Grunnpilaren i kommunal beredskap

Totalberedskapsmeldingen er for lite konkret om brann og redning

Fra en øvelse i Trøndelag november 2024. I forgrunnen ser du utrykningsleder Geir Egil Olsen i TBRT. Foto: Camilla Loe-Dahl

Skrevet av:

Camilla Loe-Dahl

Publisert:

16. januar 2025

Brann- og redningsvesenene er en viktig del av totalberedskapen. Likevel får verken denne viktige tjenesten, eller kommunene som driver dem, det løftet som trengs for å møte utfordringene fremover.

Fredag 10. januar ble Totalberedskapsmeldingen «Forberedt på kriser og krig» lagt frem. Dessverre mangler den konkrete tiltak for å styrke brannberedskapen i Norge. Det samme gjelder Justisdepartementets tildelingsbrev til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

Meldingen anerkjenner kommunenes nøkkelrolle i beredskapen, men gir ikke den nødvendige støtten til verken kommunene eller brann- og redningstjenesten. Dette er kritisk, spesielt når utfordringene fremover blir stadig mer komplekse.

Nødetatene bør være til stede overalt

Totalberedskapsmeldingen slår fast at «Samfunnets motstandskraft avhenger av at nødetatene er til stede der hendelser inntreffer» og at «innbyggerne skal ha forutsigbarhet om at de vil bli ivaretatt ved akutte hendelser». Videre fremheves brann- og redningsvesenet som en bærebjelke i samfunnets grunnberedskap og en viktig del av totalforsvaret.

Til tross for dette er vi bekymret over regjeringens uttalelse om at «kommunene kan velge om de vil drifte brann- og redningsvesenet selv eller samarbeide med andre kommuner ...». Dette skaper en logisk brist, spesielt i lys av plikten til å samarbeide «for best mulig utnyttelse av ressurser», jamfør brann- og eksplosjonsvernloven § 15.

Dette er særlig relevant der hvor kommunene ikke klarer å levere brann- og redningstjenester etter lov og forskrift på egen kjøl. Etter vår oppfatning er det en vesentlig forskjell mellom å velge om det er nødvendig å samarbeide og å velge hvordan et interkommunalt samarbeid skal foregå, slik det beskrives i kommuneloven § 17-1.

Hører de ikke på Stortinget?

Regjeringen viser til at «Stortinget [...] har sluttet seg til meldingen» og refererer til justiskomiteens innstilling Meld. St. 16 (2023-2024). Dette kjenner vi oss ikke helt igjen i.

Som vi tidligere har skrevet, har justiskomiteen tydeliggjort og spisset budskapet på en måte som vi savner i tildelingsbrevet til DSB og meldingen. Etter vårt syn har regjeringen i liten grad hensyntatt Stortingets og justiskomiteens presiseringer.

Det er særlig bekymringsfullt når meldingen påstår at «brann- og redningstjenesten er organisert og dimensjonert for å håndtere lokale hendelser». Dette gjenspeiler ikke den reelle situasjonen i mange deler av landet.

Dette er positivt

Vi ønsker også å fremheve flere positive sider ved meldingen:

Regjeringen vil utarbeide en nasjonal ROS-analyse som skal sikre gripbare nasjonale støtteressurser for brann- og redningstjenesten i hele landet.
Brann- og redningsvesenets rolle i Norges totalforsvar skal styrkes ved å klargjøre deres oppgaver i krise og krig.
Regjeringen vil vurdere om DSB skal få en tydeligere rolle som nasjonal brannmyndighet ved store eller samtidige hendelser, der behovet for koordinering er stort.

Vi håper at dette blant annet vil føre til en forskriftsfesting av oppgaveporteføljen lokalt, regionalt og nasjonalt, slik arbeidsgruppen foreslår i DSBs rapport fra juni 2023.

Veien videre

Regjeringen må sikre at tiltakene i Totalberedskapsmeldingen styrker både kommunenes beredskapsevne og brann- og redningstjenesten på en konkret og forpliktende måte. Vi oppfordrer til å bygge på de positive intensjonene som nå er lagt frem, samtidig som svakhetene i meldingen adresseres.

Hele Norge må ha en robust brannberedskap som gir trygghet for alle. Derfor må regjeringen levere på sitt løfte om «nærhet, lokalkunnskap og rask respons i hele landet».