På Sunnmøre tenker de stort om avfall

Selv om det var mellom storm og orkan i kastene, var det heldigvis klarvær da propellflyet tok seg over fjellet mot Mørekysten den 8. november. Målet var å treffe to daglige ledere som er godt i gang med å gjøre nødvendige endringer i sine respektive selskaper.

Møtene med Andrea Øien Sæverud, i Søre Sunnmøre Reinhaldsverk IKS, og Hans Peter Eidseflot, i Volda og Ørsta Reinhaldsverk IKS, ga verdifulle innblikk i vurderingene som nå gjøres over hele landet.

De to pleier et godt naboskap. IKS-ene de leder er på ulike steder i utviklingen av egen bygningsmasse og infrastruktur for å takle fremtidens krav. Men de ser også et økende behov for å samarbeide der de kan.

I jakten på effektiviseringsgevinster var det søkelys på kvalitet og kostnadseffektivitet i levering av tjenestene. Det samme gjaldt tjenester som må utvikles for å møte nye krav til utsortering av flere ulike fraksjoner. Utfordringer med arealer og lokasjon var en gjenganger.

Som på mange andre kanter av landet, jobber de også med utfordringer som: Hvilke scenarier kan utvikle seg med tanke på nye krav? Må man satse enda mer på å samarbeide på tvers av kommuner og gjennom interkommunale samarbeid?

Og i hvilken grad kan man utvide samarbeidet med annet næringsliv – uten å komme i konflikt med lover og regler?

Her har Norge en utfordring. Forurensningsloven deler ansvaret mellom husholdningsavfall på den ene siden, og alt annet lignende avfall på den andre siden. Problemet er at dette er avfall som bør behandles helt likt.

Det gir kommunikasjonsutfordringer helt ned på den enkelte kommune. Innbyggerne møter nemlig mange ulike sorteringsløsninger hver dag, fordi kommunene ikke har ansvaret for avfallet som likner deres eget.

Denne problemstillingen går igjen i hele Norge. Men det var likevel et ekstra gir å oppleve hos sunnmøringene for tiden. Vårt vakre, langstrakte land, der folk bor i hver krok, er åpenbart også en utfordring når effektivitet i tjenestene blir stadig viktigere.

Henting hjemme versus bringeordning – er det til beste for miljøet? En direkte følge er selvsagt at de heller ikke kommer unna behovet for å øke gebyret til innbyggerne i årene som kommer.

Hva man lander på, og om landingen blir stående lenge mellom de sunnmørske alper, er ennå uvisst. Men det står i alle fall ikke på viljen til de to lederne som nå navigerer selskapene mot nye krav og forventninger fra myndigheter, innbyggere og eiere.

Det er bare å ønske lykke til med landingen!