Skjerpede avfallskrav vil gi høyere gebyrer

Når produsentene ikke betaler kommunene for jobben med innsamling, havner kostnaden i stedet på et stadig økende avfallsgebyr, skriver Svein Kamfjord i denne kronikken. Foto: Magda Ehlers

Skrevet av:

Svein Kamfjord

Publisert:

15. oktober 2024

Hvis det ikke tas grep nå, og settes miljøkrav til hele verdikjeden, vil landets ordførere få se avfallsgebyr i unødig kraftig vekst framover.

Håndtering av avfall er en sentral del av miljøpolitikken i Norge. For å nå de ambisiøse miljømålene stiller myndighetene strenge krav til kommunene.

Sirkulær økonomi er målet, og ressursene skal kunne brukes igjen og igjen. Kravene om økt materialgjenvinning og for kommunene; økt utsortering av det som kastes, får direkte effekt på avfallsgebyret.

Vi har ikke nok jordkloder til å endre dagens forbrukspraksis, sier FN. Dessuten forsøpler og forsurer vårt forbruk kloden så kraftig at den er på bristepunktet allerede. Derfor er det ikke et alternativ å fortsette som i dag. Det må investeres i nye løsninger, og det raskt.

Miljødirektoratet og andre myndigheter utformer nasjonale forskrifter for forsvarlig avfallshåndtering. Norge følger EU-direktiver som rammedirektivet for avfall, med mål om at minst 65 prosent av husholdningsavfallet skal kunne materialgjenvinnes innen 2035.

Kravene legger press på kommuner og avfallsselskaper til å utvikle stadig nye løsninger for utsortering. Vi må gire om, og det kraftig.

Dette gir høyere gebyrer

Avfallsgebyret er prisen innbyggere betaler for avfallshåndtering. Gebyret avhenger av flere faktorer, og varierer derfor også mellom kommuner. Her er noen elementer:

Kostnader for innsamling, transport og behandling: Investeringer i transportmidler og infrastruktur gir økte kostnader i seg selv. Inntil 2,2 milliarder kroner årlig ble beregnet av Menon, men beregningen ble gjort før krigen i Ukraina. Nå er det dyrere.

Kommunens effektivitet: Det finnes dessverre ikke én best practice-løsning som er best overalt. Norges geografi er mildest talt utfordrende.

Klimautslipp: Internasjonale forpliktelser om reduksjon av klimautslipp øker gebyrene mye, som den særnorske forbrenningsavgiften eksempelvis helt konkret vil bidra til.

Myndighetene forutsetter at det finnes et marked: Økt utsortering har potensial til å redusere gebyrer, men krever samtidig et fungerende marked hvor kommunene får betalt for det de sorterer ut. Nå må oftest kommunene betale for å bli kvitt det utsorterte avfallet. Når inntektsmuligheter ikke eksisterer, sitter man bare igjen med økte kostnader for å sortere ut.

Myndighetene vil fortsette å skjerpe kravene til avfallshåndtering. Av grunner nevnt over, vil dette føre til enda høyere avfallsgebyr for innbyggerne – ikke lavere.

En god dialog mellom kommuner, avfallsselskaper og innbyggere er avgjørende for bærekraftig utvikling. Selv om avfallssystemer blir mer komplekse og vil koste mer, så må innbyggerne bidra til lavere miljøbelastning og redusert ressursbruk ved å bli enda bedre på kildesorteringen i hjemmet.

Det er ikke et alternativ kun å «rydde» oss ut av utfordringene vi står overfor. Vi vil aldri komme helt i mål om ikke myndighetene også endrer regelverk som grunnleggende endrer hele verdikjeden.

Dette kan redusere gebyrer

Punktene under har potensial til å redusere avfallsgebyret med milliarder årlig, og det betyr mye når hver milliard betyr 400 kroner på hvert gebyr.

Skap et marked: Vi har ved flere statsbudsjetter bedt om at det blir dyrere å ta i bruk nye materialer fremfor resirkulerte. Vi har også bedt om at det stilles innblandingskrav til nye produkter.

Investeringer i behandlingsanlegg: Kommunale avfallsaktører får ikke investeringsstøtte fra staten fordi de er offentlige. Dette fører til kraftige gebyrøkninger. Alle som bidrar til utviklingen av en sirkulær økonomi, burde få investeringsstøtte, uavhengig av sektor.

Forurensningsloven: Den særnorske forurensningsloven splitter ansvaret for like typer avfall, mellom kommuner (husholdningsavfall) og næringsliv (plast, papp, papir, mat, glass og metall). Dette er et hinder for både investeringer og et samarbeid mellom offentlige og private aktører.

Produsentansvar: Hele systemet bygger på prinsippet om at forurenser skal betale. Produsentene er definert å være forurenser, og skal betale når det de selger, håndteres som avfall. I dag betaler de altfor lite. Når de ikke betaler kommunene for jobben med innsamling, havner kostnaden i stedet på avfallsgebyret. Å fikse dette kan alene redusere gebyret med 800–1.200 kroner per gebyr.

For å sikre en bærekraftig fremtid må myndighetene stille krav i hele, og ikke bare i deler av verdikjeden. Myndighetskrav og økning av avfallsgebyr henger svært nøye sammen, og tas det ikke grep nå, vil landets ordførere få se avfallsgebyr i unødig kraftig vekst framover.

(Denne kronikken er tidligere publisert i Kommunal Rapport.)