Overgang fra velferdsytelse til arbeid må bli enklere

NAV kunne nylig fortelle at Norge mangler 70.000 arbeidstakere for å få fylt opp ledige stillinger. SSB har antydet at vi om fem år vil mangle 35.000 ansatte bare innen helsesektoren.

Samtidig har vi et raskt økende utenforskap. 660.000 nordmenn i arbeidsfør alder, står nå utenfor arbeidslivet og utdanningssystemet. Av disse vil 60 prosent bli værende i et langvarig utenforskap. 300.000 av dem vil sannsynligvis bli uføretrygdet.

Dette er ikke bærekraftig. Vi er nødt til å ta store og strukturelle grep for å gjøre noe med arbeidskraftmangel og utenforskap.

Norge har 320 arbeidsinkluderingsbedrifter fordelt på 95 prosent av kommunene. De ble etablert som «attføringsbedrifter» på 1960- og 1970-tallet, eller som «vekstbedrifter» på 1990-tallet.

Felles for dem er at de hjelper folk å komme i aktivitet eller arbeid, enten det er uføretrygdede, personer på arbeidsavklaringspenger og sosial stønad, innvandrere, ungdom i utenforskap, sykemeldte, folk med rusutfordringer, eller andre grupper som av ulike grunner står utenfor arbeidslivet.

Det er et stort potensial for å hjelpe flere gjennom disse arbeidsinkluderingsbedriftene, men det krever et tettere samarbeid med NAV og kommunene. Vi må bygge ned silotankegangen og samle ressursene for å snu en negativ trend for arbeidstilhørighet for mange grupper.

Blant de beste tiltakene er arbeidsforberedende trening (AFT) og varig tilrettelagt arbeid (VTA). Disse ordningene burde styrkes i langt større grad enn det regjeringen har lagt opp til i sine budsjetter, senest i revidert nasjonalbudsjett som ble lagt fram nylig.

Samfunnsbedriftene mener det må være et tilbud om AFT i samtlige kommuner, og at alle som har behov får et tilbud om plass i rimelig tid. Det bør være mulig med oppfølging også etter formidling til jobb og skole. Vi vet at 60 prosent faller ut av arbeid etter en tid på grunn av manglende oppfølging. Det må vi gjøre noe med.

VTA må bli en rettighet for alle som både vil og kan jobbe. Ordningen bør omfatte alt fra aktivitet i tilrettelagt virksomhet, tilrettelagt arbeid i ordinær virksomhet og varig oppfølging i ordinært arbeid.

Arbeidsinkluderingsbedrifter har nødvendig kompetanse for å hjelpe folk tilbake i arbeid og aktivitet. Derfor må godkjente arbeidsinkluderingsbedrifter gis anledning til å levere på alle nivåer.

Også dagsenter, arbeidssenter, aktivitetspliktprogram, prosjekter rundt ungt utenforskap og voksenopplæring bør foregå i et kompetansesamarbeid mellom kommunene og arbeidsinkluderingsbedriftene.

Det er sjelden man løser to utfordringer med én satsing, men arbeidsinkluderingsbedrifter er et viktig verktøy i kampen mot både utenforskap og mangel på arbeidskraft.

Regjeringens sosialpolitikk baserer seg på arbeidslinja, der velferdsytelsene skal utformes for å stimulere folk til å arbeide framfor å leve på trygd eller sosialhjelp. Da skulle man tro at det er mye å hente på å gjøre overgangen fra velferdsytelser til arbeid lettere enn det er i dag.