- Positivt at man ser på utfordringene med nettreguleringen

Fredag 11.oktober var Samfunnsbedriftene Energi og bransjen invitert til møte med Energiminister Terje Aasland for å diskutere utfordringer med inntektsrammen.

Samfunnsbedriftene Energi var også glade for å ha med oss to representanter fra våre medlemmer, Bjørg Hvidsten daglig leder for Midtnett og Per Arne Edvardsen konsernleder for Sykkylven Energi og Straumen Nett. Både Bjørg og Per Arne holdt gode innlegg hvor de løftet utfordringen med inntektsrammereguleringen.

Møtet begynte med en innledning fra statsråden, deretter ble ordet gitt til bransjen hvor Direktør for Samfunnsbedriftene Energi Truls Wickholm åpnet med sin innledning.

- Positivt at man vil se på utfordringene med nettreguleringen. Det er helt nødvendig for å sikre at vi får nettet vi trenger i energiomstillingen, sier Truls Wickholm, direktør for Samfunnsbedriftene Energi.

- Vi mener det er mest samfunnsrasjonelle er at nettselskapene må få bygge nettet etter forventet samfunnsutvikling. Nettet kan ikke være i tide om det ikke kommer før etterspørselen, og det går ikke med dagens regelverk. I dag har man regulert selskapene etter både belte og buksesele, sier Wickholm.

Wickholm var klar på at man må gjøre noe med normandelen for å sørge for raskere tilknytninger og bygge nettet i forkant.

- Dagens normandel forsterker insentiv til å bygge minst mulig nett, når vi trenger insentiv til å bygge mer og raskere.

Normandelen er en vekting i inntektsrammen som skal simulere konkurranse for nettselskapene ved at man måles opp de andre selskapene etter noen spesifikke oppgaver. Et vanlig motargument er at om man redusere normandelen, vil selskapene investere for mye.

- Det er frustrerende at noen motstemmer ser ut til å tro at om man lar selskapene ta litt mer risiko, vil nettselskapene ta helt av. Jeg tror ikke de forstår at nettleien og lokalt omdømme er en viktig brems for dårlige investeringer, sier Wickholm.

- Jeg kan ikke huske å ha møtt ett nettselskap som forteller om at de sitter på alt for mye kapasitet. Risikoen er heller omvendt, at vi ikke får nok kapasitet.

Et poeng som Samfunnsbedriftene Energi løftet i møtet er hvordan Europa angriper utfordring med tilstrekkelig strømnett på en helt annen måte.

- I Norge er man fornøyd med å måle tilknytningskøen til strømnettet. Men det gir ikke et fullstendig bilde av situasjonen. I den køen måles ikke industribedriftene som flytter til andre steder, etter beskjeden om ventetid på 10-15 år for kapasitet i strømnettet, sier Wickholm.

EU har lansert en handlingsplan for å sikre at nettet bygges i forkant. I Europa ser man på energiomstillingen som en måte å sikre avkarbonisering og samtidig skape økonomisk vekst gjennom industribygging. Det er umulig uten mer fornybar energi og godt strømnett. Derfor må man ligge foran behovet og etterspørselen fra industrien.

- Europa har sett i sin analyse at uten mer strømnett, klarer man ikke energiomstillingen eller å være økonomisk konkurransedyktige. De legger til rette for «anticipatory investments» slik at strømnettet bygges forkant. Her må Norge følge med, slik at vi beholder vårt konkurransefortrinn for industrien, som er godt strømnett og rimelig strøm. Ellers kan vi potensielt oppleve industridød framover.

Lederen for Reguleringsmyndigheten for Energi (RME), Tore Langset, deltok også på møtet. RME har ansvar for nettreguleringen og er et uavhengig myndighetsorgan som ikke kan instrueres av myndighetene. Både Langset og statsråden var positive til videre dialog for å forstå utfordringen bedre.

Det kom positive signaler om at man vil dykke dypere i problemstillingen for å kartlegge mer gjennom intervjuer med selskapene. Samtidig som man ønsker å fortsette dialogen med bransjen.

I tillegg kom det nyheter om at RME nå jobber med å se på endringer anleggsbidragsregelverket. Det er et tema vi vet mange av våre medlemmer er opptatt av. Utover høsten vil RME jobbe med anleggsbidraget og komme med en oppdatering. På vegne av bransjen vil vi følge denne prosessen tett.