Veileder om akutthjelp
Ny akutthjelperveileder på plass, men vær obs på snubletråder
Bildet er fra en øvelse. Foto: Vestfold interkommunale brannvesen IKS
Skrevet av:
Øistein Gjølberg Karlsen
Publisert:
6. desember 2023
En ny veileder om akutthjelperordningen har virkning fra 1. desember 2023. Akutthjelperordningen skal kunne benyttes som bistand til kommunenes og helseforetakenes akuttmedisinske tjenester.
Arbeidet med å få på plass en akutthjelperveileder startet i 2017, og har underveis blitt utfordret av både en pandemi og noen skjær i sjøen. Den 1. desember i år kunne Helsedirektoratet endelig lansere ordningen som en nasjonal veileder, med virkning fra samme dato.
– Vi i Samfunnsbedriftene brann og redning har vært tilhengere av å få på plass en bedre regulering av hvilke oppgaver tjenesten skal bistå med på helseområdet, sier direktør Øistein Gjølberg Karlsen i Samfunnsbedriftene Brann og redning.
– Ikke minst er det viktig å få på plass en avgrensing av hvilke helseoppgaver brann ikke skal utføre, samt en finansieringsordning, slik at en eventuell innsats kan godtgjøres.
Frivillig og avtalebasert
Da akutthjelperordningen er frivillig, blir opp til den enkelte kommune og brann- og redningstjeneste å inngå avtaler med det stedlige regionale helseforetaket om akutthjelp.
– Samfunnsbedriftene Brann og redning har hele tiden påpekt at slike avtaler må inngås mellom kommunene og helseforetakene. Etter vårt syn er det ikke brann- og redningstjenesten, men kommunene som er avtalepart her, da de jo eier brann- og redningstjenesten.
Kommunene har et eget selvstendig akuttmedisinsk ansvar og vil derfor være en naturlig avtalepart på dette området. Det må være opp til den enkelte kommune om man bruker eget helsepersonell, brann og redning eller frivillige, som for eksempel Røde Kors hjelpekorps, til å utføre akuttmedisinsk bistand.
– Vi har derfor bedt om at det kun er kommunen og helseforetaket som er avtaleparter i Helsedirektoratets forslag til avtalemal for akutthjelperordningen, og ikke det enkelte brann- og redningsvesen.
Avgrensing på helsebistand
Veilederen tar mål av seg til å regulere hvilke hendelser som brann- og redningstjenesten skal bistå med i den akuttmedisinske kjeden. Det har fram til nå vært et uregulert område.
Brann- og redningstjenesten har vært kalt ut på hele spekteret av oppgaver fra rus og psykiatri, hjerte- og karlidelser, løfte- og bæreoppdrag og rene førstehjelpsoppdrag knyttet til blødninger, hjertestans, bevisstløshet og nedkjøling.
Samfunnsbedriftene Brann og redning har vært med i arbeidet siden oppstart i 2017.
– Vi har etter beste evne forsøkt å representere meningsmangfoldet innen brann og redning knyttet til bistand på helseområdet, både i kommunene og mot de regionale helseforetakene som styrer ambulansetjenesten, sier Gjølberg Karlsen.
Meningene om bistand til helse er delte rundt omkring i Brann-Norge. Det er størst enighet om at brann og redning bør bistå der hvor de kan utgjøre en reell forskjell med tanke på å redde liv, som for eksempel med hjertestarter ved hjertestans.
– Vi registrerer en større skepsis inn mot oppdrag hvor brann og redning hverken har egnet utstyr eller kompetanse. Eksempler kan være psykiatri og en del andre somatiske sykdomstilstander.
Utfordringer med ordningen
Samfunnsbedriftene brann og redning har underveis påpekt en del utfordringer som det var viktig å løse før veilederen ble lansert. Dette er de viktigste vi jobbet med:
- Veilederen avgrenser oppgaver på helseområdet til de som brann og redning kan bistå på for å utgjøre en reell forskjell. Veilederen peker på fire aktuelle hendelser som ordningen håndterer: blødninger, hjertestans, bevisstløshet og nedkjøling. Utfordringen er at veilederen også åpner for at brann og redning kan bistå på andre helseutfordringer hvis det skulle være behov, og da kan vi risikere at veilederen ikke bidrar til å endre dagens praksis, hvor brann blir utalarmert på alle typer helseoppgaver.
- Opplæring av personell og utgifter til forbruksmateriell, skal, slik det er beskrevet, dekkes av oppdragsgiver, det vil si helseforetak og/eller kommune. Det er derimot en mye større usikkerhet knyttet til hvordan lønnsutgifter til øvelser og utrykninger skal fordeles mellom partene i avtalen.
- Brann- og redningspersonell vil være dekket av Norsk pasientskadeerstatning (NPE) i den grad utalarmeringen skjer fra AMK (113) til 110. Når brann og redning eksempelvis er første nødetat på en trafikkulykke og må gi akutt førstehjelp, er de ikke dekket av NPE. Denne erstatningsmessige utfordringen må etter vårt syn løses.
Hvilken status vil de brann- og redningstjenester som IKKE blir en del av en akutthjelperordning få, med hensyn til den akuttmedisinske kjeden?
– Verken veilederen eller Helsedirektoratet sier noe om hvilken status de som ikke velger å inngå slike avtaler skal ha med tanke på utalarmering for helseoppdrag.
Veilederen skal revideres
Helsedirektoratet har signalisert at akutthjelperveilederen bør revideres jevnlig, gjerne årlig. Det er derfor viktig at Brann-Norge samler erfaringer, både med å delta i ordningen og ikke minst erfaringene med å IKKE delta i denne ordningen.
– Hvis vi etter ett år opplever at det er «business as usual», og at brann og redning kalles ut på hele spekteret av helseoppgaver, uavhengig av om man har en akutthjelperavtale i bunn eller ikke, må dette adresseres, sier Gjølberg Karlsen.
Brann og redning sin bistand på helseoppgaver vil også være et tema, som med stor grad av sannsynlighet, vil bli drøftet i den kommende stortingsmeldingen om brann og redning.
Akutthjelperordningen
Med kort responstid og lokal tilstedeværelse er brann og redning ofte første nødetat på et åsted.
Mannskaper fra brann og redning får derfor stadig flere helserelaterte oppdrag.
Det er nå lansert en veileder om hvordan man kan regulere og avgrense denne bistanden.
Ordningen er frivillig, og det må inngås avtaler om akutthjelp lokalt.
Samfunnsbedriftene Brann og redning har bidratt inn i arbeidet med å utarbeide veilederen.
Du finner den på Helsedirektoratets nettside:
Veileder om akutthjelperordningen
Hold deg oppdatert!
Meld deg på våre nyhetsbrev for å motta siste nytt om politikk, arbeidsliv, juss og møteplasser.
© 2022 Samfunnsbedriftene.
Fakturaadresse
EHF:
Samfunnsbedriftene er registrert i ELMA-registeret med organisasjonsnummer 912868222.
Vi ønsker fortrinnsvis å motta fakturaer i EHF-format.
Dersom dette ikke er mulig, benyttes e-post til følgende adresse: samfb@faktura.poweroffice.net
Besøksadresse
Haakon VIIs gate 9
0161 Oslo
Postadresse
Postboks 1378 Vika
0114 Oslo
Org.nr 912868222