Staten vil ta større del av regningen for bredbåndsutbyggingen

Regjeringen lanserte 22.november at kravet for lokal medfinansiering for å bygge ut bredbånd med statlig støtte bortfaller.

- Fra neste år vil det ikke lenger være et krav om lokal medfinansiering. I enkelte kommuner har innbyggerne måttet vente unødig lenge på raskt bredbånd. Det er viktig at vi har høyt tempo slik at de 85.000 husstandene i landet som mangler tilbud om høyhastighetsnett får et slikt tilbud. Samtidig er det viktig at de kommunene og fylkeskommunene som har mulighet til det, bidrar i spleiselaget, sier digitaliseringsminister Karianne Tung.

Til nå har det vært krav til at kommuner og fylkeskommuner må bidra med med 30 prosent eller mer av den statlige finansieringen til bredbåndsprosjektene.

Det har vært krevende økonomisk for flere kommuner og ført til at bare bruddstykker av områder har fått tilgang til bredbånd. Ved bortfall av kravet kan man tenke mer helhetlig når man bygger ut prosjekter i grisgrendte områder.

- Fjerning av kravet til lokal medfinansiering er et stort steg i riktig retning. Det vil sikre mer bredbånd i distriktene. Kravet har lenge ført til at prosjekter og utbygninger i enkelte kommuner har tatt lenger tid enn nødvendig. Vi er derfor glade for at regjeringen har lyttet til våre innspill, sier Truls Wickholm, direktør for Samfunnsbedriftene Energi.

Bortfall av kravet til medfinansiering vil bidra til realisering av flere prosjekter, men pengepotten i statsbudsjettet står foreløpig fast. Regjeringen har foreslått 400 millioner kroner til bredbåndstilskudd i forslag til statsbudsjett for 2024. Det beløpet skal nå forhandles om i Stortinget.

- Dette tiltaket er bra, men ikke er nok alene. Vi må sikre økte statlige støttemidler til bredbåndsinfrastruktur, slik at vi unngår et digitalt skille mellom bygd og by. Vi håper regjeringen tar med seg dette videre inn budsjettsamtalene, sier Truls Wickholm.