Norgespris betyr mer jobb for nettselskapene

Regjeringen ønsker ro rundt strømprisen og har nå lagt frem forslaget om Norgespris for å skape forutsigbarhet for forbrukerne. Det er positivt at regjeringen ønsker å skape ro rundt strømprisen, spesielt med tanke på de høye og varierende prisene vi har opplevd. Samtidig ser vi at ordningen vil gi nettselskapene et betydelig merarbeid.

Forslagene fra regjeringen inneholder mye positivt, men vi er samtidig bekymret for den økte belastningen som legges på nettselskapene, ettersom det er de som må håndtere denne finansieringsordningen.

Vi må regne med at pågangen fra kundene vil øke betydelig for nettselskapene som jo i stor grad har rigget ned bemanningen rettet mot sluttkunder etter innføring av klart skille mellom kommersiell og monopolbasert virksomhet.

- Nettselskapene vil ha kostnader knyttet til både utvikling og vedlikehold av systemer for å administrere Norgespris, samt økte utgifter til kundehåndtering. Dette kan medføre en økonomisk risiko, spesielt når kunder misligholder betalinger. Selv om ekstrakostnader for nettselskapene kan hentes inn over nettleien, tror vi ikke dette er tilstrekkelig, sier påtroppende direktør i Samfunnsbedriftene Energi, Mona Adolfsen i en første kommentar.

Samfunnsbedriftene Energi vil invitere våre medlemmer til et informasjonsmøte med energiminister Terje Aasland der det også vil være mulig å stille spørsmål direkte til statsråden. Vi kommer tilbake med nærmere informasjon om dette.

Husholdningene må fortsatt ha en strømavtale med en kraftleverandør, og nettselskapene står for avregning og inn- og utbetalinger. Det er fortsatt noe uklart hvordan selve innretningen og fordelingen mellom nettselskap og strømleverandør vil bli. Når kunden må inngå avtale med både nettselskap og strømleverandør, kan det oppstå forvirring og administrativt merarbeid.

Det er helt nødvendig at det legges til rette for en ordning som fortsatt stimulerer til sparing.

Samfunnsbedriftene Energi mener derfor det er positivt at man legger opp til et volumtak både for husholdninger og fritidsboliger. I høringen som er sendt ut, ønsker departementet å få en vurdering på om volumbegrensningen for privatboliger bør settes til 3000, 4000 eller 5000 kWh. På fritidsboliger ønsker de å sette grensen på 500, 1000 eller 1500 kWh.

- For å ivareta best mulige sparingsintensiver, mener vi det er viktig å sette volumbegrensningen lavest mulig – spesielt for fritidsboliger. Gjerne også for husholdninger. Uansett tenker vi det er viktig at det er det samme taket for strømstøtte og fastprisavtaler. Dette vil bidra til å opprettholde insentiver til energisparing og energieffektivisering, sier Adolfsen.

Vi ser frem til å delta i høringen og bidra med våre innspill for å sikre at mindre og mellomstore nettselskaper får de beste mulighetene til å håndtere de nye kravene og fortsatt kunne levere stabile og pålitelige tjenester til sine kunder.

Høringsfristen er 21. april, og selve høringsteksten finner du her.