Høring om kjønnsbalanse i ledelsen av selskaper

Nye krav til kjønnsbalanse får begrensede konsekvenser for kommunale selskaper

De fleste kommunalt eide selskaper er allerede er omfattet av krav til kjønnsbalanse i styrene. Derfor blir de i begrenset grad påvirket at et nytt forslag om bedre kjønnsbalanse i ledelsen av norske selskaper.

Samfunnsbedriftene har avgitt høringssvar til forslag fra Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) om bedre kjønnsbalanse i ledelsen i norske selskaper.

NFD foreslår å lovfeste krav til et minimumsantall av hvert kjønn i styrene i en avgrenset gruppe aksjeselskaper, stiftelser, boligbyggelag og samvirkeforetak.

Det foreslås at kravene til kjønnsbalanse ikke bare skal gjelder de faste styremedlemmene, men også skal gjelde for varamedlemmer til styret og til ansattvalgte styremedlemmer i de samme virksomhetene.

Støtter målet

Etter forslaget skal kravene til kjønnsbalanse utløses der virksomhetene er av en viss størrelse, og NFD legger til grunn at man må finne terskler som gjør at de selskapene som har en vesentlig innvirkning på samfunnet i form av inntekter eller årsverk, blir omfattet.

Samfunnsbedriftene støtter målet om bedre kjønnsbalanse og generell likestilling i forvaltningen og i næringslivet. Kjønnsbalanse i styrer og ledelse i norske selskaper er særlig viktig der selskapene har en påvirkningskraft og inngår som en del av maktstrukturene i samfunnet.

Samtidig viser vi i høringssvaret vårt til at de fleste kommunalt eide selskaper allerede er omfattet av krav til kjønnsbalanse i styrene, herunder alle IKS og alle AS med en kommunal eierandel på minst 2/3. Forslagene fra NFD vil i praksis derfor ikke medføre de store endringene for denne gruppen virksomheter.

Enkel kontroll

Samfunnsbedriftene mener for øvrig at alle regler med krav til kjønnsbalanse bør innrettes slik at både etterlevelse og kontroll blir enklest mulig.

I denne sammenhengen bør departementet vurdere nærmere rimeligheten av de alvorlige selskapsrettslige konsekvensene som beskrives i høringsnotatet ved manglende lovoppfyllelse av kravene til riktig kjønnsbalanse i styret.

Videre mener vi at forslaget om innføring av en ny hjemmel i likestillings- og diskrimineringsloven for en sertifiseringsordning for mangfoldsledelse bør kunne avvente til man ser effekten av reglene for aktivitets- og redegjørelsesplikt (ARP) over tid.

Last ned høringssvaret

Les mer om

Arbeidsliv og juss

#kjønnsbalanse

#mangfold

Elen Schmedling Gimnæs

Advokat

482 87 550

Send en e-post