Totalberedskapsmeldingen svikter lokalt

Han mener at regjeringen viser en berøringsangst for interkommunale samarbeid når de skal løse krevende beredskapsoppgaver.

– Det er svært overraskende at regjeringen overser rådene fra den kommisjonen de selv nedsatte, sier Brevik.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) la 10. januar fram Totalberedskapsmeldingen. Meldingen staker ut kursen for å styrke den sivile motstandskraften og Norges totalberedskap, og bygger på rapporten som Totalberedskapskommisjonen (NOU 2023:17 «Nå er det alvor – Rustet for en usikker fremtid») leverte i juni 2023.

Samfunnsbedriftene har lest gjennom stortingsmeldingen, og Øivind Brevik reagerer på at den ikke følger opp de klare anbefalingene fra Totalberedskapskommisjonen.

– Totalberedskapsmeldingen gir en god beskrivelse av alvoret og hvordan utfordringene knyttet både til totalforsvaret og beredskap skal håndteres på nasjonalt nivå. Men når man prøver å finne svar på de utfordringene kommisjonen pekte på, ikke minst deres forslag på lokalt og regionalt nivå, er meldingen altfor vag og lite konkret, sier Brevik.

Han sier at det er bra å pålegge kommunene å etablere kommunale beredskapsråd med samarbeid på tvers av offentlig, privat og frivillig sektor i kommunene.

– Men kommunenes egne ressurser og kompetanse påvirkes dessverre i liten grad av et slikt råd. Vi tror at en forsterkningsordning for kommunal krisehåndtering kan bøte på noen av ulempene med at vi har mange små og sårbare kommuner, men det vil fortsatt ikke løse den grunnleggende utfordringen med de kompetanse- og ressursutfordringene vi har med dagens kommunestruktur, sier Brevik.

Totalberedskapskommisjonen ble ledet av tidligere forsvarssjef og Sp-politiker Harald Sunde, og deres omfattende rapport på nesten 600 sider drøftet hele spekteret av trusler og utfordringer som kunne treffe oss i årene som kommer.

– Det var ikke uten grunn at rapporten viet stor plass til kommunene og deres evne til å håndtere kriser, og i verste fall konflikt og krig, sier Brevik.

– Det heter at alle ulykker, kriser og krigshandlinger vil skje i en kommune, og at de også må håndteres der. Derfor var en enstemmig kommisjon tydelig på at de små og mellomstore kommunene ikke hadde kompetanse, ressurser og folk til å håndtere hendelser i hele krisespekteret.

– Forslaget fra kommisjonen var derfor at kommunene i større grad burde samarbeide på tvers av kommunegrensene for å håndtere ulike kriser og ulykker. Men denne anbefalingen er nesten fraværende i totalberedskapsmeldingen fra regjeringen. Det er svært skuffende.

– Hvis regjeringen ikke ønsker å gjøre noe med kommunestrukturen, er de nødt til å være langt tydeligere, og pålegge kommunene å samarbeide på viktige områder som samfunnssikkerhet og beredskap. Dette kan ikke være valgfag, sier Brevik.

Samfunnsbedriftene organiserer alle brann- og redningstjenester i Norge som er interkommunale selskaper.

– Våre medlemmer er levende beviser på at samarbeid på tvers av kommuner gir befolkningen en tryggere hverdag med tjenester av god kvalitet.

– Det er mulig regjeringen tror at samarbeid på tvers av kommunegrenser er en slags sentralisering, og derfor velger å snakke ned disse mulighetene. Men da misforstår de hvordan brann- og redningstjenester opererer lokalt. Økt samarbeid gir ikke sentralisering, men derimot en profesjonalisering av tjenesten. Brannbilene kommer ikke lenger unna folk ved at man samarbeider om brann og beredskap over kommunegrenser.

– Dette skjønte Totalberedskapskommisjonen, og derfor er det utrolig skuffende at regjeringen ikke følger opp dette, sier Brevik.