Omfattes din virksomhet av forvaltningsloven?

Utgangspunktet er at forvaltningsloven gjelder for virksomhet som drives av forvaltningsorganer. Motsatt vil virksomhet skilt ut som eget rettssubjekt (for eksempel IKS, AS eller SA) ikke omfattes av forvaltningsloven.

Fullt så enkelt er det likevel ikke der en virksomhet er organisert som eget rettssubjekt, men samtidig har sterk tilknytning til kommunen. Ifølge forvaltningsloven § 1 skal ethvert organ for stat eller kommune regnes som forvaltningsorgan. For disse tilfellene må det foretas en konkret vurdering av det enkelte selskap, uavhengig av selskapsform.

Sentrale momenter for vurderingen vil ellers være hvordan virksomheten er organisert og arten av den virksomhet som drives.

Som utgangspunkt kan det legges til grunn at et aksjeselskap som driver ren næringsvirksomhet vil falle utenfor forvaltningsloven, selv om det skulle være offentlig eid. Motsatt taler mye for at et offentlig eid aksjeselskap som er opprettet for å ivareta sentrale forvaltningsoppgaver, og som i liten grad er utsatt for konkurranse på markedet, vil være et «organ for stat eller kommune» og derfor være omfattet av forvaltningslovens regler.

Dette innebærer at forvaltningsloven vil omfatte selskap som:

Som eksempler på virksomhet som kan være omfattet av forvaltningslovens regler er kommunale kjerneoppgaver som vann og kloakk, renovasjon, drift av institusjoner innen barnevern eller undervisning.

Det er også viktig å merke seg at et privat rettssubjekt etter loven alltid vil regnes som forvaltningsorgan i saker hvor det treffer enkeltvedtak eller utferdiger forskrift.

En virksomhet opprettet av offentlige organer i samarbeid vil vanligvis være omfattet av både offentlighetsloven og forvaltningsloven. Som eksempel på slikt samarbeid kan nevnes andelslag eller sameier (med kommunale eiere).

Interkommunale selskap vil være egne rettssubjekter på samme måte som aksjeselskaper, og må vurderes på samme måte.

Det er i vurderingen naturlig å sen hen til selskapsavtalen. Spesielt vil formålsbestemmelsen for selskapet være av interesse. Videre vil bestemmelser som sier noe om selskapets selvstendighet eller mangel på dette være av interesse.

Der det interkommunale selskapet i hovedsak driver regulær næringsvirksomhet vil utgangspunktet være at det ikke er omfattet av forvaltningsloven. Motsatt, der selskapets hovedoppgave er forvaltningsvirksomhet som er en kommunal oppgave er det gode grunner til det omfattes av forvaltningslovens regler.

Ofte vil den den vanskeligste vurderingen være de tilfellene der virksomheten består av både næringsvirksomhet og forvaltningsvirksomhet eller der virksomheten driver næringsvirksomhet uten profittmotiv, gjerne med aktiv kommunalpolitiske styring og der målsetningen med virksomheten er av samfunnsmessig karakter.

For disse tilfellene vil graden av næringsvirksomhet og forvaltningsvirksomhet stå sentralt i vurderingen. Det må også vurderes hvor sterk organisasjonen er knyttet opp til kommunen og i hvilken grad det utøves politisk styring. Dersom virksomheten er satt til å forvalte et rettslig eller faktisk monopol taler dette for at virksomheten er underlagt forvaltningslovens regler.

Det er viktig å merke seg at et privat rettssubjekt etter loven alltid vil regnes som forvaltningsorgan i saker hvor det treffer enkeltvedtak eller utferdiger forskrift.

Det kan som hovedregel legges til grunn at de fleste kommunale serviceytelser som drives av interkommunale selskap, vil være omfattet av loven.