Uverdig med 10 års venting på jobb!

I et tilsvar til min kronikk, skriver NAV-direktør Cathrine Stavnes i Avisa Nordland at jeg kommer med en rekke påstander. Men disse påstandene er ikke mer merkelige enn at de kommer fra NAV selv. I et møte med meg, bekreftet NAV Nordland at de kommer til å prioritere varig tilrettelagt arbeid i ordinær virksomhet (VTA-O) i 2024, på bekostning av varig tilrettelagt arbeid i skjermet virksomhet (VTA-S). Det er det siste tiltaket som prioriteres i statsbudsjettet.

I det samme møtet sa NAV Nordland at de ønsker å balansere antall plasser i skjermet og ordinær virksomhet, noe som høres tilforlatelig ut som en 50/50-fordeling. Når skjermet sektor – med rette – allerede har 72% av plassene, skulle vel det bety at NAV Nordland har planer om å prioritere VTA-O inntil balansen er opprettet. Med andre ord: Ingen, eller svært få, nye VTA-plasser i skjermet virksomhet i mange år fremover.

Det er viktig at NAV-kontorene ikke er historieløse i forhold til VTA. Dette er et tiltak som kom med ansvarsreformen på 1990-tallet, og hadde som formål å gi tilrettelagte jobber i skjermede og gode arbeidsmiljøer til mennesker som kom fra nedlagte institusjoner. Derfor er psykisk utviklingshemmede og mennesker med stort bistandsbehov en prioritert gruppe for VTA.

Så er spørsmålet om denne målgruppen stemmer overens med de som nå får tilbud om tilrettelagt arbeid i ordinær virksomhet. Ifølge Riksrevisjonens rapport om VTA-O har personer i dette tiltaket i gjennomsnitt én eller to «oppfølginger» fra NAV i året. Det bekrefter at VTA-O blir brukt til langt «sterkere» målgrupper enn de VTA-tiltaket egentlig var tiltenkt.

Jeg registrerer at Cathrine Stavnes sier at det likevel vil bli innvilget VTA-S-plasser inneværende år. Dette er selvsagt gledelig, og vi skal være de første til å både anerkjenne og takke for bidraget. Samtidig håper vi at NAV Nordland tar til seg signalene i statsbudsjettet. Der går det tydelig fram at 60% av de nye plassene skal gå til skjermet virksomhet, mens 40% skal gå til ordinær virksomhet.

Det er uverdig at mennesker må vente i opp til 10 år med å få mulighet til å jobbe, og det blir helt feil når kommuner må kjøpe egne plasser for å kompensere for manglende statlige tiltaksplasser.

Nå har vi snart tilbakelagt halve budsjettåret, og det har ikke kommet en eneste ny VTA-plass i skjermet virksomhet i Nordland. Det må være lov å spørre hva denne forsinkelsen skyldes, hvis det er slik at NAV Nordland hele tiden har hatt planer om å bevilge slike plasser.