Nettselskapene må kompenseres

Det var ikke de store energipolitiske overraskelsene som dukket opp i revidert nasjonalbudsjett (RNB) for 2022, som ble lansert 12. mai.

Samfunnsbedriftene energi leverte torsdag 19. mai våre innspill til Finanskomitéen om RNB 2022. I vårt innspill har vi støttet en videreføring av strømstøtteordningen som er forlenget fram til mars 2023. Vi oppfordret regjeringen til å begynne arbeidet med å utarbeide permanente mekanismer som sikrer folk i ekstremsituasjoner - som dagens situasjon. Samfunnsbedriftene pekte videre på at strømstøtteordningen burde utvides til også å omfatte mindre næringsvirksomheter. Dette kunne for eksempel avgrenses til virksomheter med et årlig forbruk under 100 000 kWh.

I tillegg tok vi opp nettselskapenes kostnader for innføring og drift av strømstøtten. Det er satt av 6 millioner kroner til OED for å evaluere, utrede og følge opp situasjonen i kraftmarkedet, herunder støtteordningene som er innført som følge av de de ekstraordinære strømprisene, situasjonen i kraftmarkedet og arbeidet med Energikommisjonen.

Samfunnsbedriftene merker seg dette, samtidig som vi og andre organisasjoner har tatt opp direkte dekning av nettselskapenes kostnader. Dette er foreløpig ikke imøtekommet, ei heller avsatt midler til. Tvert imot er det så langt vist til inntektsrammemodellen, der selskapene på sikt vil få dekket sin kostnader knyttet til håndtering av ordningen. Vi finner det naturlig at også selskapene får dekket sine ekstrakostnader ved innføring og oppfølgning av ordningen, på samme måte som departementet nå blir kompensert.

- Vi oppfatter det ikke som rimelig at staten skal få dekket sine egne utgifter for innføringen av strømstøtteordningen uten at også nettselskapene får midler til dekning av deres kostander, sier Cecillie Bjelland, direktør for Samfunnsbedriftene Energi

Regjeringen foreslår tilleggsbevilgninger på til sammen 10 millioner kroner for å øke myndighetenes kunnskap og kapasitet til å analysere kraftmarkedet og energisystemene. De skal blant annet se på hvordan endringene i kraftmarkedene rundt oss og vår tilknytning til disse markedene. påvirker norsk kraftforsyning.

Av den totale summen går 4 millioner kroner til NVE til utvikling av ny kraftmarkedsmodell og økt analysekapasitet. Ny kraftmarkedsmodell er nødvendig for å kunne levere analyser og beslutningsunderlag av tilstrekkelig kvalitet på viktige områder. Utviklingen av ny kraftmarkedsmodell vil være et samarbeidsprosjekt mellom NVE, Statkraft og Statnett.

Høye strømpriser har gitt økt informasjonsbehov om strømavtaler. Derfor foreslår regjeringen å bevilge fem millioner kroner til videreutvikling av strømprisportalen strømpris.no.

I portalen skal det nå også utarbeides en tjeneste der fastprisavtaler med spotprisavtaler kan sammenlignes.

Elektrifiseringsprosjekter på sokkelen vil bli vurdert fra sak til sak, og må ta hensyn til konsekvensene for kraftsystemet og tilgangen på rimelig fornybar kraft for andre næringer og husholdninger.

Med denne presiseringen i årets RNB, viser regjeringen at de følger opp den linjen Samfunnsbedriftene tidligere har lagt seg på, nemlig at det ikke bør være en blancofullmakt til elektrifisering av sokkelen med kraft fra land. Konsekvensene og tillatelser må vurderes fra prosjekt til prosjekt.

Fritak for elavgift for egenprodusert fornybar kraft, skulle komme i 2022. Nå blir den utsatt. Det gis hellers ingen signaler om at regjeringen vil redusere elavgiften utover de kuttene de har gjort tidligere.

Det vises til at inntektene fra grunnrenteskatt på vannkraft anslås til 17,2 milliarder kroner i 2021 og i størrelsesorden 25 milliarder kroner så langt i 2022. Inntektene bokføres året etter. Provenyanslaget for 2021 er basert på gjennomsnittlig systempris på om lag 63/kWh. I provenyanslaget for 2022 er det lagt til grunn en gjennomsnittlig systempris på om lag 89 øre/kWh. Anslaget er basert på historiske kraftpriser og terminpriser per 28. mars 2022.

Regjeringen understreker at det er stor usikkerhet knyttet til prisene fremover, og mye kan tyde på at det kan bli betydelig høyere pris enn antatt.

Dagen før regjeringen la frem revidert statsbudsjett, presenterte statsminister Jonas Gahr Støre en ambisiøs plan med klare mål om havvindutbygging frem mot 2040. Denne saken er omtalt her. Havvind-satsing fra regjeringen - Samfunnsbedriftene

I revidert budsjett gjentas det at regjeringen foreslår tilleggsbevilgninger på til sammen 70 millioner kroner til utredninger og grunnundersøkelser i områdene Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord for å komme raskere i gang med å bygge ut havvind i Norge.

Borgarting lagmannsrett avsa 11. oktober 2021 en dom om utskriving av eiendomsskatt på grunn under kraftlinjer. Dette oppfatter regjeringen som svært uheldig og vil i løpet av 2022 sende et lovforslag på høring.

– Regjeringen mener det er feil å flytte skattebyrden til folk som tilfeldigvis har hytte, bolig eller eiendom på grunn hvor det er satt opp en kraftlinje, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum.

Ettersom ny regjering er på plass har årets reviderte budsjett fått oppmerksomhet som om det skulle vært et statsbudsjett som var fremlagt.

Men det er fortsatt et revidert budsjett og det er nok også årsaken til at en del viktige saker ikke er nevnt.

Med tydelig retning i Hurdalsplattformen hadde vi imidlertid håp om at regjeringen ville benyttet anledning til en noe større utjevning av nettleien, og omtalt nærmere konsekvenser for grunnrenten, et tema som nå skal komme på høring.

Samfunnsbedriftene hadde også gjerne sett at det kom noe rundt forskuttering av utbygging av nett og noe om energieffektivisering, det siste også som antydet i forkant av fremleggelsen av RNB.

Vi har imidlertid forventninger om at disse sakene vil være inkludert i nasjonalbudsjettet for 2023 når det legges frem i oktober.