Samfunnsbedriftenes bærekraftundersøkelse viser at norske havner er svært opptatt av bærekraft. Det er et godt utgangspunkt for å skape et mer bærekraftig transportsystem. Men havnene møter utfordringer.
Om lag halvparten av havnene som har svart på undersøkelsen oppgir at de har en tydelig bærekraftstrategi, som er en betydelig større andel enn gjennomsnittet blant medlemmene i Samfunnsbedriftene. Dette gjenspeiler seg også i at mer enn halvparten av havnene jobber målrettet mot et eller flere bærekraftsmål. Havnene har stort fokus på innovasjon, samarbeid og miljø.
- For at havnene skal lykkes med bærekraftige løsninger, ikke minst å øke godsoverføring fra vei til sjø, er det avgjørende med et godt samarbeid mellom de ulike partene i transportkjeden, sier Kjell-Olav Gammelsæter, direktør i Norske Havner.
Figuren viser at 93 prosent av havnene vektlegger at partnerskap og samarbeid er viktig for at de skal nå sine bærekraftsmål.
Figuren viser at 93 prosent av havnene vektlegger at partnerskap og samarbeid er viktig for at de skal nå sine bærekraftsmål.
Havnene peker på mangel på menneskelige ressurser og mangel på teknisk kompetanse/indikatorer/verktøy som de to største utfordringene for å gjennomføre bærekraftsinnsatsen. I tillegg er havnene bekymret for økonomisk lønnsomhet og etterspørsel.
Nye grønne arbeidsplasser - må ha havnene med på laget
I Hurdalsplattformen skriver regjeringen at de vil bruke klimakrisen til å utvikle nye grønne eksportarbeidsplasser. Dette konkretiseres blant annet ved målsettingen med 50 prosent vekst i fastlandsindustrien innen 2030.
Gammelsæter er opptatt av at skal regjeringen lykkes med sin grønne industri- og eksportsatsing, så må havnene også utvikle sine transporttilbud.
- Det blir ikke ny grønn grønn industrivekst uten en grønn transportvekst. En tradisjonell transportvekst vil bare øke utslippene. En kan derfor ikke planlegge for denne industriveksten uten også å planlegge for en grønn transportvekst, sier Gammelsæter.
Følgende hovedfunn trekkes frem for norske havner
STRATEGI
Halvparten av havnene oppgir at de har en tydelig bærekrafsstrategi og jobber målrettet mot et eller flere bærekraftsmål. Mer enn én av tre sier at de jobber med dette i svært stor grad.
65 prosent sier at bærekraft er innlemmet i deres overordnede strategi.
70 prosent av havnene oppgir at de jobber med FNs bærekraftsmål i stor/noen grad, som tyder på at dette er et viktig rammeverk som setter egen virksomhet inn i en større sammenheng for bærekraftig utvikling.
De fleste havnene oppgir at alle de tre dimensjonene av bærekraft, den sosiale, klima/miljø og økonomisk bærekraft er like viktige.
For havnene er det å utforske nye forretningsmuligheter, tiltrekke og holde på ansatte og sikre tilgang på kapital og finansiering viktige drivere for bærekraftsarbeidet.
GJENNOMFØRING
Havnene skiller seg ut ved at de i mye større grad er opptatt av EUs taksonomi og grønne lån enn gjennomsnittet (43 versus 14 prosent).
90 prosent av havnene jobber med bærekraftstiltak knyttet til den daglige driften av anlegg/fasiliteter, innkjøp/leverandører og transport/logistikk i stor/noen grad, som er langt over gjennomsnittet.
Mer enn 90 prosent jobber med sirkulær økonomi; bare avfall jobber mer med dette.
Nær 60 prosent sier de jobber med miljøsertifisering i stor/noen grad.
Om lag 80 prosent oppgir at de jobber med innovasjon/utvikling for å bli mer bærekraftige.
Halvparten oppgir at de jobber med åpenhetsloven; 29 prosent i stor grad.
Om lag 80 prosent oppgir at de jobber med kjønn, mangfold og inkludering.
MULIGHETER
Samarbeid/partnerskap veier tungt på vektskåla til havnene, både med nabokommuner og mellom ulike sektorer. Ni av ti havner oppgir at samarbeid mellom ulike sektorer er viktig, mens syv av ti oppgir at samarbeid mellom kommuner er viktig for at de skal nå sine bærekraftsmål.
Mer enn 90 prosent mener at innovasjon er viktig for å nå bærekraftsmål bedriften setter seg.
UTFORDRINGER
Havnene peker på mangel på menneskelige ressurser og mangel på teknisk kompetanse/indikatorer/verktøy som de to største utfordringene for å gjennomføre bærekraftsinnsatsen. I tillegg er havnene bekymret for økonomisk lønnsomhet/etterspørsel.
Det viktigste bidraget fra myndighetene for at havnevirksomhetene skal få gjennomført bærekraftsinnsatsen er helt klart investeringsstøtte.
ORGANISERING OG KULTUR
Ifølge undersøkelsen er bærekraft best forankret i havnevirksomhetene, der nesten 80 prosent oppgir at bærekraft er forankret i ledelsen.
Havnene er også den bransjen som oppgir å ha størst støtte blant eierne, med 65 prosent.
Halvparten av havnene gir uttrykk for at ansatte er godt motiverte til å jobbe med bærekraft. 36 prosent oppgir at de har tilstrekkelig arbeidskapasitet og ressurser til å jobbe med bærekraft, som er en langt større andel enn i de øvrige bransjene.
Bare 14 prosent oppgir at de har tilstrekkelig med metoder/verktøy innen bærekraft.
To av tre havnevirksomheter angir at de har tilgang til nettverk og bærekraftsinitiativ.
43 prosent av havnene opplever at de har tydelige nasjonale retningslinjer, som er vesentlig høyere enn for de øvrige bransjene.
To av de 14 havnene som har svart på undersøkelsen oppgir at de har fulltidsansatte i en bærekraftsrolle.
FREMDRIFTSMÅLING
For alle bransjer er bærekraftsrapportering som et styringsverktøy mangelvare, og det er et stort forbedringspotensial på bruken av bærekraftsindikatorer.
er en undersøkelse som Samfunnsbedriftene har gjennomført blant sine medlemmer. Målet er å finne ut hvordan de jobber med bærekraft, og hvilke utfordringer og muligheter dette arbeidet gir. Undersøkelsen ble sendt til daglige ledere i virksomhetene, som i all hovedsak valgte å svare selv. 29 prosent av medlemsmassen svarte på undersøkelsen. Avfallsselskap utgjør 26 prosent av respondentene (av totalt 139 svar). Dette betyr at 33 prosent av avfallsmedlemmene har svart på undersøkelsen.