Strømtiltakene både fremmer og hemmer det grønne skiftet

Det sier direktør Truls Wickholm i Samfunnsbedriftene Energi. Denne uka har han deltatt på en rekke arrangementer under Arendalsuka. Tirsdag var det klart for debatt om regjeringens strømtiltak.

– Vi har vært tydelige på at vi mener regjeringens støtteordning til husholdningene var et nødvendig tiltak for å beskytte forbrukeren og opprettholde tilliten til det grønne skiftet. Vi mener at en slik ordning bør innføres permanent. Vår oppfatning er at dagens ordning funger godt for å beskytte forbrukeren og gir et insentiv til energisparing, sier Wickholm.

Han er ikke like imponert over regjeringen denne høsten.

– Nå skal ordningen endres fra dagens løsning med støtte basert på et månedsnitt til å gjelde time for time. Den endringen har vi vært kritiske til. Vi tror den nye støtteutformingen er feil medisin for å bidra til energieffektivisering og sparing, sier Wickholm.

– Vi har sett det siste året at folk flest har lært seg å bruke apper og spare strøm. Man nå skal man ta bort mulighetene til å være mer prisbevisste. Her synes jeg regjeringen burde ha lyttet mer til bransjen.

Wickholm skryter av nettselskapenes innsats med støtteordningen.

– Nettselskapene fikk oppdraget med håndtering av strømstøtten, som er utenfor deres mandat. Men de har håndtert strømstøtten til toppkarakter. Kostnadene knyttet til håndteringen av strømstøtten burde de fått som direkte midler i stedet for gjennom inntektsrammen, sier han.

Tirsdagens debatt tok utgangspunkt i strømpriskrisen som vi opplevde i 2021 og 2022. Regjeringen iverksatte en rekke tiltak og støtteordninger for å avhjelpe de økende strømprisene.

Blant disse var strømstøtte til husholdningene, energitilskuddsordningen for bedrifter og endring i grunnrenteskatten for å tilrettelegge for langsiktige fastprisavtaler for bedrifter.

I debatten deltok direktør Truls Wickholm i Samfunnsbedriftene Energi, CEO Rolf Barmen i Elmera Group, Frp-nestleder og tidligere energistatsråd Terje Søviknes, professor Anngjerd Pleym ved Institutt for elektrisk energi, NTNU, samt Are Tomasgard, som er ansvarlig for næring, energi og klima i LO.

Høsten 2022 bestemte regjeringens seg for å innføre et høyprisbidrag, øke grunnrenteskatten på vannkraft, og innføre en ny grunnrenteskatt på landbasert vindkraft over natten. Det har møtt kritikk fra bransjen.

– Det er vanskelig å forstå hvorfor fornybar energi skal skattlegges høyere enn fossil energi, sier Truls Wickholm.

Mye markedsmessig usikkerhet i strømmarkedet gjør at nye fornybarinvesteringer har vært vanskelige.

– Samtidig har regjeringens skattemessige tiltak og dårlige prosesser økt den politiske usikkerheten. Det er en uheldig utvikling når Norge trenger mye mer fornybar kraft framover, sier Wickholm.

– Mye usikkerhet gjør at fornybarinvesteringene lar vente på seg. Vi tror at man bør se på nye måter for å gi investorene stabile og langsiktige investeringssignaler.

I løpet av strømpriskrisen kom flere forslag på regjeringens bord. I EU ønsket man markedsreform av hele markedet. I Norge kom flere forslag om makspris, toprissystem og eksportstopp.

– Vi skal også gi litt ros til regjeringen for at de holdt fast på dagens system – og det selv når stormen stod på som verst, sier Wickholm.