Museskritt i riktig retning for norsk havvind

Dette er positivt og noe vi har ventet på. Det er likevel slik at vi hadde håpet at de hadde turt å ta større steg og at det hadde gått enda raskere.

Regjeringen legger til rette for å realisere første fase i Sørlige Nordsjø II, der det kan bygges ut 1500 MW bunnfast vindkraft. Det er forventet at det vil gi rundt 7 TWh, kraft som vil skal føres direkte til land i Norge. I neste fase vil regjeringen, ifølge olje- og energiminister Marte Mjøs Persen, se på de resterende 1500 MW i dette området, og hvordan denne kapasiteten kan kobles til nettet.

Regjeringen går dermed bort fra hybridkabler i første runde, men åpner opp for dette videre i prosessen. At hybridkablene legges til side for å komme i gang, er også hva Samfunnsbedriftene har forslått for regjeringen, og som vi imøteser.

Også ved en fremtidig utbygging av Utsira Nord på 1500 MW er planlagt med overføring direkte til Norge, ifølge finansminister Trygve Slagsvold Vedum.

Nå vil regjeringen gjennomføre en utredning av ulike nettløsninger for vindkraft til havs og hvilke effekter dette vil ha på kraftsystemet. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) skal gjennomføre utredningen sammen med Statnett. Fristen her er satt til 1. oktober ifølge energiministeren.

Regjeringen har også oversendt til NVE oppdrag om å identifisere nye områder til havs som kan egne seg for havvind. Dette arbeidet vil ifølge statsminister Jonas Gahr Støre gå parallelt med at første fase for Sørlige Nordsjø II settes i gang.

Allerede i dag, onsdag, sender olje- og energidepartementet på høring forslag til inndeling i utlysingsområde for både Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II. Her ønsker departementet innspill på eventuelle justeringer av områdene og hvilke områder som er best egnet. Høringsfrist er 29. april.

På dagens pressekonferanse ble det opplyst at regjeringen holder fast på at auksjon skal være hovedmodell for tildeling av arealer i de to områdene. Statsministeren påpekte at når auksjonen på første 1500 MW, så vil kriteriene ligge på plass, slik at aktørene vet hva de skal by på. Forutsetningen vil imidlertid være en kabel direkte til land og ikke en hybridkabel, som eventuelt vil måtte komme senere.

Flere, også aktuelle aktører som har vist sin interesse for utbygging, har påpekt at det vil bli krevende å finne lønnsomhet i prosjektene uten hybridkabler. Dette er imidlertid nå en politisk villet beslutning, ifølge Vedum. Det støtter vi i Samfunnsbedriftene.

Det positive at de legger til side hybridkabler. Vi etterlyser derimot en bedre avklaring på «contract of difference», dersom det er et alternativ å få til den nødvendige finansieringen uten hybridkabler. Det er etter vår mening viktig at oljeindustrien tar sin del av regningen for dette og at ikke kostnadene blir sendt direkte til forbrukerne i form av høye strømpriser og høyere nettleie.

Finansministeren fikk under pressekonferansen flere spørsmål om hvor mye regjeringen så for seg at de måtte legge inn i subsidier når de nå velger bort hybridkabler. Vedum ville ikke svare på dette og viste kun til at kostnadene ville bli klare når auksjonsmodellen er klar. Men også det tar altså tid og skal nå utredes, med forventning om å ha en auksjonsmodell klar i løpet av året.

Det første bidraget fra havvind håper regjeringen å ha på plass i slutten av 2020-tallet. Det er lang tid med tanke på dagens strømpriser og analysene som foreligger om at vi allerede om få år vil ha betydelig behov for ny kraft.