Kompensasjon for høye strømpriser:

«Strømavtalen» er inngått – Hva får kundene og hvordan fungerer ordningen?

Høsten og vinterens høye strømpriser har bidratt til å gi olje- og energiminister Marte Mjøs Persen travle dager siden hun tiltrådte. Foto: NTB Kommunikasjon/Statsministerens Kontor

Skrevet av:

Asle Strand

Publisert:

15. desember 2021

Regjeringen presenterte 17. desember den nye sikringsordningen rettet mot husholdninger. Staten skal dekke 55 prosent av ekstraordinært høye strømpriser.

- Som ventet foreligger det nå et flertall bak regjeringens strømpakke. Det er bra for det norske folk, selv om blitt dyrere, slik det gjerne blir når en mindretallregjering må forhandle fram et flertall, sier direktør Cecilie Bjelland i Samfunnsbedriftene Energi.

- Vi er imidlertid skikkelig skuffet over at politikerne pyser ut i forhold til ny nettleie. Etter uvanlig vingling de siste ukene overlater de nå til nettselskapene å fronte en nødvendig og etterspurt omlegging på egenhånd. Ny nettleie er ikke en ny avgift, men en mer rettferdig omfordeling av kostnadene til bruken av nettet.

Den opprinnelige planen var å innføre ny nettleie den 1. januar 2022. Når det nå blir valgfritt å innføre ordningen fra den datoen, skaper det utfordringer for mange nettselskap, blant annet med tanke på innføring og kommunikasjon ut mot strømkundene.

Sikringsordningen

Sikringsordningen som regjeringen og SV nå er enige om, ivaretar brorparten av de målene Samfunnsbedriftene tidligere har argumentert for, og vi ser positivt på ordningen. Og den nye midlertidige strømstønadsloven er nå vedtatt i Stortinget. Samfunnsbedriftene har sendt inn våre synspunkter på saken til Stortinget og OED.

Ordningen er til en viss grad målrettet og bør ivareta alle ønsker om å motivere til fortsatt strømsparing. Forslaget er utformet slik at de aller fleste kundene fortsatt må dekke det meste av regningen selv.

Husholdningene må få trygghet

Det ventes debatt i Stortinget om både basispris, andel som gis som kompensasjon og taket for ordningen. Men gjennom avtalen mellom regjeringen og SV er flertallet nå kommet til enighet.

Samfunnsbedriftene mener det aller viktigste er at husholdningene med umiddelbar virkning, får trygghet for at staten stiller opp når vi er i en helt ekstraordinær situasjon.

Samfunnsbedriftene vil samtidig argumentere for at dette ikke bare bør være en kortsiktig ordning - norske husholdninger fortjener også en langsiktig sikringsordning i et uoversiktlig energilandskap. Men detaljene i den langsiktige ordningen har ingen hast. Erfaringen i vinter bør ligge til grunn i det videre arbeidet med framtidens ordning.

Hovedpunktene i sikringsordningen:

Sikringsordningen gjelder for husholdninger.

Ordningen gjelder for strømforbruk i perioden desember - mars.

Staten skal ta 55 prosent av regninga for det overskytende når kilowattprisen overstiger 70 øre, med utgangspunkt i gjennomsnittlig spotpris (uveid områdepris) for måneden. Staten dekker også mva for overskytende pris.

Ordningen har et tak på 5000 kWh pr måned.

Ordningen administreres av nettselskapene og støtten trekkes fra i den fakturaen som sendes kunden. Selskapene får refundert tilsvarende beløp fra staten.

Fjernvarmekunder skal i praksis få tilsvarende ordning. Kundene vil i støtteperioden kun bli fakturert den prisen strømkundene får som nettokostnad.

Ordningen for borettslag, sameier og aksjeleiligheter med fellesmålt strøm skal etableres raskest mulig, innen utgangen av januar for borettslag og i løpet av første kvartal for øvrige leiligheter.

Husholdninger skal dermed få kompensert for fellesmålt strøm i desember, januar, februar og mars i løpet av første kvartal 2022.

Boliger i blandet kundeforhold privat/næring, eksempelvis landbruk, skal få kompensasjon.

Reguleringsmyndigheten for energi (RME) vil ved månedens slutt publisere priser til bruk for nettselskapene.

Det er beregnet 5,7 milliarder kroner for å kompensere strømkundene gjennom sikringsordningen.

Andre tiltak som er del av «strømavtalen»

Rammetilskuddet til kommunene økes med 200 millioner kroner for å dekke merutgifter til sosialhjelp som følge av høye strømpriser.

Bostøtteordningen utvides slik at rundt 40.000 nye mottakere omfattes. 118 millioner går til bostøtte for desember.

Hva skjer fremover?

Regjeringen ønsker at ordningen trer i kraft før kundene skal faktureres for desember måned. Samfunnsbedriftene håper at ordningen vedtas før nyttår og i tide til at systemendringer kan gjøres før fakturering i januar.

Myndighetene publiserer løpende offisiell info på RMEs hjemmesider.

Sikringsordningen er anslått å støtte husholdningene med ca 5,7 milliarder kroner. I tillegg kommer de andre tiltakene i «strømavtalen», slik at støtten fra staten i sum trolig vil ligge på 9-10 milliarder kroner.

Ta kontakt hvis dere har spørsmål eller innspill til punkter i ordningen som må avklares.