KS-podkast: Fra søppel til ressurs
Skal sirkulærøkonomien forsvinne med traileren ut av Norge?
Svein Kamfjord er direktør for Samfunnsbedriftene Avfall og ressurs. Foto: Jill Johannessen.
Skrevet av:
Nicolay Biørn-Lian
Publisert:
11. oktober 2024
– Ingen står og roper på å ta imot avfallet vi har sortert ut. Tvert om må vi oftest betale for å bli kvitt det. Det sier direktør Svein Kamfjord som nylig var gjest i KS’ podcast «Der livet leves».
– Når vi tar ressurser ut av jorda, så skal vi bruke de ressursene så lenge som mulig i økonomien, sier Svein Kamfjord i Samfunnsbedriftene Avfall og ressurs.
– Vi skal bruke dem igjen og igjen og igjen, helt til vi til slutt enten må forbrenne det, med energigjenvinning, eller deponere det.
Dette er kjernen av sirkulærøkonomi. Og det er målet for videre økonomisk vekst. Men veien dit kan være lang. Det kommer klart frem i intervjuet, blant annet når direktøren blir spurt: Blir det vi kildesorterer faktisk gjenvunnet?
– Både ja og nei. Det som er sortert ut hos kommunene, det blir videresendt til materialgjenvinning. Og da kommer det en ny sortering og da er det en del av det som blir materialgjenvunnet og det andre må forbrennes.
Still krav til produsentene!
Så mer kunne vært gjenvunnet? spør programleder.
– Absolutt! Særlig hvis produsentene hadde laget produkter som er lette å materialgjenvinne, eller som i det hele tatt kan materialgjenvinnes. Det andre er jo selvfølgelig at vi må bli enda bedre på å sortere hjemme.
– Vi har en veldig viktig rolle i sirkulærøkonomien. Det medlemmene våre sorterer ut, det skal jo tilbake til industrien som innsatsfaktor i ny produksjon. Og uten det leddet medlemmene våre representerer, så vil ikke sirkulærøkonomi fungere.
Men dette er utfordrende. Norge og verden har produsert veldig mye skrot, varer som ikke, eller kun vanskelig, lar seg materialgjenvinne, og derfor bare må brennes, forklarer han.
Mye av dette er plast med så mange kjemikalier at det må destrueres så det ikke skal ødelegge produktene i neste omgang.
Vi må skape et marked
Myndighetene har konsentrert seg om å bare regulere den kommunale avfallsbransjen. Resten av verdikjeden – altså næringslivet – henger ikke med.
– Når myndighetene stiller disse krava til våre medlemmer, så forutsetter de at det er et marked der, og det er det ikke.
Det er få produsenter som lager ting som lett kan gjenvinnes. Og det er få som tar det som er sortert ut og bruker det i ny produksjon, mener Kamfjord.
Så hva er det som skal til?
– Man må ta for seg hele verdikjeden for at dette skal fungere. Og nå gjelder det å stille krav til produsentene. Vi har foreslått at man stiller krav til plastprodukter. At du for eksempel må ha 30, 40, eller 50 prosent resirkulert plast inn i nye plastprodukter.
– Da vil det være interessant for produsentene å gjøre det enkelt å materialgjenvinne det. Det ville også være en etterspørsel etter det vi sorterer ut.
Kamfjord peker også på store investeringsbehov, særlig i behandlingsanlegg. Her bør reglene endres så våre medlemmer kan få støtte på linje med private anlegg.
Grønne arbeidsplasser
I tillegg bør forurensningsloven endres slik at vi ikke lenger splitter ansvaret mellom husholdningsavfallet og næringsavfall som ligner. Et lite land som Norge må samle mengdene av likt avfall, slik at det kan behandles i samme anlegg.
– Fordi problemet er jo at hvis man ikke har store nok mengder, så vil man heller ikke investere, og da blir det sendt til et annet land. Så sirkulærøkonomiens mål om også økt verdiskaping og arbeidsplasser, den følger traileren ut av Norge.
I podcasten får du også høre kommunikasjonssjef Marte Brændsrud i Renovasjonsselskapet for Drammensregionen (RFD) fortelle om deres løsning for sortering av ødelagte tekstiler.
Kjetil Bjørklund, fagleder for klima i KS, forteller på sin side om hvordan KS jobber med sirkulærøkonomi.
KS-podkast: Fra søppel til ressurs
Direktør Svein Kamfjord er gjest i den siste utgaven av KS-podcasten «Der livet leves».
Han snakker blant annet om sirkulærøkonomi og rammevilkårene for de kommunale avfallsbedriftene.
Podcasten hører du her
Hold deg oppdatert!
Meld deg på våre nyhetsbrev for å motta siste nytt om politikk, arbeidsliv, juss og møteplasser.
© 2022 Samfunnsbedriftene.
Fakturaadresse
EHF:
Samfunnsbedriftene er registrert i ELMA-registeret med organisasjonsnummer 912868222.
Vi ønsker fortrinnsvis å motta fakturaer i EHF-format.
Dersom dette ikke er mulig, benyttes e-post til følgende adresse: samfb@faktura.poweroffice.net
Besøksadresse
Haakon VIIs gate 9
0161 Oslo
Postadresse
Postboks 1378 Vika
0114 Oslo
Org.nr 912868222