Energikommisjonen har satt ambisiøse og tydelig mål for kraftproduksjon og energisparing innen 2030. Den er imidlertid langt i fra like tydelig på hvordan disse skal nås.
For måloppnåelse mener Samfunnsbedriftene Energi at det kreves en tydelig omlegging av dagens politikk. Vi kommer tilbake til konkrete innspill for dette.
Generelt er Samfunnsbedriftene Energi fornøyde med retningen, og at vi har fått gjennomslag for flere av våre innspill som å:
- gjennomgå nettreguleringen på alle nettnivåer
- forenkle konsesjonsprosesser og øke bruk av «fast track»
- etablere kriterier for prioritert tilknytning
- gi nettselskapene anledning til å redusere kravet til N-1
- opprette nasjonalt kompetansesenter innen energi, til støtte for kommunene
Trenger et taktskifte
Samfunnsbedriftene Energi er helt enige med kommisjonen i at det er behov for et taktskifte, og at det må komme raskt.
Det er et uomtvistelig faktum at kraftforbruket vil øke kraftig frem mot 2030, selv om det er usikkert hvor stor økningen vil bli. Det må derfor settes inn tiltak for energisparing, men ikke minst legges til rette for at kraftproduksjonen kan øke raskt i årene fremover.
Energikommisjonen har satt som mål å nå 40 TWh ny kraftproduksjon og 20 TWh i energisparing, for å kunne dekke opp forventet forbruk og samtidig ha noe kraftoverskudd innen 2030.
Det er et ambisiøst mål som vil bli krevende å nå, men det er nødvendig for å nå de nasjonale mål vi har satt for fornybarsamfunnet.
Må ha tydelig plan
Vi savner imidlertid en enda tydeligere plan på hvordan og hvor vi skal få ulik fornybar produksjon på plass, sammen med en forsering av nettutbygging.
Dette påpeker vi i punktet om nasjonal energiplan. Man må tørre å ta konkrete valg. Det forventer vi at regjeringen og Stortinget nå vil følge opp.
Dette er oppsummert hvilke punkter vi har spilt inn til Olje- og energidepartementet i forbindelse med rapporten til Energikommisjonen:
Kommisjonen selv nevner behov for en helhetlig plan for energieffektivisering og rapportering til Stortinget om utvikling i landene rundt. I tillegg har Statnett lagt frem sine områdeplaner, samt at det finnes en rekke andre planer for både produksjon, nett og forbruk. Dette må sees i sammenheng og vi foreslår derfor en nasjonal energiplan.
Vi har i dag en rekke kjente flaskehalser i nettet og det mangler mye overføringskapasitet i forhold til forventet framtidig forbruk. Skal vi få alt på plass før 2030, må nettselskapene få muligheter og incentiver til å forsere nettutbyggingen.
Vi trenger økt kraftproduksjon og det bør tilrettelegges for alle aktuelle typer produksjon selv om det ikke er åpenbart i dag hva som vil være den beste løsningen på lang sikt. Myndighetene må være forutsigbare på rammebetingelser, både når det gjelder skatt, eventuelle subsidier og utbyggingsmuligheter. Dette inkluderer også tilstrekkelig betaling til kommuner for de byrdene som innbyggerne der får som følge av kraftutbygging.
Det må sikres tilstrekkelig saksbehandlingskapasitet, samt rutiner for raskest mulig behandling av alle søknader. Kriterier for prioritering av kunder må også på plass.
Utviklingen bør så langt det er mulig være markedsstyrt.