Budsjettforliket som tirsdag ettermiddag ble lagt frem av regjeringspartiene og SV, sier ingen verdens ting om den foreslåtte økningen i grunnrenteskatt for kraftproduksjon eller det varslede høyprisbidraget. Det betyr at regjeringens forslag i budsjettet blir stående.
– Vi hadde nok bare begrensede forhåpninger om at SV skulle få gjennomslag for at grunnrenteskatten skulle økes til 40 eller 42 prosent, og ikke 45 prosent, slik regjeringen har foreslått og som nå vil bli gjeldende. Vi er litt skuffet, men samtidig lettet over at det ikke er kommet ytterligere skatteskjerpelser for fornybarbransjen, kommenterer Cecilie Bjelland, direktør i Samfunnsbedriftene Energi.
Hun vektlegger samtidig at denne økningen i grunnrenteskatten med virkning allerede for året 2022, er svært uheldig med tanke på signaler til fremtidige investorer i fornybar produksjon.
– Vi er heller ikke så overrasket, men likevel skuffet og bekymret over at høyprisbidraget blir innført som planlagt. Dette virker lite gjennomtenkt og minner litt om det samme som skjedde ved innføringen av plastposeavgiften – som også kom uventet og som en kreativ løsning i siste liten, sier Bjelland.
Men det er også positive trekk ved budsjettforliket. Det gjelder ikke minst innføringen av differansekontrakter for hydrogen som kommer i løpet av 2023.
– Det er absolutt positivt at dette er kommet med i budsjettforliket. Vi må ønske velkommen alt som bidrar til økt produksjon, påpeker Bjelland.
Skuffet over bredbånd-saldering
På den annen side er hun tilsvarende skuffet over salderingen av tilskudd til bredbånd på 50 millioner kroner. Allerede i det opprinnelige budsjettet var det satt av betydelig mindre enn hva Samfunnsbedriftene Energi mener er nødvendig.
– Tilgang til god bredbåndstilkobling er nødvendig for flere digitale velferdstjenester. Vi kan ikke tillate at noen står utenfor og at vi får et geografisk digitalt skille. Det kreves minst 1 milliard de neste par årene om Norge skal nå gigabit-ambisjonen innen 2025, sier Bjelland.