Svakere styring i kommunale oppgavefellesskap

Da endringene i kommuneloven tredde i kraft 1. januar 2020, ble det mulig å opprette kommunale oppgavefellesskap (KO). Organisasjonsformen er ment for kommuner som ønsker å løse enklere tjenesteproduksjon i fellesskap.

Samfunnsbedriftene har flere medlemmer som er organisert som KO, for eksempel innen IKT, friluftsråd og kontrollutvalg. Organisasjonsformen ble etablert som en «enkel inngang» for å etablere interkommunalt samarbeid.

Samfunnsbedriftene jobber mye med rammevilkårene for de ulike organisasjonsformene for interkommunalt samarbeid. Dette gjør vi for å kunne gi råd om hvilke organisasjonsformer kommuner bør velge når de oppretter samarbeid, men også for å foreslå justeringer i lover og regler. Derfor har vi jevnlig kontakt med Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) for å rydde unna uklarheter.

I sommer fikk vi svar fra departementet på spørsmål om kommunenes mulighet for å styre gjennom instruks og opprettelse av styringsorganer i kommunale oppgavefellesskap (KO) og interkommunale politiske råd (IPR). Svaret viser at kommunene har mindre mulighet til innflytelse i eierorganene til disse samarbeidsformene enn de har i IKS og AS.

Departementet slår fast at kommunestyret ikke kan instruere representantskapsmedlemmer i KO og IPR. I tillegg fastslår departementet at representantskapet selv må bestemme om det skal opprettes et styre i KO og IPR, og at dette ikke kan delegeres videre. Departementet understreker at heller ikke eierkommunene kan bestemme i samarbeidsavtalen at det skal opprettes et styre.

Dette mener vi er ødeleggende for god eierstyring. Samfunnsbedriftene er ikke enig i departementets lovforståelse og har gitt uttrykk for dette overfor departementet, men de står fast ved sin tolkning.

Vi mottar flere og flere spørsmål rundt KO og hva som er rammene for denne samarbeidsformen. Vi føler derfor at det er grunn til å opplyse både kommuner og kommunale selskaper om at mulighetene for eierstyring er betydelig dårligere i KO enn i både IKS og AS. Etter vår vurdering kan KO vanskelig anbefales for annet enn mindre samarbeid om enkel tjenesteporoduksjon.

Det er imidlertid flere som forfekter at KO kan brukes i større samarbeid. For eksempel har Maren Gillebo og Svend Boye fra Oslo Economics uttalt til Kommunal Rapport at også brann- og redningstjenester bør organiseres som KO.

Det mener vi er svært uheldig. Hvis et kommunestyre ikke har adgang til å instruere sitt eget representantskapsmedlem til å stemme i flertallets retning i et samarbeid om brann og redning, kan det medføre at medlemmets egne politiske overbevisninger blir avgjørende. Det skaper ikke forutsigbare rammevilkår for selskapet.

Samfunnsbedriftene er opptatt av eierstyring og at kommunene skal være gode, langsiktige og forutsigbare eiere av selskapene sine. For at KO skal være en relevant form for interkommunalt samarbeid, må kommuneloven endres. Kommunestyrene må ha samme mulighet for eierstyring i KO som andre organisasjonsformer. Først etter en slik lovendring vil KO være et aktuelt alternativ der både eierstyring og demokratisk kontroll er ivaretatt.