– NAV er blitt en velferdselefant

NAV har opplevd en betydelig vekst i antall ansatte de siste årene. Etaten kjøper i langt mindre grad tjenester fra eksterne leverandører, og påtar seg i større grad helhetsansvar for alt som har med arbeidsinkludering og integrering å gjøre.

– Denne veksten fører til bekymring hos arbeidsinkluderingsbedriftene og deres eierkommuner, sier Rune Kvare, som er fagsjef for arbeidsinkludering i Samfunnsbedriftene.

– NAV har passert 22.000 ansatte. Hvis vi deler antallet flatt utover Norges, blir det snaut 1.500 ansatte per fylke eller 62 ansatte per kommune.

– Vi vet selvsagt at fylkene og kommunene har forskjellig størrelse, men dette setter det i perspektiv. 1.400 av de ansatte i NAV har en lederposisjon, og 528 av disse har en lønn på over en million kroner. I 2020 var det «bare» 119 ledere som tjente over en million kroner, sier Kvarme.

En av følgene ved NAVs vekst og at de gjør stadig mer av oppgaver selv, er at de også vurderer kvaliteten på egen virksomhet.

– De kommunalt eide arbeidsinkluderingsbedriftene er til sammenligning pålagt ekstern kvalitetssikring og kontroll. Det skjer både gjennom ekstern revisjon fra NAV, og ved bruk av kvalitetssikringsverktøy som ISO og Equass.

– Samfunnsbedriftene mener det er viktig at NAV kan dokumentere effekten av sine tiltak, og disse vurderingene kan de ikke gjøre selv. Det er problematisk at NAV både evaluerer seg selv og samtidig eier det meste av forskning på området, sier Kvarme.

Han forteller at Riksrevisjonen gjentatte ganger har påpekt at det mangler evalueringer og oppfølging av tiltakene som NAV utfører i egen regi.

Rune Kvarme mener det er bekymringsfullt at NAV stadig blir mer sentralisert og topptungt. Han peker på at de blir kritisert for manglende vilje og evne til å lytte til arbeidsinkluderingsbedrifter og kommunene i forvaltning og fordeling av lokale arbeidsmarkedstiltak.

– Lokale aktører har verdifull innsikt og erfaring som kan bidra til å forbedre NAVs tjenester og lokale prioriteringer, men denne kunnskapen blir oversett. Dette kan føre til ineffektiv tiltaksbruk som ikke treffer lokale utfordringer og muligheter, sier han.

Såkalte «jobbeksperter» utgjør en stor del av veksten i antall NAV-ansatte de siste årene.

– Dessverre hører vi ofte om uheldige møter mellom disse jobbekspertene og NAVs brukere. Det finnes selvsagt mange dyktige og erfarne rådgivere i NAV, men det er betimelig å spørre hvor NAV finner alle disse ekspertene, og om de har den kompetanse som kreves innen arbeidsinkludering, sier Kvarme.

Han sier at NAV stiller store krav til dokumenterbar bakgrunn, kompetanse og erfaring hos de ansatte i arbeidsinkluderingsbedriftene de kjøper tjenester fra.

– Da burde NAV selv tåle en gjennomlysing av sine jobbeksperter.

Rune Kvarme sier at sykefraværet blant NAV-ansatte er mye høyere enn gjennomsnittet i samfunnet. Ifølge årsrapport fra 2023 er det totale sykefraværet blant NAV-ansatte 8,8 prosent, noe som er over et prosentpoeng høyere enn i 2019, og godt over det nasjonale sykefraværet på 6,7 prosent.

– Hva sier det om NAV? Det er nærliggende å tro at det store sykefraværet kan skyldes stor arbeidsbelastning. Andre årsaker kan være manglende kompetanse og arbeidserfaring, eller utrygghet hos de ansatte i en raskt ekspanderende organisasjon.

– Kanskje NAV har påtatt seg for mange oppgaver? spør Kvarme.

Den voldsomme personalveksten i NAV de siste årene er begrunnet i et ønske om å gjøre mer av arbeidsinkluderingsarbeidet selv.

– Det har hatt sin pris både for ansatte og brukere. Vi mener erfaringene så langt skriker etter en grundig gjennomgang og kritisk analyse av denne virksomheten. 

Han mener at NAV må ha et tettere og mere offensivt samarbeid med allerede etablerte strukturer, i stedet for at de skal gjøre alt sammen i egen regi.

– Et mer operativt og utviklingsfokusert samarbeid med arbeidsinkluderingsbedriftene og deres eiere (kommuner og fylkeskommuner) vil være langt mer effektiv bruk av offentlige midler enn å øke ansettelsestakten i et allerede alt for omfangsrikt NAV, sier Kvarme.