe ulikt utgangspunkt for hva de mener gir best mulig tjenester, men det er positivt at alle trekker frem interkommunalt samarbeid som en god løsning. Enten førstevalget er kommunesammenslåing eller mer overføring til mindre kommuner, er det viktig at man også innser at det kan være mange gevinster å hente på samarbeid mellom både store og små kommuner, sier Ljunggren.